Verdidebatt

Som Keynes, så Trump?

Borgerskapets ideologiske splittelser – sånn rent fundamentalt sett.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.
 

 Etter at den vestlige produksjonskrisa satte inn i 2007, er borgerlig økonomi-teori (grunnlaget for hele klassens vranglære) blitt stadig tydeligere splittet i en "nyliberalistisk" og en "keynesiansk" retning. Katastrofene i global økonomi har ledet bitre, såkalte venstreorienterte, tilhengere av kapitalismen til å ville gjenopplive teoriene til J.M. Keynes (1883-1946).

 
Men samtidig har marxister og andre sosialister forsøkt å roe sinnene. De (vi, forhåpentligvis) har påpekt at keynesianske løsninger har vært forbundet med de facto krigsforberedelser og farlige, positive holdninger til korporative og fascistiske ordninger. På tross av all mulig dokumentasjon av dette, har det norske småborgerlige venstre konsekvent unnlatt å ta opp problemene. Et instruktivt eksempel er den holdningen til Keynes som bevegelsen (andelslaget) "Manifest" kunngjorde for et par år siden: I et NTL-fagblad hevdet dens økonom Lars Gunnesdal at Manifest bare ventet på at en nasjon ville utvikle en keynesiansk politikk, slik at andre kunne følge på.
 
Verden har nå, i seleksjonen av Donald Trump til foresatt for USA, fått en  tronpretendent i saken. Riktignok er det uklart om investeringsprogrammene hans er ment som statsutgifter eller som utlegg fra kapitalister som får investeringspenger gjennom skattebonus fra staten. Men uansett om det er falsk eller sann keynesianisme det er tale om: Trump-juntaen tror på det uansett, og stillingen er nå at oppslutningen om Keynes i den vestlige verden er blitt så spesiell at enhver sosialist må ønske å få hans ideer drøftet seriøst. Ikke minst gjelder dette dagens politiske aspekter.
 
Hva mener de ellers så ivrige debattantene på den selv-selekterte “venstresida”, såsom Rødt og Manifest med flere? Mer spesielt kan en stille spørsmålet til enkelte som har opptrådt på Verdidebatt med påstander om at positive virkninger av Keynes-programmer
er blitt bevist historisk. For slikt er åpenbart feilaktig, med mindre man regner med at utbruddet (1939-1941) av siste verdensskrig ikke hadde noe å gjøre med keynesianske framstøt fra kapitalistiske staters side.
 

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt