Olav Rune Ekeland Bastrup

93    2613

Puritanerne

Den som kan litt historie, vet at puritanske vekkelsesbevegelser kommer og går. De har noe til felles: Forakten for historie, for enkle menneskelige behov og tilbøyeligheter. For kulturen. Og for skolegudstjenester.

Publisert: 15. des 2016 / 2604 visninger.

I neste uke skal Grønland kirke fylles (og den er svær) av skolebarn fra Vahl, Tøyen og Gamlebyen skoler. Flertallet av dem er muslimske barn. Deres muslimske foreldre sender dem dit, fordi de VIL det. De anser det som viktig for barnas integrering. De kommer til å synge våre kristne julesanger. Ikke noe snakk om å føle seg ekskludert her. Tvert imot.

Så hvem er det da som føler seg så ekskludert at "Deilig er jorden" må nynnes for at noen angstnevrotiske mennesker ikke skal føle seg støtt? I alle fall ikke våre nye landsmenn.

Men i kjølvannet av saken ved Nylund skole i Stavanger flommer nå sosiale medier over av stygge angrep mot nettopp disse, og da selvsagt muslimene i første rekke, fordi en del folk tror det er DISSE som er årsaken til det hysteriet som nå er begynt å bli like årvisst som julen selv. Og de får unngjelde i språk som ikke skal gjengis her. Så urettferdig kan det altså bli.

Men det er ikke våre nye landsmenn som krever religionen forvist fra offentligheten og til freudianske avkroker av privatlivet. Det er de strenge, puritanske humanetikerne som startet denne sekularistiske vekkelsesbevegelsen i sin tid, og som i likhet med andre vekkelsesbevegelser frembyr tydelige sekteriske trekk. De er vår tids billedstormere, de er Oliver Cromwells og Jean Calvins etterfølgere.

Symptomatisk nok er det i det puritanske bibelbeltet at motstanden mot skolegudstjenester har slått sterkest ut. Det er neppe tilfeldig. Rogaland bør i det hele tatt underkastes en sosiologisk analyse. De har problemer der borte.

Men den som kan litt historie, vet at puritanske vekkelsesbevegelser kommer og går. De har noe til felles: Forakten for historie, for enkle menneskelige behov og tilbøyeligheter. For kulturen.

Renhetsprofeter har aldri ført med seg annet enn kulturhærverk. Det er i beste fall. I verste fall har det kunnet bli blodig. Vi kommer neppe dit i Norge. Men kulturhærverket er vi godt i gang med.

13 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Njål Kristiansen

140 innlegg  18901 kommentarer

Publisert rundt 1 år siden
Olav Rune Ekeland Bastrup. Gå til den siterte teksten.

Men den som kan litt historie, vet at puritanske vekkelsesbevegelser kommer og går. De har noe til felles: Forakten for historie, for enkle menneskelige behov og tilbøyeligheter. For kulturen.

Renhetsprofeter har aldri ført med seg annet enn kulturhærverk. Det er i beste fall. I verste fall har det kunnet bli blodig. Vi kommer neppe dit i Norge. Men kulturhærverket er vi godt i gang med.

Godt skrevet, og jeg opplever det som sant. 

4 liker  
Svar
Kommentar #2

Sverre Avnskog

227 innlegg  7615 kommentarer

Uforståelig

Publisert rundt 1 år siden

Vår tid gir visst svært god grobunn for vriompeiser, sutrekopper, ignoranter og kverulanter. I forhold til det nærmest ubetydelige omfanget av skolegudstjenester. både i tid og i betydning, så er den gigantiske energien som settes inn mot denne tradisjonen, som folk flest liker og ønsker, nærmest uforståelig.

Det er snakk om kanskje 7 - syv - skoletimer i løpet av barneskolen, i løpet av 7 - syv år, men om man skal tro de mest energiske motstanderne av denne ubetydeligheten, så dreier det seg om massiv undertrykking, tvangshandlinger og overgrep mot de små uskyldige barna i en skala som berettiger et oppbud av protester i en størrelsesorden så en skulle tro vi levde i en Sovjet-stat.

Og man skyver selvsagt våre nye landsmenn foran seg, og hevder å handle i toleransens og hensynsfullhetens navn, mens i virkeligheten så er det disse menneskenes egen overdrevne følelse av å være utsatt for urett som driver dem. Og det er ikke tilstrekkelig at deres egne barn kan velge bort skolegudstjenestene - nei de gir seg ikke før de har klart å påtvinge flertallet sin egen agenda, og klarer å tvinge gjennom sitt mindretallssyn. INGEN skal få gå til skolegudstjeneste selv om flertallet ønsker det!

Det er direkte feigt å legge ansvaret på våre innvandrere for dette korstoget mot Norges flertall. De burde i hvert fall være så ærlige å innrømme at det er de selv som ønsker å påtvinge flertallet sitt mindretallssyn.

Nå må norske rektorer og norske lærere vise at de har en viss ryggrad og ikke bøyer av for disse svært få, men ytterst høyrøstede menneskene som utelukkende kjemper for sin egen sak og overhode ikke har til hensikt å følge flertallets ønsker.

Mvh Sverre

 

 

 

4 liker  
Svar
Kommentar #3

Njål Kristiansen

140 innlegg  18901 kommentarer

Publisert rundt 1 år siden
Sverre Avnskog. Gå til den siterte teksten.
Nå må norske rektorer og norske lærere vise at de har en viss ryggrad og ikke bøyer av for disse svært få, men ytterst høyrøstede menneskene som utelukkende kjemper for sin egen sak og overhode ikke har til hensikt å følge flertallets ønsker.

Jeg vil tro at mange rektorer også kjemper sin egen sak. Andelen troende er sikkert ikke større blandt rektorer enn i folket forøvrig. Jeg tror bare departementet kan skjære gjennom i denne saken. Man bør bestemme at dette skal skje, gjerne én bestemt dag hvor alle har plikt til å følge opp hvis de ikke er fritatt. Hvis ikke vil det aldri ta slutt på disse diskusjonene. Dette er også enklere i relasjon til at alle skal sette sine egne regler og diskutere sin tvil. Vi har gjort denne øvelsen så mange år at det må være mulig å få avsluttet en gang. 

2 liker  
Svar
Kommentar #4

Dan Lyngmyr

162 innlegg  887 kommentarer

Publisert rundt 1 år siden
Olav Rune Ekeland Bastrup. Gå til den siterte teksten.
Rogaland bør i det hele tatt underkastes en sosiologisk analyse. De har problemer der borte.

Tja -  Bamble kommune i Telemark følger i samme sporet. Etter å ha blitt innvitert til julekonsert i Stathelle kirke( I Bamble kommune i Telemark) sammen med beboerne på et lokalt sykehjem, deriblant min bestemor, lå alt til rette for en trivelig kveld.

Ensembelet, som bestod av pianist, solist og en som trakterte fiolin og trekkspill ,var profesjonelle og dyktige.

Fremføringen var av solid klasse og kjente melodier fra f,eks Gøran Fristorp og Erik Bye- sammen med andre, stod på menyen.

Etter at konserten var ferdig måtte jeg oppsummere pga det jeg vil beskrive som en slags oppgitt sjokktilstand.

1)

 Kommunen hadde invitert sykehjemsbeboere til julekonsert.

2)

 Konserten var i en kirke.

3) 

Blant alle publikummere var trolig gjennomsnittsalderen  rundt 65 år,mens       " sykehjemspublikummet" sannsynligvis hadde en gjennomsnittalder på minst 80 år.  M.a.o så var de aller fleste sannsynligvis  derfor også medlem av folkekirken.

4) 

Men konserten; den inneholdt ingen kristne julesalmer, og  ikke en eneste tradisjonell julesang forøvrig. Selv Alf Prøysen`s julekveldsvisa var veiet og funnet for lett. 

Hurra !

... ville de vel sagt, de som sverger til livssynsnøytral juleribbe fra Human og Enkel Ferdigmat

 

 

 

6 liker  
Svar
Kommentar #5

Astrid Espelid

0 innlegg  7 kommentarer

Publisert rundt 1 år siden

Så gale! Det er då ein direkte fornærmelse mot dei gamle! Håpar de er fleire som reagera på dette, og at de klagar til dei som laga det til. Men kvifor slapp dei til i kyrkja med eit slikt program?

4 liker  
Svar
Kommentar #6

Oddbjørn Johannessen

153 innlegg  12685 kommentarer

Stavanger-saken

Publisert rundt 1 år siden

I et nytt oppslag i Dagbladet, der rektor ved Nylund skole i Stavanger blir intervjuet, går det fram at det er noen misforståelser i denne saken.  Her er lenke til intervjuet:

http://www.dagbladet.no/nyheter/stavanger-skole-ble-beskyldt-for-a-fjerne-nisse-og-gud-fra-sangteksternbsp--feil-brev-ble-sendt-ut/66212001

 

 

Svar
Kommentar #7

Olav Nisi

145 innlegg  4830 kommentarer

Om å integrere seg til et kulturelt vakum

Publisert rundt 1 år siden

Som  Lyngmyr peker på, er det etterhvert flere  feil. Mange feil.  Jeg synes at Lily Bandehy,  en dame av iransk opprinnelse sier det godt i en kronikk:

Når etniske nordmenn har satt i gang en «utslettelse» av seg selv,  hvorfor skal andre bry seg med å bli integrert og få norske verdier? Nå er det nok av nøytraliseringen. Nå er det tid for en porsjon av det forbudte ordet «nasjonalisme» for å vekke etnisk nordmenn.

Jeg er ellers enig med Bastrup i at det er våre egne  stupide holdnnger og selvutslettende husmannsånd som er årsaken, og ikke muslimer. De er alt for intelligente til å provosere fram en polarisering  på dette stadie.  Men  det kulturelle vakum som er resultatet, det vil fylles etterhvert. Gjett med hva. 

For øvrig venter en med spenning på Fragell og Brun-Pedersens kommentarer til innlegget. 

6 liker  
Svar
Kommentar #8

Olav Rune Ekeland Bastrup

93 innlegg  2613 kommentarer

Bare en delvis misforståelse

Publisert rundt 1 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
I et nytt oppslag i Dagbladet, der rektor ved Nylund skole i Stavanger blir intervjuet, går det fram at det er noen misforståelser i denne saken.


"Deilig er jorden" skal nynnes og fremføres som en vuggesang. Misforståelsen gjaldt nissene. Deilig er jorden skal fremføres som en vuggesang nynnende og uten tekst. Det bekreftes av skolens musikklærer, som det viste seg var på min venneliste på Facebook, og som jeg har vært i kontakt med om saken der. I VG i går gir musikklæreren begrunnelsen:  "Noen som ikke ønsker julebudskapet ville oppfatte deg som støtende at ordet jul inngår. (...) Hun (altså musikklæreren, min anm) bekrefter imidlertid at teksten på "Deilig er jorden" skal nynnes, men understreker at det først og fremst er et musikalsk og dramaturgisk grep."

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/jul/rektor-julesangsensur-var-misforstaaelse/a/23873395/

2 liker  
Svar
Kommentar #9

Tore Olsen

14 innlegg  3432 kommentarer

ikke dum nok.....

Publisert rundt 1 år siden
Olav Nisi. Gå til den siterte teksten.
Jeg er ellers enig med Bastrup i at det er våre egne  stupide holdnnger og selvutslettende husmannsånd som er årsaken, og ikke muslimer. De er alt for intelligente til å provosere fram en polarisering  på dette stadie.  Men  det kulturelle vakum som er resultatet, det vil fylles etterhvert. Gjett med hva. 

Jeg har ikke disse stupide holdningene, og er ikke dum nok til å gå på det "globale smøreriet"! Understreker derfor at jeg ikke inngår i ordet "våre" i analysen. Trist at noen få offentlig ansatte i skoler og byråkrati + pressen, skal sette agendaen for hundreåret med rasering av nasjonalstaten. De er i undertall, men det virker ikke slik så lenge pressen hyler med.

Heldigvis går alt ad undas før det kommer så langt. Sannsynligvis får jeg det så travelt med å overleve selv, at jeg ikke rekker å si: "Hva sa jeg!" før det er over.

4 liker  
Svar
Kommentar #10

Levi Fragell

83 innlegg  1096 kommentarer

Usaklig propaganda for skolegudstjenester

Publisert 12 måneder siden

Bastrups innlegg her er av flere media blitt oppfattet og brukt som om Human-Etisk Forbund og humanistene skyver muslimene foran seg som eksempler og argumenter i kampen mot kristen forkynnelse i skolens regi. Den overordnede promblemstilling er imidlertid følgende: Hundretusener av norske borgere har i løpet av en generasjon meldt seg ut av Den norske kirke fordi de ikke er troende kristne. For disse er det krenkende at deres barn skal lokkes eller presses til å følge sine kamerater til en SKOLEgudstjeneste hvor det kristne evangeliet forkynnes, hvor man leser bønner og hvor elevene deltar aktivt i ritualene. Hva muslimer gjør eller ikke gjør i denne sammenheng, kan muslimene selv redegjøre for, og spiller mindre rolle i bevisste ateisters og humanisters hjem hvor egne barn skal utnyttes i dette maktspill fra kirkens side.

Svar
Kommentar #11

Petter Kvinlaug

190 innlegg  5346 kommentarer

Usaklig propaganda mot skolegudstjenester.

Publisert 12 måneder siden
Levi Fragell. Gå til den siterte teksten.
For disse er det krenkende at deres barn skal lokkes eller presses til å følge sine kamerater til en SKOLEgudstjeneste hvor det kristne evangeliet forkynnes, hvor man leser bønner og hvor elevene deltar aktivt i ritualene.

Jeg er ikke så veldig opptatt av om en skal ha skolegudstjenester eller ikke. Det er ikke alle som tror, men det er en del av den norske kultur, mye mer enn humanismen. Derfor synes det er greit at vi har skolegudstjenester.

Argumentet med krenkelse synes jeg er tynt. Hvor mange blir ikke krenket for sin tro hver dag? Kan du bli krenket av å gå i kirken, har du ikke noe ståsted. Da kan du bli krenket av alt.

Argumentet med at noen presses til å følge sine skolekamerater til kirken er også tynt. Tenk heller på hvordan skolelever presses med hensyn på mote og klær som koster tusenvis av kroner, som mange foreldre ikke har råd til. Der kan du heller snakke om press!

3 liker  
Svar
Kommentar #12

Rune Holt

8 innlegg  10504 kommentarer

Den begravde hunden er funnet.

Publisert 12 måneder siden
Levi Fragell. Gå til den siterte teksten.
Den overordnede promblemstilling er imidlertid følgende: Hundretusener av norske borgere har i løpet av en generasjon meldt seg ut av Den norske kirke fordi de ikke er troende kristne. For disse er det krenkende at deres barn skal lokkes eller presses til å følge sine kamerater til en SKOLEgudstjeneste hvor det kristne evangeliet forkynnes, hvor man leser bønner og hvor elevene deltar aktivt i ritualene. Hva muslimer gjør eller ikke gjør i denne sammenheng, kan muslimene selv redegjøre for, og spiller mindre rolle i bevisste ateisters og humanisters hjem hvor egne barn skal utnyttes i dette maktspill fra kirkens side.

Redselen og frykten som lyser ut fra forhenværende troende kristne som har kastet Jesus på dør og blitt human-etikere må ha en årsak.
Det blir påstått fra disse at Gud og Jesus er det reneste eventyr på linje med nisser,troll og resten av de figurene eventyr pleier å handle om.

Fragell,Brun-Pedersen m.flere har gode grunner for sin frykt for at barn får høre om hva Jesus kan gjøre med et menneske..og spesielt et barn.De har jo sett det med egne øyne.Dette har blitt gjenstand for en livslang kampanje som liksom er på BARNAS vegne for verne dem mot elendigheten.
De kan jo risikere å bli trygge,harmoniske personer med fred i hjertet som varer hele livet.De kan risikere å påvirke mennesker rundt seg til å tro på den samme Jesus som har gitt millioner av mennesker trygghet i hjertet.

Fragell sier det er krenkende for FORELDRENE at deres barn skal lokkes til et sted der evangeliet forkynnes.
Dette er et "maktspill" i Fragells verden.

Hvor i all verden er friheten for barna blitt av i dette hatet mot det kristne evangeliet ?


2 liker  
Svar
Kommentar #13

Oddbjørn Johannessen

153 innlegg  12685 kommentarer

Skolegudstjenester, julesanger osv.

Publisert 12 måneder siden

Denne tråden inneholder minst to debatt-temaer, som selvsagt har noe med hverandre å gjøre - men som likevel bør skilles:  Skolegudstjenester og julesanger i skolen.

Når det gjelder det første temaet - gudstjenester i skoletiden - er jeg motstander av slike på prinsipielt grunnlag (både til jul og andre tider av året).  Gudstjenester er nødvendigvis utøvelse av religiøs tro, der forkynnelsen er sentral.  Det er i tillegg snakk om en forkynnelse med basis i en bestemt konfesjon, nemlig luthersk kristendomsforståelse.  Motstanden mot slike gudstjenester i skoletiden finner man ikke bare hos livssynshumanister, men også blant en del kristne som tenker prinsipielt.  Se f.eks. baptisten Peder M. I. Lilands kommentar til den lutherske presten Kristen Edvard Skaars forslag om en tilpasset «julesamling» i kirken:

http://www.verdidebatt.no/innlegg/11669790-fra-julegudstjeneste-til-julesamling

Nylig frontet også den lutherske presten Ivar Skippervold sin motstand mot skolegudstjenester i et innlegg her i VD:

http://www.verdidebatt.no/innlegg/11668520-vi-ma-droppe-skolegudstjenestene

Når det gjelder det andre temaet - julesanger i skolen - mener jeg det er aldeles tøvete å endre teksten eller nøye seg med å nynne dem (jf. saken ved Nylund skole i Stavanger).  Julesangene er allemannseie på lik linje med andre sanglyriske sjangre.  De utgjør en del av vår kulturelle tradisjon på lik linje med andre kulturelle og kunstneriske uttrykk vi har fått overlevert.  Å "rense" tekstene for elementer noen kan reagere på, er en form for sensur jeg finner uakseptabel. Skulle vi være konsekvente her, burde vi vel nøye oss med kun å nynne nasjonalsangen også - og kanskje vi måtte rydde bort store deler av litteratur-, musikk- og kunsthistorien.

Personlig er jeg glad i julesangtradisjonen.  Ja, jeg redigerte sågar en hel julesangbok for en god del år siden :-)

 

 

4 liker  
Svar
Kommentar #14

Olav Rune Ekeland Bastrup

93 innlegg  2613 kommentarer

Ikke forkynnelse, men delaktiggjøring i julens fortellinger

Publisert 12 måneder siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
 Gudstjenester er nødvendigvis utøvelse av religiøs tro, der forkynnelsen er sentral.  

Jeg er ikke enig at skolegudstjeneste nødvendigvis må være forkynnende. Det er å legge inn et premiss som har sitt utspring i norsk pietisme, hvor religion trekkes ut som noe helt særskilt og privat uten berøring med samfunn, historie og kultur. Du har bodd for lenge på Sørlandet, Oddbjørn. Kom til vårs her østpå. En gudstjeneste er ikke nødvendigvis mer forkynnende enn julesangene som spilles overalt hvor vi beveger oss nå i adventstiden. Julen er full av kunstneriske uttrykk, de fleste av dem er forkynnende. I alle fall hvis man skal ta dem på alvor qua kunstneriske uttrykk.

Det dette handler om – slik jeg ser det fra mitt antipietistiske og antipuritanske ståsted – er at religionen må ses i sammenheng med samfunn, historie og kultur. Det handler om delaktiggjøring i julens fortellinger, hvor de religiøse fortellingene nødvendigvis er helt sentrale. Å fornekte dette og henvise religionen til privatlivets freudianske sfære, er etter min mening et kulturhærverk hvor man lar prinsipper overstyre alt, også det som ligger som noe faktisk gitt i historie og kultur, men også i enkle menneskelige behov.

Det som gjør denne debatten så betent - og igjen ligger premisset i vår egen pietistiske tradisjon – er at religion i vårt samfunn ses på som noe helt særskilt og privat uten sammenheng med samfunn, historie, identitet og kultur. Det er nettopp dette som gir grunnlag for å sammenligne hysteriet rundt skolegudstjenestene med det historiske fenomenet puritanisme. Dette er ett av hovedkjennetegnene. Prinsippfasthet som hever seg over historiske realiteter og enkle menneskelige behov, er et annet. Norge er et land med sterke puritanske tradisjoner, og det er ikke tilfeldig at det er i det puritanske bibelbeltet at motstanden mot skolegudstjenester har slått sterkest ut. Sekulær og religiøs puritanisme forholder seg her til hverandre som pluss- og minuspol i et elektrisk felt. Da slår det gnister. I multikulturelle og sekulariserte Oslo, derimot, er dette ikke noe problem. 9 av 10 skoler i hovedstaden har skolegudstjenester, og oppslutningen om den øker i alle fall hos oss i det mest multikulturelle av det multikulturelle.

Jeg er overbevist om at humanetikerne kjemper en tapt sak her. Prinsipper kan ikke uten videre trumfe realiteter. I ytterste konsekvens leder det til inhumanisme. Folk blir ganske drittlei av en prinsippfasthet som skal overkjøre alt, også de helt enkle menneskelige behov for og tilbøyeligheter til litt julestemning under kirkehvelvet. Jeg forstår det godt. Dette kan ikke bli noen vinnersak for humanetikerne. Det er tvert imot kirken som vinner på dette.

4 liker  
Svar
Kommentar #15

Morten Christiansen

18 innlegg  10356 kommentarer

Publisert 12 måneder siden
Olav Rune Ekeland Bastrup. Gå til den siterte teksten.
Jeg er overbevist om at humanetikerne kjemper en tapt sak her. Prinsipper kan ikke uten videre trumfe realiteter

Realiteten er at dersom vi kutter ut skolegudstjenesten så er det ingen som vil foreslå og innføre dem igjen. Der blir som røyking. Det er vanskelig å forby, men ingen ville gjort det lovlig i dag.

Det er jo hyggelig for kirken som har blandet seg inn i stat og styre over tid og oppnådd en særskilt maktstilling å kunne si at vi er nå en del av kulturen. Vi er ikke en gang religion som sådan vi er norsk kultur. Det er ikke buddhismen, eller frikirkene, eller humanetikerne. Så vi legger avsluttinger i det kulturelle religiøse rom, som hender seg å være vårt rom.

Så kan du Bastrup avfeie motforestillinger.

For meg er det så enkelt som at kirken står nå der med åpne dører, og jeg går når jeg har lyst, jeg lar være når jeg ikke har lyst.

I skole så hører kristendommen inn i historiefaget, samfunnsfaget. Ikke behov for å legge skoleavsluttninger til en kirke, ei heller å delta i religiøse ritualer i en tro du ikke tilhører. Det går ikke tapt noe der som man ikke kan si at andre går glipp av ved å ikke delta i de religiøse fora jeg tilhører. 



2 liker  
Svar
Kommentar #16

Olav Nisi

145 innlegg  4830 kommentarer

Publisert 12 måneder siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
Realiteten er at dersom vi kutter ut skolegudstjenesten så er det ingen som vil foreslå og innføre dem igjen.

Sitat Bastrup:

9 av 10 skoler i hovedstaden har skolegudstjenester, og oppslutningen om den øker i alle fall hos oss i det mest multikulturelle av det multikulturelle.

Bør ikke denne aksellererende  demografiske utvikling føre til en viss panikk hos de mest antireligiøse ?

 

Svar
Kommentar #17

Sverre Avnskog

227 innlegg  7615 kommentarer

De aller fleste nordmenn elsker julestemning!

Publisert 12 måneder siden

Jeg er helt enig med Bastrup i at det er humanetikerne som taper på sitt massive angrep på juletradisjonene i Norge!

Humanetikerne innbiller seg at måten man feirer jula på, er gjenstand for kjølige refleksjoner om hvilken måte som er den beste.

Sannheten er at julefeiringen er styrt av tradisjoner, følelser, ønske om tilhørighet og stemninger.

Nordmenn flest ønsker at julen skal være preget av de stemningene, de følelsene og de tradisjonene vi alle husker fra vår barndom. De aller fleste husker julegudstjenestene som noe som hører til det å være norsk. Det er noe som kjennetegner oss og definerer vår tilhørighet og vår tradisjon.

Og faktum er at svært mange muslimer og andre troende ønsker å adoptere nettopp denne stemningen som knytter seg til den mørkeste delen av året. Mange av oss er slitne av mørket på denne tiden av året. Vi trenger noe som kan muntre oss opp og gi oss en opptur og en kjærkommen pause fra vårt arbeid gjennom mørketiden. Så kommer julen, men massevis av lys, pynt, stemning og fri fra arbeidet - og kirkegang for våre barn i skolegudstjenesten.

Nordmenn flest har et inderlig ønske om at denne høytiden skal fortsette som før, i samsvar med våre tradisjoner og vår historie.

Og så kommer humanetikerne som en hær av intolerante og kverulantiske vriompeiser som på prinsipielt grunnlag ønsker å presse gjennom endringer i den julefeiringen som nordmenn flest ønsker. Antijulefeiringens fortropper sier seg ikke fornøyd med at deres egne barn får et helt likeverdig tilbud som de som går i kirken. De burde være såre fornøyd med at de har oppnådd helt likeverdige forhold.  Men antijul-folket sier seg ikke fornøyd med at de klarer å tvinge gjennom at deres egne barn skal fritas fra den tradisjonelle julefeiringen. De blir ikke fornøyd før de har klart å tvinge gjennom at INGEN ANDRE heller skal få lov til å feire jul etter gode, norske tradisjoner. De er ikke fornøyd før de har klart å tvinge gjennom sitt mindretallssyn og påtvunget flertallet at de ikke skal få feire jul slik det store flertallet ønsker.

Det er noe håpløst med disse krampaktige kampanjene mot tradisjonell norsk julefeiring som vi opplever hver jul. Disse såkalte humanetikerne fremstår som noen som kjemper en ego-kamp mot flertallet og omfatter en gjeng med kverulanter og vriompeiser som krever å få bestemme over flertallet. 

Noen ganger tjener man mer på å ikke fremstå som sære, intolerante og vanskelige mennesker som ikke klarer å akseptere at man er i mindretall. Vi har vel alle opplevd slike vriompeiser på foreldremøter på skolen, som ikke gir seg før de har tvunget gjennom sine særønsker på tvers av det flertallet ønsker. 

Og barna gir de vel fullstendig blaffen i så lenge de klarer å tvinge gjennom sin egen voksenagenda. Jeg har aldri hittil møtt på en kirkefiende som handler etter sine barns ønsker. Heller er det vel barna som blir tvunget til å følge sine autoritære foreldres pålegg.

Mvh Sverre



3 liker  
Svar
Kommentar #18

Tore Olsen

14 innlegg  3432 kommentarer

Bra!

Publisert 12 måneder siden
Sverre Avnskog. Gå til den siterte teksten.

Jeg er helt enig med Bastrup i at det er humanetikerne som taper på sitt massive angrep på juletradisjonene i Norge!

Humanetikerne innbiller seg at måten man feirer jula på, er gjenstand for kjølige refleksjoner om hvilken måte som er den beste.

Sannheten er at julefeiringen er styrt av tradisjoner, følelser, ønske om tilhørighet og stemninger.

Nordmenn flest ønsker at julen skal være preget av de stemningene, de følelsene og de tradisjonene vi alle husker fra vår barndom. De aller fleste husker julegudstjenestene som noe som hører til det å være norsk. Det er noe som kjennetegner oss og definerer vår tilhørighet og vår tradisjon.

Bra Sverre! Slik er det!

1 liker  
Svar
Kommentar #19

Morten Christiansen

18 innlegg  10356 kommentarer

Publisert 12 måneder siden

Det spiller liten rolle om noen husker julen som en kristen tid. Det er ikke relevant for alle. Min jul har aldri vært kristen. Med unntak av statlig press. Min personlige jul har vært en tid for familie. Noen tradisjoner med kristen bakgrunn, noen hvor hedensk kultur har blitt en del av kristen feiring. Rikelig historisk monn til å feire jul ut fra forskjellige tradisjoner og kulturelle påvirkninger. 

Jeg nekter ingen å feire sin barndoms kristne jul. Det får de stå for selv. De må velge å oppsøke kirken. Jeg har forstått det slik at det gjør mange den 24, mens kirkeradene står tomme elers i året. Det er helt greit. Dersom det fungerer for dere så er jeg såre fornøyd. Jeg ønsker at dere skal ha det bra og finne ut hva som fungerer for dere. Jeg ønsker bare at dere kunne tenke det samme om meg, at dere ikke opplever at den eneste måten dere kan være dere på er ved å diktere hva jeg skal gjøre i mitt liv. Den retten har dere ikke fått av meg. Den retten har dere ikke gitt meg over dere. Men staten, staten har gitt dere den retten ovenfor meg, men jeg har ikke fått den ovenfor dere.

Dere kan være trygg på at dersom staten tilbød meg den makten ville jeg takke nei. Jeg registerer at dere takker ja og mener det er en god ting. 

2 liker  
Svar
Kommentar #20

Unn Elisabeth Aarø

8 innlegg  369 kommentarer

bra Bastrup

Publisert 12 måneder siden

De fleste puritanere jeg kjenner gjennom mange år har vært human-etiske og humanister. Noen er ekstremt ordentelige og vil at alt skal være rett og det er jo en godt trekk, men de bygger på idealisme istedet for Guds lære om godt og ondt. På et tidspunkt faller alle menneskets skapte og store "byggverk" fra hverandre-om de bare holder på lenge nok. Og nasjoner forsvinner.

2 liker  
Svar
Kommentar #21

Levi Fragell

83 innlegg  1096 kommentarer

Pinnekjøttet holder stand

Publisert 12 måneder siden

Innlegg etter innlegg i denne tråden inneholder skremsler om at human-etikerne/humanistene vil bidra til at julen vil miste sin verdi for samfunnet. Det er for meg helt ubegripelig, Jeg gleder meg i uker til hver jul, alle de fargerike og muntre symboler, pynten, samværene, musikken (!) sangene, barnas aktive nærvær og lykke. Og pinnekjøttet - som jeg faktisk husker best av alle julesamvær fra min egen barndom. Mange bekjente har et inderligere forhold til svinneribba, men jeg kjenner svært få, selv kristne, som tillegger de evangeliske tekster og ritualer noen avgjørende betydning, og som føler at nasonale og kulturelle verdier blir borte om denne delen av tradisjonen ikke er inkludert i familiens og bekjentskapskretsens planlegging og gjennomføring av høytiden. Derfor, venner av alle konfesjoner og bekjennelser: Jula blir ikke borte. Vi humanister har bidratt til å videreføre den og styrke dens rolle i et mangfoldig og sekulært samfunn.

3 liker  
Svar
Kommentar #22

Tove S. J Magnussen

486 innlegg  1979 kommentarer

Julens innhold-vårt kroppsbilde

Publisert 12 måneder siden

Det har du nok rett i. Juleevangeliet og julesangene blir for mye Møllerens tran. Vi sulter ikke lenger, vi tørster ikke, vi elsker ikke, men vi jobber med det.

Svar
Kommentar #23

Unn Elisabeth Aarø

8 innlegg  369 kommentarer

Espelid

Publisert 12 måneder siden

De slipper til i kirka med alle slags program har du ikke fått det ned deg. Alt fra heavyrock til de mest absurde prestelige utrykk rundt omkring. 

1 liker  
Svar
Kommentar #24

Unn Elisabeth Aarø

8 innlegg  369 kommentarer

Jesus barnas beskytter

Publisert 12 måneder siden

Jeg er svært glad for Frelsesaarmeens møter for oss barna på søndagsskolen fra tidlig alder og i vanskelige tider.

Der var det trygt i motsetning til alle logefolka i heimen og det okkulte mørke det dro med seg. Jesus var som et lys i mørket og er takknemlig for at mor tillot meg å gå der-det var ingen selvfølge. Snille og fornuftige slekninger skapte også balanse og de kristne julesangene og gode salmene ble husket i barnesinnet.

Det lå et anker der på bunnen.

1 liker  
Svar
Kommentar #25

Olav Rune Ekeland Bastrup

93 innlegg  2613 kommentarer

Antipatidrevet argumentasjon

Publisert 12 måneder siden
Levi Fragell. Gå til den siterte teksten.

Hva muslimer gjør eller ikke gjør i denne sammenheng, kan muslimene selv redegjøre for, og spiller mindre rolle i bevisste ateisters og humanisters hjem hvor egne barn skal utnyttes i dette maktspill fra kirkens side.

 Lik  Sitér

Jeg har ikke hatt mulighet til å følge opp denne tråden før nå, og svarer derfor på overtid av overtid, og på et tidspunkt da det er ett år til vi (garantert) får en ny debatt om dette.

Det er ikke jeg, men Fragell, som er usaklig. Jeg har ikke drevet noen propaganda for skolegudstjenester, slik han påstår. For meg er spørsmålet nokså likegyldig. Det som derimot interesserer meg er argumentene, følelsene og de irrasjonelle utslagene som følger i kjølvannet, som når julesanger må nynnes, og som jeg seriøst mener er uttrykk for en kulturell angstnevrose.  

Det jeg derimot har påpekt, og som er helt korrekt, er at det ikke er våre nye landsmenn som er årsak til konfliktene rundt skolegudstjenestene, slik mange i sin kunnskapsløshet legger til grunn. Det er humanetikerne som har startet dette korstoget. I en situasjon hvor muslimer ble utsatt for rasende angrep på sosiale medier pga dette, var det både betimelig og saklig å påpeke dette. Jeg har imidlertid IKKE hevdet at humanetikerne skyver muslimene foran seg i kampen mot skolegudstjenestene. Det er noe Fragell tror jeg har hevdet, upresis som han alltid er i anslaget. Men muslimene skal ikke ha skylden for dette også. I møte med kirken har de tvert imot opptrådt med stor åpenhet, nysgjerrigjet og toleranse. Det er mer enn hva man på noe tidspunkt har kunnet si om humanetikere, helt uavhengig av debatten rundt skolegudstjenester.

Fragell er usaklig når han hevder at skolegudstjenestene er en del av et kirkelig maktspill. Slike påstander uttrykker bare Fragells paranoia i forhold til kirke og kristendom, og svarer ikke til noe i den virkelige verden. Kirken har aldri tvunget seg innpå noen i dette spørsmålet. Det er skolene som inviterer seg selv til kirken, ikke omvendt. Kirken svarer ikke nei til dem som banker på kirkens dør. Men for Fragell, som har hatt det som sitt levebrød å demonisere kirken med vekkelsespredikantens patos og ensidighet, er det selvsagt mindre morsomt å angripe skolene. 

Men i grunnen er dette ganske feigt. I stedet for å angripe skolene, som er rett adressat her, er det mer bekvemt å angripe kirken og religionen for nær sagt alt som er galt. Slik kan man tråkke i gamle spor og slippe å tenke en ny tanke.

Av samme grunn synes jeg Morten Christiansens argumentasjon i denne saken er ganske feig. Han hevder at kirken viser ringeakt overfor hans barn. Hadde det vært mitt barn, ville jeg da tatt affære. Jeg ville ikke akseptert det. Da ville det også vært avgjørende å ta affære overfor rett instans. Og rette adressat er skolen, eller i en del tilfeller skolenes FAU, som ofte er den instans som treffer avgjørelsen i disse sakene. 

Men også Christiansen retter sin vrede mot kirken, Han hevder til og med at kristendom ikke har noe med kultur å gjøre. Et fullstendig grotesk utsagn! Et utsagn som i mine øyne skjuler mye menneskeforakt. (Jeg tar gjerne en egen diskurs på det). Men igjen: Det er mer komfortabelt å ha kirken som hoggestabbe. "Alle" angriper kirken, det er mer street smart enn å la sin vrede gå ut over skolen. Og ganske uforpliktende.

Men da vet jeg heller ikke helt om jeg skal kunne ta Morten Christiansens opplevelse av at hans barn blir utsatt for ringeakt helt på alvor. Hvis det var hans ærlige opplevelse, ville han ha oppsøkt rette adressat. Når han ikke gjør det, tolker jeg det slik at hans argumentasjon først og fremst er antipatidrevet. I den anledning kommer Christiansen med en rekke tøvete påstander som bare avslører kunnskapsløshet. 

Jeg har i åpningsinnlegget hevdet at det sekulære raseriet mot religionen både mentalitets- og idéhistorisk har sterke fellestrekk med det historiske fenomenet puritanisme. Jeg står for denne påstanden, og er villig til å forsvare den også på et akademisk grunnlag. Den etterfølgende debatt har bare bestyrket meg i overbevisningen. Puritanere har alltid vært meget prinsippfaste. Det er også noe av problemet.  Prinsipper trumfer det virkelige liv. Derfor fremstår puritanismen også ofte som livsfiendtlig. Dette til tross for at det opprinnelige utgangspunkt for det puritanske opprøret kunne være både berettiget og forståelig. 

Men alle slike opprørsfenomener mot etablerte diskurser, bærer i seg noe eksesspreget. De blir ekstreme.

I uroen rundt skolegudstjenestene ser vi stadig oftere slike ekstreme utslag, men som maskerer seg bak prisnipiell tenkning.

La meg avslutningsvis hitsette et eksempel på det. Det gjelder en skole som jeg kjenner meget godt, hvor én enslig lærer, et medlem av HEF, hvert år truer med sykmeldelse dersom det blir skolegudstjeneste. Vedkommende hevder hun blir syk av å være i en kirke. Av hensyn til freden på lærerværelset lar man vedkommende få viljen sin.  

Dette er selvsagt ikke noe representativt eksempel for HEFs posisjon. Men det er ett av flere eksempler på at noe utgir seg for å være prinsipielt, som ikke er det. Da skal bjella henges på katten. Ingen skal kunne påstå at noe er tuftet på prinsipiell tenkning når man kommer lenger med Freud for å forklare det man står overfor.

2 liker  
Svar
Kommentar #26

Morten Christiansen

18 innlegg  10356 kommentarer

Publisert 12 måneder siden
Olav Rune Ekeland Bastrup. Gå til den siterte teksten.
Fragell er usaklig når han hevder at skolegudstjenestene er en del av et kirkelig maktspill. Slike påstander uttrykker bare Fragells paranoia i forhold til kirke og kristendom, og svarer ikke til noe i den virkelige verden. Kirken har aldri tvunget seg innpå noen i dette spørsmålet. Det er skolene som inviterer seg selv til kirken, ikke omvendt. Kirken svarer ikke nei til dem som banker på kirkens dør

Selvsagt er kirken ansvarlig for kirkens handlinger, og kirken er ikke bare invitert inn uten medvirkning. Vi ser også her på forumet hvordan kristne kjemper for skolegudstjenesten. Du kan ikke si at dette ikke har med makt å gjøre.

Svar
Kommentar #27

Morten Christiansen

18 innlegg  10356 kommentarer

Publisert 12 måneder siden

Om å ta det med rett adresse. Det har jeg gjort. Vil ikke bli for privat, men det fikk relativt store negative konsekvenser. Jeg er nok ikke en like stor prinsipiell kjemper mot overmakten som deg Olav Rune. Jeg velger av hensyn til barna og hverken presse mine verdier på deres valg, eller sette dem mellom meg og skolen. Det å måtte ta det kompromisset fordi barna ellers ville bli skadelidende er ingen god følelse for en forelder, men jeg registerer at du mener det er en personlig feil av meg å bli satt i den situasjonen uten å "ta det den rette veien".

Det er ingen som tvinger kirken til en praksis de ikke skulle være en del av, det er heller ikke slik at kirken ikke ønsker og jobber for å ha den plassen de har. De ser seg tjent med en slik løsning.

Svar
Kommentar #28

Morten Christiansen

18 innlegg  10356 kommentarer

Publisert 12 måneder siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
Det er jo hyggelig for kirken som har blandet seg inn i stat og styre over tid og oppnådd en særskilt maktstilling å kunne si at vi er nå en del av kulturen. Vi er ikke en gang religion som sådan vi er norsk kultur.

Jeg sier ikke at kirke ikke er kultur, men at kirke og Norsk kultur ikke er det samme. Kirken er en del av norsk kultur på linje med veldig mye annet, men det er også en kultur som er gjeldende for noen nordmenn, og i mye mindre grad for andre. 


Det er ikke slik at alle barn må i DNK kirke, og i statlig regi, og at det er rent kulturelt og ikke religiøst. Det er vikarierende argument.

Dette kunne bli løst enkelt. I en tråd her på VD så skrev en kirke at de bød inn folk til skolegudstjeneste, eller gudstjeneste for skolebarn, etter skolen. Så enkelt kan kirken velge å gjøre det. En kirke som tar ansvar. En skole som tar ansvar. En stat som tar ansvar. Invitasjon til de som ønsker etter skoletid. Problemet er borte.

Da kunne det til og med tenke seg at jeg valgte å ta med ungene dit. Frivillig. Uten ubehag. 

Svar
Kommentar #29

Olav Rune Ekeland Bastrup

93 innlegg  2613 kommentarer

Undertekst

Publisert 12 måneder siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
Selvsagt er kirken ansvarlig for kirkens handlinger, og kirken er ikke bare invitert inn uten medvirkning. Vi ser også her på forumet hvordan kristne kjemper for skolegudstjenesten. Du kan ikke si at dette ikke har med makt å gjøre.

Man kan lese maktproblematikk inn i alt. Men kirken kan ikke avvise noen som banker på dens dør. Kirken medvirker selvsagt med det kirken kan medvirke med, og som den er eneforvalter av: julens salmer og sanger, orgelmusikken, juleevangeliet og kirkerommets aura. Hva kirken for øvrig medvirker med, utvikler den som regel i samarbeid med lærere og elever. Det handler ikke om forkynnelse, men om delaktiggjøring i viktige kulturelle fortellinger, der julesangene og fortellingen om Jesu fødsel er svært sentrale hvor mye man enn liker eller misliker det. At skolegudstjenestene handler om forkynnelse, er det virkelig vikarierende argumentet her. Å kalle lesing av juleevangeliet for forkynnelse, er et nødsargument for å få alle andre argumenter til å henge sammen. 

Det kan selvsagt også gjøres som hos oss på Grønland. Nettopp av hensyn til at flertallet av elevene ikke er kirkemdlemmer, men muslimske barn, er skolen ikke inne i forberedelse av skolegudstjenestene i det hele tatt, men overlater til kirken selv å stå for et opplegg. Siden flertallet av elevene som kommer til kirken er muslimske barn, gjør vi selvsagt det med største skjønnsomhet. 

Norge har av historiske årsaker en nasjonal kirke som er hovedforvalter av julens viktigste narrativ. Statskirkeordningen kom i stand gjennom et kupp for 480 år siden, der staten kuppet kirken og tok alle dens eiendommer, ikke omvendt. Om et par dager vil DNK være endelig fri fra staten og bli et eget retssubjekt med eget org. nr, noen den inntil nå ikke har hatt. Du har sikkert merket deg at en følge av at båndene mellom stat og kirke har løsnet, er at kirkens ledere også kan uttale seg mye friere om aktuelle forhold. 

Også som fri kirke vil DNK være en nasjonsomfattende kirke. Men det er ikke gitt at Norge vil ha en slik nasjonalt omfattende kirke i all fremtid. Det er ikke engang sikkert at det er ønskelig. For meg er det imidlertid ikke dette som er saken. Det som gjør at jeg reagerer, er det jeg ser på som kampanjestyrte forsøk på å fornekte, usynliggjøre og farliggjøre den kristne kulturarven, som slik jeg ser det er særdeles rik. Da står vi overfor en form for fanatisme som ikke skal kalles for noe annet enn nettopp det. Jeg kan ikke bifalle ethvert sekulært angrep på kirken. De er urimelige, urettferdige og svært ofte basert på ren fordomsfullhet. At man kan føle antipati mot institusjonalisert religion, er jeg imidlertid ikke uten forståelse for. Slik antipati kan jeg selv ofte føle.

Saken om skolegudstjenester er for meg en liten sak, men den blir stor når den blir hovedsak i en polarisert kamp om identitet. Det er ikke rart at det blir slik, men nokså fordummende likevel. Det underlige er imidlertid at det er konservative kristne, som selv ikke er medlemmer av statskirken, men som regel i en eller annen frikirkelig menighet, som blir de sterkeste forsvarere av skolegudstjenestene. Til tross for at de samme personene i nær sagt enhver sammenheng for øvrig angriper den samme kirken og selv aldri setter sine ben der. At DNK mister fotfeste mange steder, er ikke annet enn naturlig slik vårt samfunn utvikler seg. Men den gjør det ikke alle steder. De lokale variasjonene er store. På Grønland, i det mest urbane av det urbane, og det mest multuikulturelle av det multikulturelle, har kirkesøkningen økt med 14 og 18 prosent de to siste år. Det er slikt som ikke passer inn i ditt og de store medienes narrativ, Morten C.

Nei, det som for meg er hovedsaken, og hvor vi stanger hodene i noe som er blitt fullstendig betent, er det som er underteksten i kampanjene mot skolegudstjenestene, og hvor det egentlig ikke er skolegudstjenestene som er saken, men dette: at religion pr definisjon er farlig, at det er uønsket og til nød kan henvises til privatlivets mørkeste kroker. I mine øyne er det denne fornektelsen av religionens rolle som er det farlige, og som jeg oppfatter er et underliggende mål for kampanjene mot skolegudstjenestene.  Ikke bare er det farlig, jeg anser det også for å være en form for livsfornektelse, slik all puritanisme er.

2 liker  
Svar
Kommentar #30

Olav Nisi

145 innlegg  4830 kommentarer

Publisert 12 måneder siden
Olav Rune Ekeland Bastrup. Gå til den siterte teksten.
Det underlige er imidlertid at det er konservative kristne, som selv ikke er medlemmer av statskirken, men som regel i en eller annen frikirkelig menighet, som blir de sterkeste forsvarere av skolegudstjenestene.

Tør jeg påstå, også vi ukristelige kristne, som foreløpig  utgjør et flertall i vårt land.  Men som kanskje ikke skriker høyt nok og derfor ikke telles med.  

1 liker  
Svar
Kommentar #31

Morten Christiansen

18 innlegg  10356 kommentarer

Publisert 12 måneder siden
Olav Rune Ekeland Bastrup. Gå til den siterte teksten.
. På Grønland, i det mest urbane av det urbane, og det mest multuikulturelle av det multikulturelle, har kirkesøkningen økt med 14 og 18 prosent de to siste år. Det er slikt som ikke passer inn i ditt og de store medienes narrativ, Morten C.

Hvorfor skulle det være imot mitt narrativ? Jeg legger meg ikke opp i andre personers frie valg. Om kirken får økt oppslutning eller lavere oppslutting er opp til hver enkelt. Det eneste jeg bryr meg om er statens rolle, som jeg mener skal være å sikre trosfrihet og ikke favorisere en tro. 

Dersom kirken kaprer kunder på egen hånd, så er det mellom kirken og den enkelte. Jeg har full respekt for individers valg. Det er derfor jeg er imot skolegudstjeneste. Jeg er ikke imot religion. 


Svar
Kommentar #32

Olav Rune Ekeland Bastrup

93 innlegg  2613 kommentarer

Publisert 12 måneder siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
Hvorfor skulle det være imot mitt narrativ?

Det var en hale til noe du skrev i en kommentar lenger oppe i tråden om at kirkene stort sett står tomme utenom julaften.

Svar
Kommentar #33

Tore Olsen

14 innlegg  3432 kommentarer

Til en viss grad enig

Publisert 12 måneder siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
Dersom kirken kaprer kunder på egen hånd, så er det mellom kirken og den enkelte. Jeg har full respekt for individers valg. Det er derfor jeg er imot skolegudstjeneste. Jeg er ikke imot religion.

Da jeg var elev selv i sin tid, og måtte til gudstjeneste, var det ikke noe jeg likte. Jeg har aldri hatt en barnetro, selv om jeg var med både i søndagsskole og flink i kristendomsfaget. Først da jeg ble 30 ble jeg en kristen og har den oppfatning at hva jeg lærte i søndagsskole og i skolen er blitt nyttig først nå.

Det jeg er i mot er å gjøre religion til politikk, uansett hvilke fora det så foregår. For meg er politikk og kristendom uforenlig - så å gjøre skolen til en politisk arena er for meg helligbrøde. Men slik er det jo blitt. Skolen er erobret av den politisk korrekte liberalismen, og da blir kristendomsundervisning i skolen regelrett smakløs. Jeg er sjokkert over den kunnskapsløshet og forflatende undervisning som der foregår. 

Fra den synsvinkelen er jeg til en viss grad enig med Morten, som jeg forøvrig vanligvis er uenig med.

Svar

Siste innlegg

Borgerlig tilbakekomst
av
Berit Aalborg
rundt 8 timer siden / 156 visninger
1 kommentarer
Ingen konspirasjonsteori
av
Erling Grape
rundt 12 timer siden / 161 visninger
2 kommentarer
Trenger Gud mat?
av
Erik Andreassen
rundt 14 timer siden / 329 visninger
2 kommentarer
Islam som en tolkningsaktivitet
av
Farhan Shah
rundt 18 timer siden / 915 visninger
1 kommentarer
Vil verden bedras?
av
Jostein Sandsmark
rundt 19 timer siden / 684 visninger
28 kommentarer
Liberalistisk tospann
av
Vårt Land
rundt 19 timer siden / 118 visninger
1 kommentarer
De onde brødrene
av
Didrik Søderlind
rundt 19 timer siden / 705 visninger
10 kommentarer
Les flere

Lesetips

Gammel vin, ferskt brød
av
Åste Dokka
2 dager siden / 766 visninger
2 kommentarer
av
Søren Ferling
2 dager siden / 46 visninger
0 kommentarer
Tente Trump lunta?
av
Erling Rimehaug
8 dager siden / 7417 visninger
224 kommentarer
Himmel nå!
av
Erling Rimehaug
16 dager siden / 2600 visninger
71 kommentarer
Den barmhjertige Trump
av
Åste Dokka
25 dager siden / 3441 visninger
29 kommentarer
Ateistens bekjennelser
av
Trond Skaftnesmo
rundt 1 måned siden / 7686 visninger
309 kommentarer
Er Noahs Gud vår Gud?
av
Sofie Braut
rundt 1 måned siden / 8284 visninger
225 kommentarer
Å være snill
av
Åste Dokka
rundt 2 måneder siden / 2497 visninger
2 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Borgerlig tilbakekomst
av
Berit Aalborg
rundt 8 timer siden / 156 visninger
1 kommentarer
Ingen konspirasjonsteori
av
Erling Grape
rundt 12 timer siden / 161 visninger
2 kommentarer
Trenger Gud mat?
av
Erik Andreassen
rundt 14 timer siden / 329 visninger
2 kommentarer
Islam som en tolkningsaktivitet
av
Farhan Shah
rundt 18 timer siden / 915 visninger
1 kommentarer
Vil verden bedras?
av
Jostein Sandsmark
rundt 19 timer siden / 684 visninger
28 kommentarer
Liberalistisk tospann
av
Vårt Land
rundt 19 timer siden / 118 visninger
1 kommentarer
De onde brødrene
av
Didrik Søderlind
rundt 19 timer siden / 705 visninger
10 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Roger Christensen kommenterte på
Guds vrede – og den ubegripelige forsoningen
rundt 5 timer siden / 1487 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Guds vrede – og den ubegripelige forsoningen
rundt 5 timer siden / 1487 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Guds vrede – og den ubegripelige forsoningen
rundt 6 timer siden / 1487 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Guds vrede – og den ubegripelige forsoningen
rundt 6 timer siden / 1487 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Guds vrede – og den ubegripelige forsoningen
rundt 6 timer siden / 1487 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Guds vrede – og den ubegripelige forsoningen
rundt 6 timer siden / 1487 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Guds vrede – og den ubegripelige forsoningen
rundt 6 timer siden / 1487 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Guds vrede – og den ubegripelige forsoningen
rundt 6 timer siden / 1487 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Guds vrede – og den ubegripelige forsoningen
rundt 6 timer siden / 1487 visninger
Robin Tande kommenterte på
Det samme, gamle evangeliet?
rundt 6 timer siden / 1212 visninger
Tore Olsen kommenterte på
De onde brødrene
rundt 6 timer siden / 705 visninger
Johan Rosberg kommenterte på
Guds vrede – og den ubegripelige forsoningen
rundt 7 timer siden / 1487 visninger
Les flere