Anlov Mathiesen

96

Den bedervede julefortelling

Det overfladiske kristne budskapet og den smakløse kommersielle innpakningen har tømt feiringen for mening. Verken kristen tro eller hyperkremmeriet tilfører ritualet noe godt.

Publisert: 14. des 2016

Julefeiringa er slett ikke kristen, og stammer fra gamle, hedenske skikker. Den opprinnelige julefeiringen handlet ikke om å gi gaver til nærmeste familie, men om å feire livet, lysere tider og fruktbarhet. I likhet med andre årlige markeringer, sørget kirken for å redesigne disse vinterfeiringene i sitt bilde. Dagens skikker er således en salig blanding av antikke midtvinterfester, våre egen nørrone vinterofringer og både hinduistiske og romerske solgud-ritualer.

Juleblotet i Norden ble feiret på midtvinterdagen. Blot betyr offer, og forteller således mye om feiringen, som var årets mest høytidelige offerfest. Kristendommen brukte senere anledningen til å omgjøre en allerede utbredt festperiode til sin egen. Det skjedde første gang i Roma på 300-tallet, da man gjorde om romernes solgudfeiring 25. desember til en kristen festdag. Det skulle ta ytterligere seks hundre år før Håkon den gode endret datoen også i Norge; ølet skulle ikke lenger brygges til norrøne guders ære, men signes i Jesu og Marias navn.

Selve julenissen har en lang historie, og hevdes å være en kombinasjon av Odin og St. Nikolaus (biskop Nikolas av Myra). Sistnevnte ble født i siste halvdel av 200-tallet i dagens Tyrkia. Han arvet en stor formue som han ga bort til fattige i all hemmelighet, ettersom han ikke ønsket ros for det. Hvilket selvsagt slo helt feil, fordi han i dag er en av verdens tre mest kjente helgener, med over to tusen kirker i sitt navn.

Den moderne nissens adferd og utseende er en god miks av den kristne biskopen og den norrøne sjefsguden. 06. desember blir i flere katolske land feiret til St. Nikolas’ minne, ved å gi gaver til barna. Dagens bilde av julenissen som en giverglad og barnekjær bestefar stammer delvis fra ham. Skikken med gavenissen kom først til Norge mot slutten av 1800-tallet, via Tyskland og Danmark.

Julebukken er en av mange hedenske skikker som har overlevd kristendommens redesign. Opprinnelig
en julelek som stammet fra dyrkelsen av guden Tor. Leken innebar ofte at bukken ble utstyrt med en hammer, og at den i likhet med Tors egen bukk ble gjort levende. Etter en tid mistet som kjent Tor sin gudestatus, og kombinert med at geitebukkhold ble ulovlig mistet skikken sin kraft.
På 1700-tallet var tradisjonen forvandlet til en noe mørkere variant, hvor en person
dukket overraskende opp i feiringen utkledd med bukkehode og horn. Etter sigende hendte det at denne skikkelsen «kunne gjøre fruentimre med barn, uten at de visste det».

Juletreets utforming av idag stammer fra Tyskland og regnes som en protestantisk skikk fra 1500-tallet, der kjøpmenn pyntet trær med epler, nøtter og godteri. Senere hang man også lys i trærne, en ære enkelte tillegger Martin Luther. Tradisjonen ble etter hvert koblet til første mosebok, og skulle symbolisere livets tre. Men rituell bruk av trær har en lang historie, og var et sentralt element mange steder i antikken, både i Egypt og Kina.

Trær har symbolisert liv i uminnelige tider, og var viktige for både germanerne og vikingene, som skal ha pyntet grønne trær med klær, mat og runeinskripsjoner for å blidgjøre treånder. Egypterne hentet palmeblader inn i husene ved vintersolverv. Romerne brukte furu under sin Saturnalia-feiring. Sistnevnte foregikk 17. desember, inneholdt gaver og er en av de direkte forløperne til den kristne redesignede feiringen.

Alle tradisjoner er i utvikling, også julen. Urgamle skikker inntar stadig nye former gjennom folkeslagenes endring og vandringer. Men få institusjoner har som kirken maktet å legge så komplett beslag på årshjulets merkedager. Gjennom å endre navn og innhold til de fleste utbredte, folkelige ritualer har kirken skapt høytider i sitt eget bilde. Mange tror også feilaktig at disse skikkene faktisk er kristne.

I en tid da kristendommen raskt mister sitt grep om tidsånden er det på tide å se nøyere på de opprinnelige feiringene, som ofte hadde en menneskelig betydning med dypere mening enn de bibelske og kirkelige fortellinger. Den kristne kopidesignen fjernet mye av innhold og råskap, og dermed også ektheten. Det smakløse kommersielle aspektet og det overfladiske kristne budskapet tilfører lite, og det er på høy tid å vitalisere ritualene. Ganske enkelt gjennom å fjerne de påførte lagene av kristen tro.

 

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Sverre Avnskog

227 innlegg  7615 kommentarer

Skal vi tilbake til dyreofring?

Publisert nesten 4 år siden

Skal vi ta Mathiesens oppfordring helt bokstavelig, burde vi altså gå tilbake til juleblotet og ofre dyr for å mildne "gudene"? Men det er vel neppe det han mener? Heller kanskje at vi skal legge vekt på jula som en lysfest og prising av livet? Jeg tør påstå at mange nordmenn feirer jul som en kjærkommen festlighet midt på den mørkeste tiden av året med forventninger om at lysere tider vil komme, helt uten noe religiøst innhold.

I forhold til opprinnelsen i dyreofring, må vi vel nesten si at kristeliggjøringen av julefeiringen var et stort skritt fremover? Selv om "alle" forstår at Jesus ikke ble født på julaften, feirer mange jul som en symbolsk feiring av at Jesus ble født til jorden. Å si at den kristne julefeiringens budskap er overfladiskhet, er en forenkling. Jeg kan huske fra mange julegudstjenester på julaften at presten understreket av jula var en tid for å tenke på andre med medmenneskelighet og omtanke, og tenke over om man kanskje kunne gjøre mer for andre enn man har gjort i det foregående året. Et slikt budskap kan neppe sies å være overfladisk. 

Kommersialiseringen av jula kan gjerne kalles smakløs, men om man tenker seg at hele desember skulle passere helt uten pynting med lys, dekorasjoner og nisser, tror jeg de fleste av oss ville synes det var fryktelig trist. Vi trenger noe som muntrer oss opp midtvinters, noe som skaper hygge og lun stemning i mørket. Selv synes jeg faktisk det er ganske trivelig å gå på et storsenter og se all den flotte pynten før jul.

Om jeg skulle si min personlige mening om julefeiringen, så tror jeg ikke Jesus ville bli fryktelig trist om vi i stedet for å feire hans fødselsdag, i større grad feiret hans virke og hans undervisning. Det er sannsynligvis ikke noe usedvanlig i at tidligere tiders høytider får nytt innhold etter som nyere hendelser i menneskehetens historie fortrenger det man feiret i tidligere tider. 

Men jeg synes kanskje at jula har blitt en relativ umoden måte å feire Jesus på. Omtrent som man feirer et barns fødselsdag. Jesu budskap om nestekjærlighet og tilgivelse har liksom ikke noen særlig plass i den feiringen vi har i dag. Det er jeg nok langt på vei enig med Mathiesen. Kanskje skal vi la jula være en lysfest, og heller feire Jesus med større alvor og ettertanke i påsken?

Jula er på mange måter blitt barnas fest, og kanskje vi heller skulle rendyrke det barnlige aspektet fullt ut, og heller la påsken være den høytiden da vi minnes Jesus, hans selvoppofrelse og hans kjærlighet til menneskene?

Mvh Sverre

1 liker  

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere