Verdidebatt

Åpen folkekirke faller ikke LHBT i ryggen

Det er feil å hevde at ved å utnevne Ivar Braut som ny biskop har en “falt alle LHBT-ere i ryggen”.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.
Halvor Moxnes skriver i VL 14. desember at Åpen folkekirkes (ÅF) representanter i Kirkerådet (KR) som stemte på Ivar Braut som ny biskop i Stavanger har ”sviktet plattformen de var valgt på (…) og har falt i ryggen alle LHBT-personer som lenge har følt seg sviktet av kirken, og som nå med rette hadde grunn til å vente at deres situasjon skulle bli trygget.” Det er ikke korrekt.
Hvem som stemte på hvilken kandidat er unntatt offentlighet ifølge tilsettingsreglementet i Den norske kirke, så jeg vil svare som leder av organisasjonen de er valgt inn for. 
Jeg forstår at både Moxnes og andre er skuffet over utnevnelsen. Som Moxnes, tok mange det for gitt at ÅFs representanter i Kirkerådet skulle støtte Torstein Lalim. Han var også min foretrukne kandidat. Men vi må akseptere og respektere at flertallet av Kirkerådet og flere av Åpen folkekirkes representanter har gjort en helhetlig vurdering og konkludert annerledes. De har valgt den biskopen de mener er den Stavanger trenger nå. 
ÅF gikk til valg på å skape en rausere og mer mangfoldig kirke. Vi har vært tydelige på at det skal være lov å være uenige om teologiske spørsmål. Det betyr at vi også må kunne støtte eller tilsette folk som ikke følger ÅFs plattform. I bispedømmerådene vil vi også være med på å tilsette prester og proster med en annen profil enn vår. I valgene på kirkemøtet støttet ÅF-folk også kandidater med annen profil, blant andre nettopp Ivar Braut.
Samtidig må det være hovedregelen at ÅF bidrar til at bispekandidater med vår teologiske profil blir valgt. Det er slik vi får videreutviklet Den norske kirke som en åpen folkekirke. Ved denne utnevnelsen var Åpen folkekirkes representanter uenige om hva som var riktig. Organisasjonen vår står i en spenning og det har vi gjort helt siden starten. Dette er selvsagt utfordrende, men det ville vært overraskende hvis alle tenkte likt. I så stor grad som mulig skal vi opptre og oppleves som én samstemt Åpen folkekirke. Men noen ganger vil det ikke det mulig. For vi er en demokratisk organisasjon, og hver enkelt representant har ansvar for å finne ut hva den tenker er riktig å gjøre. Det må en komme fram i dialog med styret og resten av Åpen folkekirke, med bispedømmet en kommer fra, samt med kirken og samfunnet forøvrig.
Selv om han ikke var min eller mange ÅF-eres favoritt, tror jeg Ivar Braut kan bli en god biskop i Den norske kirke. Han har beveget seg langt i sitt forhold til LHBTere og har sagt at forpliktende samliv mellom to av samme kjønn lar seg forene med kristen tro. Dessuten var han en av dem som jobbet sammen med Åpen folkekirke for å få så stort flertall for vigselsvedtaket på Kirkemøtet (KM) i april. Han vil kunne bidra til å dempe motstand mot KM-vedtaket. Derfor er det feil av Moxnes å hevde at ved å utnevne han som ny biskop har en “falt alle LHBT-ere i ryggen”.
Det stemmer at det en begrenset periode vil være et flertall mot vigsel av likekjønnede par i bispemøtet (BM). Men alle biskopene stemte faktisk for vigselsvedtaket på KM i april, og et enstemmig bispemøte har ingen merknader til forslaget som skal behandles på KM i januar. Alle biskopene anerkjenner dermed at det skal vedtas en liturgi som gjør at lesbiske og homofile endelig skal få forplikte seg og feire kjærligheten sin i sin lokale kirke. At Braut, som også stemte for at det skal utarbeides ny vigselsliturgi, nå blir biskop, endrer ingen ting for realiseringen av ny liturgi. Om det mot formodning likevel skulle vise seg å bli uenighet mellom KM og BM, er det av avgjørende forholdstallet i læresaker i BM dessuten 2/3, ikke alminnelig flertall, jfr. KMs forretningsorden § 2-4.
Bispemøtets sammensetning er selvsagt viktig, og for å sikre utviklingen av Den norske kirke som en åpen folkekirke både må og vil det framover selvsagt utnevnes biskoper som står på Åpen folkekirkes plattform. Den muligheten får vi allerede i 2017.
Åpen folkekirke deler Halvor Moxnes´ sterke engasjement for LHBT i Den norske kirke, og kommer framover til å løfte forståelsen for og kunnskapen om kjønn og seksualitet i hele kirken. Vi kan love at arbeidet mot diskriminering vil fortsette med full styrke i årene som kommer. Resultatene av det arbeidet ønsker vi å bli målt på når denne valgperioden er over i 2019.

Av Gard Sandaker-Nielsen, leder av Åpen folkekirke

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt