Øyvind Holmstad

191    696

Plast, et miljøproblem

Naturmaterialer har nedbrytere som produserer motsvarende enzymer, for slik å tilbakeføre organisk materiale til jorden, til nytte for nye generasjoner planter og dyr. Syntetiske materialer mangler disse hjelperne, derfor kiler de seg fast overalt i økosystemet, og truer til slutt med å blokkere selve livshjulet.

Publisert: 16. des 2016 / 11903 visninger.

Prøver fra Nordsjøen viser at mengden av små plastpartikler på rundt 20 mikrometer, er tredoblet siden 1970-tallet. Forsøk med planktonspisende dyr viste at de åt disse partiklene, som om de var plankton. Tanken på at plastplankton har blitt en del av ”økosystemet”, er urovekkende. Innbakt i komplekset er behovet for hjelpestoffer i nesten alle plastprodukter, til brannbegrensning, bløtgjøring, UV-stabilisering med mer, mest kjent er ftalater og bromerte flammehemmere. Andre miljøgifter absorberes av plaststoffet, og kan kanskje frigjøres i fordøyelsen til dyrene som spiser dem. Overflata til såkalte ”nurdles”, som kan minne om fiskeegg, inneholder opp til 1000000 ganger mer av stoffer som PCB og DDE, enn i vannet omkring.

På "yttersida" av Lofoten

I Stillehavet sirkulerer 100 millioner tonn avfall i to store havstrømmer, hvorav 90 % er plastskrot. Den amerikanske havforskeren Charles Moore frykter at denne flytende fyllinga vil dobles det neste tiåret. Hvert år tar plastsøppel livet av mer enn en million sjøfugl og 100000 sjøpattedyr, med store lidelser for dyrene. Omkring 10 % av all plast som produseres, dvs. ca 26 millioner tonn per år, ender opp i havene. Dessverre viser det seg at en tilsvarende plastansamling er å finne også i Atlanterhavet.

Industrialiserte land har delvis fungerende gjenvinningsordninger for plast, men pga. alle hjelpestoffene er det i praksis urealistisk å tilbakeføre returplast til avanserte plastprodukter.  Det skjer en såkalt ”downcycling” til produkter av stadig lavere kvalitet, i siste instans til plastposer og forbrenning. Kun 5 % av plasten gjenvinnes på verdensbasis, mye av dette fraktes først til India og Kina. Herdeplast har irreversible tverrbindinger og kan ikke gjenvinnes.

Det fokuseres mye på plastposer og flaskepant, og dette er vel og bra. Noe det ikke reflekteres like mye over, er at boligene våre er som store plastposer å regne. Hvert år bygges det inn ca. 250 000 tonn plast i norske bygninger, noe som representerer en framtidig klimabombe på 0,5 megatonn CO2. På toppen kommer et utslipp på 1 – 4 kg CO2 pr kg produsert plast. I perioden fra 1970 til i dag har forbruket i nybygg mer enn doblet seg, fra 10 til 25 kg per kvadratmeter. Bruksområdene utvides stadig og omfatter varmeisolasjon, vinduer, dører, fukt- og dampsperrer, golvbelegg (vinyl og syntetisk gummi), taktekking, listverk, tapeter, lakk, maling, sparkel, lim, fugematerialer, takrenner, solfangere, elrør- og brytere, kabelisolering, vannrør, avløpsrør, drensledninger etc. Plast og kjemikalier basert på fossile råstoffer inngår også med betydelig omfang som hjelpestoffer i andre materialer, blant annet i alle laminater og som limstoff i mineralull, limtre (godt alternativ til stål og betong), MDF- og sponplater.

På denne måten blir ca. 25 % av all plast som produseres, benyttet i byggebransjen, der de store volumene utgjøres av belegg med 30 %, lim og fugematerialer 25 %, maling og sparkel med 10 %. Plast som benyttes til emballering av byggprodukter er ikke medregnet.

Verstingplasten PVC (Polyvinylklorid) nærmer seg en total årsproduksjon på 40 millioner tonn, hvorav vel halvparten benyttes i bygg. PVC er et miljøproblem under produksjon og ved avfallshåndteringen, da en får dannet klorerte forurensere som dioksiner og PCB.

Paradokset er at i dag er kunnskapen om det økologiske huset større enn noen gang. Men i motsetning til før, da denne kunnskapen var nedfelt i kulturen, finnes den nå i enkelte fagmiljøer. I Romania, der jordhuset var dominerende, kunne selv et barn klassifisere egnetheten til jorda. Heldigvis kommer nye produkter og løsninger, som kan erstatte de fleste plastbaserte produkter. Problemet er at for hvert nytt naturlig produkt kommer det tusen syntetiske, slik at de gode alternativene blir borte i jungelen. Men ofte er de tradisjonelle materialene og teknikkene de beste. Som økologisk linoleum til gulvbelegg, trefiber til isolasjon, kalklut og linoljeemulsjoner til overflatebehandling.

Byggeskummet, dette kjemiske heksebrygget, brukes overalt. Så enkelt, så raskt, byggebransjens nye tryllemiddel. Polyuretanskum inneholder en rekke stoffer, avhengig av produsent og krav. Verst er isocyanater, som er av de sterkeste allergener som finnes. For sensitive personer kan reaksjoner trigges ved så lave doser som 0,14 µg/m3. Når det eldes avgis aminer, som er slimhinneirriterende. Også emisjoner av bromerte flammehemmere er registrert. Ved brann avgis flere gasser, bl.a. blåsyredamp. Hvorfor ikke gå tilbake til god, gammeldags dyttestry, evt. dyppet i linolje?

Ved markisolering kan økosystemet spares for betydelige mengder plast, ved å bytte ut polystyren med trykksterke matter av steinull, skumglass, lettklinker, etc.

Store mengder styrofoam-plater går med til nytt VA-anlegg i Øverskreien på Toten. Dette kunne med fordel vært erstattet med trykksterke matter av steinull.

Wikimedia.

Hver jul og bursdag, nye plastleker fyller opp rommet til guttepjokken. Der han ”svømmer” i plastprodukter, nesten som fattiggutten som bader i plastskrot i ei bakevje på Filippinene.  Likheten er slående, forskjellene enorme. Men i det minste har smårollingen ved Smokey Mountain den lille gleden av å selv reparere en kassert leke, eller å sette sammen en ny av gammelt skrot. Nesten som den gang menneskebarna laget sine egne leker av kongler og trepinner.

Kretsløp, en sluttet sirkel, kjernen i begrepet bærekraft. Tenk organisk!

 

Videre lesning:




Bildekk er et større miljøproblem enn vi trodde

ET SIKKERT OG FARLIG VÅRTEGN

Frykter mer plast enn fisk i havet

Plast truer barns helse

Se opp for disse plastkulene

Fant plastposer i Framstredet

Why is the world's biggest landfill in the Pacific Ocean

Synthetic Sea

Synthetic Sea - Plastic in the open Ocean

Fishing for pollution in the Atlantic

Oceanic 'Garbage Patch' Not Nearly as Big as Portrayed in Media

Simple Homemade Toys

Menneskenes tidsalder. En dokumentar fra BBC forteller om hvordan plastsedimenter på havbunnen en dag vil bli til framtidas fjell, og bære vitnesbyrd om den geologiske perioden antropocen, eller menneskenes tidsalder.

Bioplastics: Are They the Solution?

Unngå skrubbekrem i fiskegratengen

Plastics are Forever

9 av 10 havhester har plast i magen

Hvor mye plast havner i havet?

Søppelbølgen som dreper

Skal rydde verdenshavene for søppel: – Har sjøsatt 100 meter lang prototype

Skal finne ut hvor skadelig mikroplast er

Derfor spiser sjøfugler plast

Miljøsvin på barnerommet

Forskere advarer mot kunstig juletre

Min tapte tidsalder

 

Artikkelen er publisert i Nationen den 16.11.2009.

Les hos Naturkonservativ.

5 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #51

Øyvind Holmstad

191 innlegg  696 kommentarer

Havstrøm i Stillehavet inneholder opptil 16 ganger mer plast enn tidligere antatt

Publisert 6 måneder siden
2 liker  
Svar
Kommentar #52
Kommentar #53

Øyvind Holmstad

191 innlegg  696 kommentarer

Selde garden og har brukt ein halv million på å rydda plast i havet

Publisert 5 måneder siden

En helt utrolig fyr som lever som han lærer!

https://www.nrk.no/sognogfjordane/selde-garden-og-har-brukt-ein-halv-million-pa-a-rydda-plast-i-havet-1.13999359

Men man blir liksom så oppgitt når myndighetene går foran med et slikt dårlig eksempel, og bevisst graver kubikkmetervis av plast ned i biosfæren. Prøvde å få kommunen min til å erstatte alle disse lassene med styrofon fra Finland med glasopor fra Fredrikstad, men ble møtt med raseri og avvisning!

Illustrasjonsbilder fra Wikimedia.

Så litt fra NRK-Line:

https://www.nrk.no/livsstil/nrk-line-fant-fugl-full-av-plast-1.13958985

1 liker  
Svar
Kommentar #54

Øyvind Holmstad

191 innlegg  696 kommentarer

Forskere oppdaget enzym som «spiser plast»

Publisert 5 måneder siden
1 liker  
Svar
Kommentar #55

Øyvind Holmstad

191 innlegg  696 kommentarer

Besøkte «skrekkens øy»: – Den verste plastforureininga vi har sett

Publisert 5 måneder siden
Svar
Kommentar #56

Øyvind Holmstad

191 innlegg  696 kommentarer

Nordmenn er plastsvin!

Publisert 5 måneder siden

https://www.nrk.no/norge/ingen-i-norge-har-ansvar-for-sopla-til-havs-1.14017608

"I motsetning til det mange tror, kommer hoveddelen av plastavfallet i sjøen i Norge fra nettopp Norge.

Nesten 50 prosent av avfallet på norske strender som avfallsrådgivningsselskapet Mepex har analysert, stammer fra norsk skips- og fiskerinæring.

Også det meste av det resterende avfallet som Mepex har analysert har norsk opphav.

En ny FN-rapport viser at så mye som 80 prosent av søppelet i de nordlige havområdene stammer fra skipsfart.

Kystverket, Sjøfartsdirektoratet og Fiskeri- og kystdepartementet anslår at det dumpes over 34.000 tonn søppel i norsk økonomisk sone årlig."

2 liker  
Svar
Kommentar #57

Øyvind Holmstad

191 innlegg  696 kommentarer

Masse mikroplast funnet i isprøver fra Arktis

Publisert 5 måneder siden

https://forskning.no/forurensning-klima/2018/04/fant-massevis-av-mikroplast-i-isprover-fra-arktis

"Blant annet nylon, syntetisk gummi, polyester og isopor dukket opp i isen."

Altså klesbransjen, bilbransjen og anleggsbransjen. Man ser jo hvordan isoporen ligger og flyter rundt på anleggsområdene, hvor den graves ned og graves opp, og det er jo ikke det spor miljøvennlig med elektriske biler så lenge de fortsetter å kjøre rundt på syntetiske dekk. Børnere er viktige bidragsytere til mikroplast, men de store mengdene kommer naturligvis fra hverdagsbilisten. Men selv om man går er man en bidragsyter, og jeg merker at det er jo utrolig hvor raskt de syntetiske gummisålene slites ned på nye sko. For ikke å snakke om de ufattelige mengdene av slippers som ender opp i havet på Filippinene: 

http://permaliv.blogspot.no/2017/08/slippers-in-sand.html


Når det gjelder polyester og nylon vet alle at dette kommer fra klesindustrien gjennom vaskemaskinene, da renseanleggene ikke klarer å filtrere vekk disse mikrofibrene. Så dette må tas med filtre i selve vaskemaskina. Imidlertid bør man angripe problemet ved kilden, og forby syntetisk fiber i klær. Å oppheve forbudet mot dyrking av hamp i Norge vil være et viktig steg: 

http://permaliv.blogspot.no/2011/03/hamp-framtidas-materiale.html

2 liker  
Svar
Kommentar #58

Øyvind Holmstad

191 innlegg  696 kommentarer

I plastens bakgård

Publisert 5 måneder siden

Kinesisk dokumentar: https://tv.nrk.no/program/KOID20002118/i-plastens-bakgaard

 

Originaltittel: Plastic China

2 liker  
Svar
Kommentar #59

Marianne Solli

16 innlegg  1469 kommentarer

Publisert 5 måneder siden

Så denne ... helt forferdelig.

1 liker  
Svar
Kommentar #60

Øyvind Holmstad

191 innlegg  696 kommentarer

Fotballspillere drar med seg 65 tonn gummi fra banen hvert år

Publisert 4 måneder siden

https://forskning.no/2018/05/fotballspillere-drar-med-seg-65-tonn-gummi-fra-banen/produsert-og-finansiert-av/nilu

Husk også på at hver eneste bil på norske veger etterlater 4-5 kg syntetisk gummiplast i norsk natur hvert eneste år! Bilkjøring, klesvask og fotballspilling blir derfor noe av det verste man kan bedrive. Ta toget, kjøp ny vaskemaskin med filter for mikrofibre og bytt ut fotball med cricket.

https://forskning.no/miljo-bil-og-trafikk-forurensning/2015/03/bildekk-er-et-storre-miljoproblem-enn-vi-trodde

1 liker  
Svar
Kommentar #61

Øyvind Holmstad

191 innlegg  696 kommentarer

Föreläsningar i Charkiv: Plastskräpet ute i oceanerna (6)

Publisert 4 måneder siden
1 liker  
Svar
Kommentar #62

Øyvind Holmstad

191 innlegg  696 kommentarer

Bilen, et større miljøproblem enn vi trodde

Publisert 3 måneder siden

Bilen er vår største bidragsyter av mikroplast til havene, men sannelig ser det ut til at den også er vår viktigste bidragsyter for kjemikalier til naturen.

-Store mengder kjemikalier på avveie langs norske veier: https://forskning.no/2018/06/kjemikalier-pa-avveie-langs-norske-veier/produsert-og-finansiert-av/niva

 

1 liker  
Svar
Kommentar #63

Øyvind Holmstad

191 innlegg  696 kommentarer

Reagerer på at bannlyst gummibark blir lempa inn på nye leikeplassar

Publisert 3 måneder siden

Dette er helt sykt! Samtidig som slitasje fra bildekk er den desidert største bidragsyteren av mikroplast til havene, øser man oppmalte bildekk over barnas lekeplasser. Hva slags forbilder er vi for våre barn!

https://www.nrk.no/hordaland/reagerer-pa-at-bannlyst-gummibark-blir-lempa-inn-pa-nye-leikeplassar-1.14084832

 

2 liker  
Svar
Kommentar #64

Øyvind Holmstad

191 innlegg  696 kommentarer

Forby plastposer og engangsplast!

Publisert 3 måneder siden

Stadig flere byer forbyr engangsplast: 

-Innbyggerne i Mumbai kan bli arrestert for å bruke plastposer: https://www.nrk.no/urix/innbyggerne-i-mumbai-kan-bli-arrestert-for-a-bruke-plastposer-1.14099582

Også i norske byer må vi få et forbud! Ser at ved McDonalds på Huntonstranda i Gjøvik kjøper ungdommene burgermenyer de tar med seg på stranda, for å spare moms, hvoretter dette etterlates på mjøsstranda og blåser ut i Mjøsa!

I tillegg til å forby engangsplast og plastposer, må det bli forbudt å pakke medbrakt mat fra restauranter i plast. Evt. bør man snu opp-ned på hele momspolitikken, slik at det blir billigere å spise inne i restauranten, hvor man har kontroll på avfallet, istedenfor at dette medbringes ut i naturen.

2 liker  
Svar
Kommentar #65

Åge Kvangarsnes

7 innlegg  1568 kommentarer

Liten avsporing:

Publisert 3 måneder siden

Vi lever på kjemikalier. 

På Dagsrevyen hørte jeg nylig at minst 10% av alle eldre i Norge tar 16 ulike medisiner daglig. At mange andre har en dose på 5-6 forkskjellige er ikke uvanlig. Forskere går ut og advarer for den skade slike mikser også gjør på brukere.

Den øvrige befolkning tar visst også mye medisiner i vår tid rundt om i hele verden. Tenk hvor mye kjemikalier som følger med når vi må "late vannet"! Vi vet jo hvor det havner til slutt.

Et miljøproblem?

Eller: Et DOBBELT miljøproblem?

2 liker  
Svar
Kommentar #66

Øyvind Holmstad

191 innlegg  696 kommentarer

Så mye plast er det på strendene

Publisert 2 måneder siden
1 liker  
Svar
Kommentar #67

Øyvind Holmstad

191 innlegg  696 kommentarer

Hva skjer med plast som kastes eller resirkuleres?

Publisert 2 måneder siden

https://forskning.no/resirkulering/hva-skjer-med-plast-som-kastes-eller-resirkuleres/1207646

Dette er helt håpløst :-( Til vinteren brenner jeg plasten selv, til god trekk og tørr ved, for å unngå beking.

1 liker  
Svar
Kommentar #68

Øyvind Holmstad

191 innlegg  696 kommentarer

Muslinger spiser trolig plast framfor mat

Publisert rundt 1 måned siden

https://forskning.no/forurensning-havet-plast/muslinger-spiser-trolig-plast-framfor-mat/1219492

"Vi burde sitte i fengsel alle sammen for fremtidig tortur av samtlige etterkommere."

- Per M. Dyrnes

Godt sagt!

1 liker  
Svar
Kommentar #69

Kjell Haugen

6 innlegg  1502 kommentarer

Hva inneholder den plasten vi spiser ?

Publisert 27 dager siden

https://familieklubben.no/helse/advarer-mot-drikkeflaske-for-barn/517


En ting er hvor det blir av den plasten vi kaster. Noe annet er den plaster vi har rundt oss og pakker inn maten vår med.   Jeg arbeider med en person som er alergisk mot solkremer.   Solkremens virkestoff finner vi også i matvareplastik som den embalasje du ser i butikkene.  Plastfolie på grønnsaker/frukt inneholder "solkrem" som smitter over i grønnsakene. Pappembalasje/melkekartonger inneholder "solkrem" som smitter over i maten vi spiser og drikker.  Det eneste som er "spiselig" i butikkene for denne personen idag er hermetikk i metall/glass. 

 "Ekte" plastikk er bedre enn gjennbruksplastik. Gjenbruksplastik innholder mye "solkrem" fra tidligere "liv" og derfor får man allergiske reaksjoner av den.



2 liker  
Svar

Siste innlegg

Tjene Gud og mammon
av
Vårt Land
rundt 4 timer siden / 859 visninger
0 kommentarer
Nådens evangelium
av
Petter Olsen
rundt 14 timer siden / 567 visninger
23 kommentarer
Vis kirkelig solidaritet!
av
Tron Hummelvoll
rundt 14 timer siden / 233 visninger
1 kommentarer
No treng vi anti-populistane
av
Emil André Erstad
rundt 14 timer siden / 1027 visninger
7 kommentarer
De unge enslige
av
Vårt Land
rundt 14 timer siden / 746 visninger
1 kommentarer
Skinne klart
av
Åste Dokka
rundt 22 timer siden / 641 visninger
2 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Tjene Gud og mammon
av
Vårt Land
rundt 4 timer siden / 859 visninger
0 kommentarer
Nådens evangelium
av
Petter Olsen
rundt 14 timer siden / 567 visninger
23 kommentarer
Vis kirkelig solidaritet!
av
Tron Hummelvoll
rundt 14 timer siden / 233 visninger
1 kommentarer
No treng vi anti-populistane
av
Emil André Erstad
rundt 14 timer siden / 1027 visninger
7 kommentarer
De unge enslige
av
Vårt Land
rundt 14 timer siden / 746 visninger
1 kommentarer
Skinne klart
av
Åste Dokka
rundt 22 timer siden / 641 visninger
2 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Daniel Hehir kommenterte på
No-platforming
2 minutter siden / 249 visninger
Sølve Nicolay Thobro Lauvås kommenterte på
Pisken svinges i feil retning
2 minutter siden / 306 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Nådens evangelium
11 minutter siden / 567 visninger
Dan Lyngmyr kommenterte på
No treng vi anti-populistane
17 minutter siden / 1027 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Digitale disipler
40 minutter siden / 191 visninger
Roald Øye kommenterte på
Oslo-avtalen er død; leve Oslo-prosessen
rundt 1 time siden / 1111 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Digitale disipler
rundt 1 time siden / 191 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Nådens evangelium
rundt 1 time siden / 567 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Nådens evangelium
rundt 2 timer siden / 567 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Nådens evangelium
rundt 2 timer siden / 567 visninger
Dagfinn Gaarde kommenterte på
Nådens evangelium
rundt 3 timer siden / 567 visninger
Dagfinn Gaarde kommenterte på
Nådens evangelium
rundt 3 timer siden / 567 visninger
Les flere