Verdidebatt

Klem noen som gruer seg til jul

Kjære julenissen. Det eneste jeg ønsker meg, er en klem. En lang klem. Og at noen er glad i meg.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.
Da jeg var liten, gledet jeg meg til jul. Hver dag i desember var en ny luke med sjokolade og morsomme aktiviteter på skolen. Alt ledet frem mot den 24., som nok dessverre handlet mer om gaver og godteri enn om fred på jord og håp for menneskeheten.
Etter hvert lærte jeg at lykke ikke består av gaver, glansengler og marsipangriser. Jeg fikk mye fint og var takknemlig. Men det jeg ønsket meg mer, var at foreldrene mine skulle være glad i hverandre. Og i meg.
Selvfølgelig var de glad i meg. Og de kranglet ikke mer på julaften enn de gjorde resten av året. Men «lykkelig familie»-leken var mer slitsom hver gang samfunnsnormene tilsa at lykkenivået skulle økes. Da jeg var 16, fant jeg en genial fluktrute i veldedighetsarrangementer; Gjør julekvelden hyggelig for dem som ikke har noen å feire sammen med...
Jeg vet jeg skuffet foreldrene mine. Jeg har skuffet dem siden, år etter år. De ønsket seg en lykkelig familie. Det gjorde jeg også, men jeg orket ikke leke.
Det var aldri fyllebråk hjemme. Og foreldrene mine tilhører de 50% hvis ekteskap ikke går i oppløsning. De var glad i meg. Men når de ikke var glad i hverandre, var det vanskelig å tro det. De kranglet stadig. Jeg måtte megle. Jeg måtte trøste. Jeg fikk kjeft og måtte gå på puter.
Fra jeg var tenåring, var det én ting jeg ønsket meg mer enn noe annet: en klem. Jeg ønsket meg en voksen som var glad i meg, trøstet meg og støttet meg – slik at det ble lettere å være i min egen familie.
I årenes løp har jeg fått mange fine gaver og marsipangriser. Men julenissen ga meg aldri det jeg ønsket meg mest...
Jeg gleder meg ikke til jul. Tross venner, familie og grei inntekt, vil jeg helst å forbigå alt i stillhet. Som sykepleier fant jeg en ny fluktrute. Jeg melder meg gjerne til å jobbe. Jeg vet jeg skuffer foreldrene mine, men jeg orker ikke leke.
Nylig leste jeg noe som viste at det jeg ønsket meg som liten, var sant: Lykke finnes i mellommenneskelig nærhet og omsorg. Forskning har nemlig vist at en god klem (gjerne over 20 sek) utløser hormoner som gir opplevelse av glede og velvære. Så enkelt. Og dessuten gratis.

Kjære julenissen. Jeg skulle ønske alle mennesker forstod at lykke ikke består i gaver, glitter og marsipangriser. Jeg skulle ønske de forstod at ulykkelighet og indre smerte ikke nødvendigvis skyldes mangel på disse tingene. Jeg skulle ønske de forstod verdien av en klem.

Mine foreldre støtter min åpenhet i dette innlegget. Åpenheten har hjulpet oss videre, og i år skal vi feire julen sammen.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt