Verdidebatt

Julehilsen til forfulgte kristne.

Kjære søstre og brødre som forfølges for Jesu navns skyld. Be for oss at vi ikke må glemme at julens budskap er noe annet enn et glansbilde.

Av Stig Magne Heitmann
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.
Deres søstre og brødre hilser dere. Vi i vestlige land tenker at menneskerettighetene og trosfriheten som FN har formulert, er universelle rettigheter. Men vi vet at virkeligheten er helt annerledes for dere. Når vi (her i Vesten) snart skal lese juleevangeliet og feire fredelig jul i kirkene og hjemmene våre, høres det ut som en beskrivelse av et glansbilde. Vi trenger ikke å frykte for angrep. Her er ikke religionspoliti som kan bryte inn i julefeiringen. Her er ikke terrorister som elsker å bombe kirkene når vi feirer gledens høytid. De fleste av oss har også overflod på materielle goder. Julen fremstår for oss som en gledens og trygghetens høytid.
Når vi hører om enda et angrep på en kirke i Egypt – med mange døde –, ser bilder fra Syria, leser om kristne i det nordlige Nigeria eller tenker på fattige og forfulgte søsken i Pakistan og India, da vet vi at vi lever i to ulike verdener. Vi tenker også på dere som har møtt Jesus i Saudi Arabia, Afghanistan, Somalia og Maldivene, men som ikke kan feire Jesu fødsel sammen med noen fordi dere er helt alene i sine familier om å tro på ham. Forteller dere om Guds Sønns komme til jorden, risikerer dere å bli drept. Og ikke minst tenker vi på dere kjære kristne søsken som er i konsentrasjonsleirer i Nord-Korea. Dere får helt sikkert ikke noe julekort levert av en fangevokter, men dere får sikkert et spark fra en støvel. Dere får ingen julemiddag. Det kan være mange år siden dere opplevde frihet, og dere får sikkert aldri mer feire jul. Det er ikke noe forskjell på 25. desember og andre dager. Men vi, deres søsken, ber om at dere skal få oppleve hver dag at Jesus bor i deres hjerter med sin herlighet.
For oss i Vesten høres det fryktelig ut med denne forfølgelsen og mangelen på trosfrihet. Men når vi leser mer i evangeliene og reflekterer over Bibelens budskap om Guds Sønns komme til jorden, ser vi at dere kanskje er nærmere den realismen som beskrives der. Det var ikke plass til Maria og Josef i noe herberge i byen de kom til. At Jesus ble født i en stall illustrerer hvordan han tar plass blant fattige. Ikke lang tid etter at han var født startet kongen en storstilt jakt på ham. Jesus ble ikke tålt av makthaverne. Vi skjønner at det var en maktkamp som djevelen stod bak. Angrepet mot Jesus førte til en massakre av uskyldige små og en fryktelig nød. Evangelisten Matteus forteller at Maria og Josef måtte flykte med det nyfødte barnet til Egypt. Kanskje var det også mange andre foreldre med små barn som flyktet fra tyrannen.
Vi kjenner så utrolig mange slike flyktningehistorier fra vår tid også. Foreldre som flykter med sine barn. En av foreldrene som må flykte og la ektefelle og barn være tilbake. Barn og unge som flykter fordi foreldrene ønsker en tryggere framtid for dem, selv om de også kjenner farene som truer på fluktruten. De vet jo heller ikke om noen vil ta imot dem. Det er ikke alle land og byer som åpner sine herberger.
En kort tid etter Jesu fødsel profeterte den gudfryktige Simeon hvordan det ville gå med både Jesus og hans mor Maria. Profetien pekte mot langfredag. Det ble ikke bare himmelsk lovsang av englekor hele livet. Det var ikke hver dag at konger bøyde seg for Jesus i tilbedelse.
Når vi i de vestlige kirkene leser tekster fra Det gamle testamente i julen, leser vi stort sett de glade tekstene. Vi finner mange av dem hos profeten Jesaja. Men vi makter ikke å se tråden som går fra Messias´ fødsel til hans lidelse, slik Jesaja beskriver det i sangen om Herrens lidende tjener. Også den taler om Jesu fødsel.
2. juledag har etter tradisjonen vært kalt Stefanusdagen, til minne om den første martyren i den unge kristne menigheten i Jerusalem. Men mange menigheter hos oss i Vesten synes det blir for strevsomt å feire gudstjeneste også 2. juledag, så dermed mister vi dette budskapet. Så det blir bare «Glade jul» hele juleuken, ja til og med en hel måned før jul når vi bare fryder oss over «salig fred, himmelsk fred». En hel måned før jul har vi stappfulle kirker med vakre julekonserter, og i dagene etter jul har vi glade julefester. Med jublende røster og klappende hender.
Jeg ønsker at alle skulle få oppleve en gledelig og fredelig jul som vår. Men jeg vet at det er realistisk å oppleve julen, feiringen av Jesu fødsel, som dere, mine kjære søstre og brødre under helt andre forhold gjør.
Velsignet Jesu fødselsfest til alle dere som opplever trengsler for Hans navns skyld. Ham vi skal feire, vet av egen erfaring hva dere opplever.  Be for oss, kjære søsken, at vi ikke må glemme at julens budskap er noe annet enn et glansbilde.
Og så, helt til slutt, skulle jeg ønske jeg kunne si: Om dere må flykte, så er det rom i herberget hos oss.
Stig Magne Heitmann
Faglig leder i Åpne Dører  - i fredfylte og rike Norge.

Les mer om mer disse temaene:

kirke

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt