Verdidebatt

En bekymringsmelding til utlendingsforvaltningen

Ventetiden og praksisen utlendingsforvaltningen nå operer med er uholdbar. Mangelfull veiledning, lang saksbehandling og til og med gal rettsanvendelse er bare noen eksempler. Jussbuss er bekymret for utviklingen og ber regjeringen bevilge ressursene som trengs for å bedre situasjonen.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.
Ventetiden og praksisen utlendingsforvaltningen nå operer med er uholdbar. Mangelfull veiledning, lang saksbehandling og til og med gal rettsanvendelse er bare noen eksempler. Jussbuss er bekymret for utviklingen og ber regjeringen bevilge ressursene som trengs for å bedre situasjonen.
For det første tar det altfor lang tid å behandle saker hos UDI og UNE. Per dags dato er det opp til 15 måneders behandlingstid i saker om førstegangs oppholdstillatelse for familiegjenforening. Det er alt for lenge å måtte vente 15 måneder i usikkerhet før du får vite om familien din får komme til Norge eller ikke.
Sivilombudsmannen kritiserte i juni UDIs saksbehandlingstid i familieinnvandringssaker. Lang saksbehandlingstid er spesielt uheldig med tanke på den store betydningen familieinnvandring har for søkere og deres familier. Ombudsmannen mente at situasjonen i liten grad hadde bedret seg i 2016,og at utsiktene til en vesentlig bedring i nærmeste fremtid heller ikke syntes god. I uttalelsen ble Justis- og beredskapsdepartementet oppfordret til å ta initiativ overfor Stortinget til å bevilge tilstrekkelige ressurser til saksbehandlingen i direktoratet.
Et spesielt stygt tilfelle som Jussbuss har jobbet med det siste året, er en sak hvor en familie kjempet mot UNE i tre år for å få håndhevet sitt rettskrav på familiegjenforening. Etter kritikk fra Sivilombudsmannen, viste det seg at UNE hadde behandlet saken feil hele tiden.
Gutten som søkte om familieinnvandring var bare 13 år på vedtakstidspunktet. Han befant seg i Ghana og søkte om å bli gjenforent med sin mor som hadde dratt til Norge i forveien. Når et barn søker familiegjenforening med en forelder i Norge kreves det et samtykke fra den andre forelderen i hjemlandet for at vedkommende skal få dra. Gutten hadde aldri kjent sin far som forsvant rett etter at han ble født. Familien hadde ved flere anledninger forsøkt å oppsøke faren, og trålet forskjellige landsbyer til ingen nytte. I tillegg eksisterer ikke et offentlig folkeregister i Ghana, og det forelå derfor ingen mulighet for å finne guttens far. UNE mente likevel ikke at moren hadde sannsynliggjort at det var umulig å innhente et samtykke, uten å utdype hva hun burde ha gjort.
Sivilombudsmannen kritiserte UNE for ikke å ha veiledet moren i hva hun skulle gjøre for å sannsynliggjøre at samtykke var umulig å innhente. Videre ble UNE kritisert for ikke å ha latt gutten bli hørt i saken sin. Det å bli hørt og få mulighet til å opplyse saken selv, er en grunnleggende partsrettighet som gutten ble fratatt.  Først etter tre år etter flere innsendte omgjøringsbegjæringer, telefonsamtaler, henvendelser og kritikk fra Sivilombudsmannen, omgjorde UNE vedtaket sitt til fordel for familien. 
Historien deres er bare et av mange eksempler på urettmessig behandling fra forvaltningen. Jussbuss erfarer at familier som i utgangspunktet har et rettskrav på familiegjenforening, likevel må være fra hverandre i mange år på grunn av både saksbehandlingsfeil og lang saksbehandlingstid. Vi opplever at det kreves et konstant og langvarig press på systemet for å få gjennomslag for sine krav.
Svake parter, som nyankomne flyktninger, rammes spesielt hardt. Det er krevende å skulle hevde sin rett i møte med et nytt system, på et fremmed språk, der lang ventetid og dårlig veiledning preger saksbehandlingen. Jussbuss er bekymret for rettssikkerheten for våre klienter i disse sakene. Ikke minst er vi bekymret for det faglige nivået i UDI. Vi erfarer at saksbehandlerne har lav kunnskap, og i mange tilfeller opplever vi at det gis direkte gal veiledning. Jussbuss opplever at mange etter hvert gir opp etter mange års kamp mot systemet.
I forbindelse med pågående budsjettforhandlinger for neste år er det viktig at regjeringen prioriterer midler til utlendingsforvaltningen. Det må bevilges mer midler for å styrke dette organet som har en så viktig jobb i forvaltningen. I stedet for å kutte i saksbehandlingskapasitet i UDI på grunn av lave asylankomster, må køer fås ned på andre saksområder. Per dags dato er saksbehandlingen og den lange saksbehandlingstiden uforsvarlig. Ved økte bevilgninger kan flyktningers rettssikkerhet styrkes. 

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt