Halvor Moxnes

23

Bispevalg og utnevning til USAs høyesterett

Saken om vigsel for likekjønnede er ikke ferdig med liturgien. Utgangspunktet må være at presters reservasjonsrett skal underordnes hensynet til dem som vil gifte seg, uansett kjønn.

Publisert: 14. des 2016

I analysen av Kirkerådets ­utnevning av ny biskop i Den norske kirke, er det nyttig å se til diskusjonen om utnevning av ny dommer i USAs høyeste­rett. Etter avgangen til en konservativ dommer våren 2016 var det av totalt åtte dommere en ­balanse på fire konservative og fire liberale. En ny liberal dommer, som president Barack Obama ønsket, ville trekke domstolen i en liberal retning. Det konservative flertallet i Kongressen blokkerte derfor utnevnelsen i hele Obamas p­eriode, slik at Trump kan ­utnevne en konservativ dommer. Dermed kan de konservative ­avgjøre viktige spørsmål om helsereform, abort og innvandring.

Bispemøtet har en lignende rolle i viktige saker som angår Den norske kirke. De sakene som har overskygget alle andre i 40 år, dreier seg om homofile og lesbiskes situasjon i kirken. Det har vært ordinasjon og ansettelse av prester i parforhold, om partnerskap og nå sist innføring av vigsel for likekjønnede. Dette er saker som har fått symbolbetydning langt utover gruppen av LHBT-personer; de sender ut kraftige signaler om kirken er åpen for alle sine medlemmer eller ikke.

Avgjørende. I disse sakene har biskopenes rolle vært sentral. Lenge var det et konservativt flertall blant biskopene som avviste partnerskap og likekjønnet ekteskap. Derfor var det helt avgjørende at åtte av tolv biskoper i 2013 gikk inn for å anerkjenne­ ­likekjønnet ekteskap. Og da Åpen Folkekirke vant kirkevalget­ på et program om å innføre likekjønnet vigsel, gikk Bispemøtet, som da var delt mellom seks og seks, samlet inn for at det skulle utarbeides en liturgi for dette. Dette ble vedtatt med stort flertall på Kirkemøtet i 2016, støttet også av motstandere.

Dette var et avgjørende gjennombrudd for anerkjennelse 
av at LHBT-personer har en fullverdig plass i kirken. Og enda viktigere, det var en symbolsak i forhold til spørsmål om ­menneskers verdi, og var 
nødvendig for at kirken skal kunne tale med troverdighet 
om menneskerettigheter.

Men denne saken er ikke ferdig selv om den nye liturgien vil bli vedtatt på Kirkemøtet i 2017. Det er fremdeles langt igjen til at kirken har det leder i Kirke­rådet, Kristin Gunnleiksrud Raaum, fremhever som «rosa kompetanse». Utgangspunktet må være at LHBT-personer blir ønsket velkommen til sine kirker med respekt, og at presters ­reservasjonsrett skal ­underordnes hensynet til dem som vil gifte­ seg, uansett kjønn. Dette er en situasjon som krever godt og ­inkluderende lederskap hos biskopene som skal utforme veiledning til prestene.

Lederskap. Derfor er spørsmålet om hvem som har dette lederskapet og engasjementet for LHBT-personer helt avgjørende. Derfor er sammensetningen av Bispemøtet viktig. I denne saken var Bispemøtet delt seks/seks, med preses på den «liberale» ­siden. Med Erling Pettersens avgang i Stavanger mistet kirken en tydelig forkjemper for LHBT-personers plass.

Ut fra det helhetskirkelige ­ansvar som Kirkerådet har, var det opplagt at flertallet, med Åpen Folkekirkes representanter, skulle ha utnevnt en «liberal» biskop for å opprettholde engasjementet for en åpen kirke for LHBT-personer.

Isteden viser stemmetallene­ fra avstemningen, med åtte for den konservative og bare fem for den «liberale» kandidaten, klart at noen av Åpen Folkekirkes­ r­epresentanter valgte­ å gå sammen med de konservative­ og utnevne en konservativ kandidat. Dermed er det nå sju motstandere og bare fem tilhengere­ av vigsel for likekjønnede i ­Bispemøtet. Dette vil selvsagt ­endre tyngdepunktet i samtalene, og svekke forsvaret for den nye vigselsordningen.

Dermed sviktet disse Åpen Folkekirkes-representantene den plattformen de var valgt på, der likekjønnet ekteskap var symbolsak for den åpne folkekirken flertallet av velgerne ønsket. De falt i ryggen alle LHBT-personer som lenge har følt seg sviktet av kirken, og som nå med rette hadde grunn til å vente at deres situasjon skulle bli trygget. For å bruke et kjent uttrykk fra homo­fil historie: disse representantene i Kirkerådet bør «stå fram» og begrunne sin stemmegivning.


FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 14.12.2016

2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

John Hvidsten

0 innlegg  4 kommentarer

"Nyttige idioter"

Publisert rundt 3 år siden

Man kan tenke seg at noen av representantene for Åpen Folkekirke er forholdsvis uerfarne/idealistiske/naive og har akseptert argumentasjon om at den valgte kandidaten vil virke "samlende" i en eller annen forstand. Dette er en noe mer positiv tilnærming enn at de bevisst skulle ha falt sitt velgergrunnlag i ryggen. All erfaring viser imidlertid at de konservative kreftene i denne saken aldri har nølt med å bruke den makten de til enhver tid har hatt, mens de når de kommer i mindretall påkaller behovet for kompromisser/reservasjonsrett/kirkens enhet. Moxnes sin nøkterne maktanalyse bør derfor tas som nyttig voksenopplæring, slik at representantene for Åpen folkekirke unngår å framstå som "nyttige idioter" i flere sammenhenger framover.

Kommentar #2

Tore Henriksø

0 innlegg  1 kommentarer

Å være biskop er mye mer enn å håndtere spm om seksuell legning og eksteskapsinngåelse

Publisert rundt 3 år siden

Moxnes og Hvidsten framstiller utnevnelsen av ny biskop som et spørsmål som bare handler om  hva biskopen skal mene om ett enkelt teologisk spørsmål. I virkeligheten skal den nye biskopen ha sitt sete i Stavanger og være biskop for Stavanger bispedømme og størstedelen av sin tjeneste være beskjeftiget med det åndelige livet i dette bispedømmet. det må derfor, ved utnevnelsen, legges stor vekt på hvilken av bispekandidatene som i best mulig grad vil fylle HELE stillingen som biskop i akkurat Stavanger bispedømme. Kirken og kirkerådet var selv sterkt kritisk til sittende regjeringers politiske utnevnelser av biskoper.

Det kan i denne saken fra et Stavanger-synspunkt med rette hevdes at kirkerådet arrogant har sett vekk fra det faktum at det var den tredje kandidaten, Helge Gaard som fikk mest støtte i avstemmingsrundene på alle nivå. Valget av Braut som biskop kan derfor ses på som en form for kompromiss mellom ulike parters førstevalg. Og noen ganger kan et kompromiss være et godt valg. Jeg ønsker Braut velkommen til Stavanger!

1 liker  
Kommentar #3

John Hvidsten

0 innlegg  4 kommentarer

Indikatorverdi

Publisert rundt 3 år siden

Henriksø har et poeng i sin argumentasjon. Moxnes og undertegnende har argumentert ut fra et enkelt tema, og den nye biskopen fortjener selvfølgelig å bli vurderet ut fra helheten i sin gjerning. Samtidig overser Henriksø en sammenheng som i de fleste tilfeller er helt åpenbar. Våre meninger og holdninger på ulike områder fungerer ikke uavhengig av hverandre - de er i betydelig grad gjensidig avhengige. Dette gjelder i høy grad også for kirkens menn. Plassen gir ikke grunnlag for å eksemplifisere, men den lista kunne blitt lang! Noen saker/temaer egner seg derfor spesielt godt som mål på helheten. Det er dette vi i målstyringens tidsalder liker å kalle indikatorer. At den nye biskopen har en konservativ holdning i et mye diskutert og belyst tema, som i lang tid har splittet kirken, gir derfor et rimelig godt grunnlag for å predikere at han vil fylle HELE sin stilling med konservativt innhold.

At han heller ikke oppfyller de lokalpatriotiske prioriteringer blir en annen sak, men denne "mangelen" gjør ham heller ikke automatisk til noen brobygger innen kirken.

Kommentar #4

Jarl Henning Ulrichsen

4 innlegg  1058 kommentarer

Ny biskop

Publisert rundt 3 år siden

Og hvem burde man etter ditt syn ha tilsatt?

2 liker  
Kommentar #5

John Hvidsten

0 innlegg  4 kommentarer

Ny biskop

Publisert rundt 3 år siden

Siden jeg ikke har førstehandskjennskap til kandidatene må jeg forutsette at finaledeltakerne alle sammen er "tilstrekkelig" kvalifiserte. Jeg mener at man da burde ha tilsatt den kandidaten som i størst grad representerer det verdigrunnlaget som Åpen kirkegruppe har markert, gikk til valg på - og har fått flertall for. Det er dette som kalles representativt demokrati. Når noen er valg fordi de ønsker å bevege kirken (eller en hvilken som helst annen organisasjon) i en bestemt retning, mener jeg at de er forpliktet til å gjøre nettopp det. 

Spørsmålet om "sentralmakten" kontra "lokalmakten" er for så vidt interessant i en slik sammenheng. De som mener at det bør skje strukturelle endringer på dette området, får eventuelt fremme forslag om det - og se om de får flertall.

Kommentar #6

Jarl Henning Ulrichsen

4 innlegg  1058 kommentarer

Publisert rundt 3 år siden
John Hvidsten. Gå til den siterte teksten.
Siden jeg ikke har førstehandskjennskap til kandidatene må jeg forutsette at finaledeltakerne alle sammen er "tilstrekkelig" kvalifiserte. Jeg mener at man da burde ha tilsatt den kandidaten som i størst grad representerer det verdigrunnlaget som Åpen kirkegruppe har markert, gikk til valg på - og har fått flertall for. Det er dette som kalles representativt demokrati.

Alle de tre kandidatene som stod igjen etter avstemningene har så vidt jeg vet et konservativ syn på ekteskapet. Det var først fordi en av dem tre trakk seg at Torstein Lalim kom inn i ettertid som aktuell kandidat. Det du antyder er altså at en kandidat som opprinnelig ikke nådde opp, skulle være den naturlig kandidaten. For meg virker det helt urimelig at en slik tilfeldighet skulle kunne avgjøre hvem som ble tilsatt.

Det du legger opp til er en form for skinndemokrati: Først lar man alle instanser uttale seg om hvem de ønsker som biskop og deretter sier man at man egentlig ikke bryr seg om hva disse instansene mener fordi man selv vet hva som er best. Mener du virkelig dette?

3 liker  
Kommentar #7

John Hvidsten

0 innlegg  4 kommentarer

Skinndemokrati og skinndebatt

Publisert rundt 3 år siden

Litt usikker på hvem /hva du argumenterer for/mot her. Jeg opprettholder min forutsetning om at finaledeltakerne må ansees å være tilstrekkelig kvalifiserte. Siden det ikke var jeg som innstilte dem, tror jeg du må ta det opp med andre instanser hvis du er uenig i dette.

Når det gjelder graden av skinndemokrati registrerer jeg at jeg er på linje med Kirkerådet, som heller ikke valgte den lokale favoritten. Rådets rett til å gjøre det er udiskutabel. Siden jeg heller ikke har ansvar for den gjeldende beslutningsstrukturen tror jeg du også her må rette din indignasjon et annet sted.

Kommentar #8

Jarl Henning Ulrichsen

4 innlegg  1058 kommentarer

Publisert rundt 3 år siden
John Hvidsten. Gå til den siterte teksten.

Litt usikker på hvem /hva du argumenterer for/mot her. Jeg opprettholder min forutsetning om at finaledeltakerne må ansees å være tilstrekkelig kvalifiserte. Siden det ikke var jeg som innstilte dem, tror jeg du må ta det opp med andre instanser hvis du er uenig i dette.

Når det gjelder graden av skinndemokrati registrerer jeg at jeg er på linje med Kirkerådet, som heller ikke valgte den lokale favoritten. Rådets rett til å gjøre det er udiskutabel. Siden jeg heller ikke har ansvar for den gjeldende beslutningsstrukturen tror jeg du også her må rette din indignasjon et annet sted.

Jeg tror du må ha misforstått meg.  Jeg argumenterer ikke for noen spesiell kandidat og er ikke indignert over noe som helst. For meg er det ganske likegyldig hvem som blir biskop i Stavanger.  Jeg oppfatter de fleste av dagens biskoper og nylig avgåtte biskoper som faglige middelmådigheter. De mangler ganske enkelt teologisk kompetanse ut over det som de lærte – og sikkert for lengst har glemt – for 30 år siden. De er ikke blitt biskoper fordi de er dyktige teologer, men av helt andre grunner.

Det er riktig at Rådet har rett til å velge blant de tre. Mitt poeng er at den ene av kandidatene bare kom med fordi en annen trakk sitt kandidatur. Det ville etter min mening ha vært ganske meningsløst om en kandidat skulle ha blitt biskop som opprinnelig ikke var blant de tre mest aktuelle. Slik sett gjorde Rådet det eneste riktige.

3 liker  

Mest leste siste måned

Visjon Norge som «Guds forrådshus»?
av
Cecilie Erland
13 dager siden / 1814 visninger
Tilbake til humanismen
av
Hans Anton Grønskag
6 måneder siden / 1719 visninger
Å bli forma til eit kristent liv
av
Hallvard Jørgensen
10 dager siden / 1689 visninger
Hvorfor jeg er kristen
av
Geir Tryggve Hellemo
rundt 1 måned siden / 1450 visninger
Rusreformen som gjør vondt verre
av
Constance Thuv
7 dager siden / 852 visninger
Prestekallet kommer innenfra
av
Maryam Trine Skogen
18 dager siden / 842 visninger
Lengselen etter det evige hjem
av
Heidi Terese Vangen
3 dager siden / 826 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere