Verdidebatt

Mulighetenes lidenskap

Det er ingen grunn til å bagatellisere utfordringene som Den norske kirke står ovenfor. Samtidig er det god grunn til å glede seg over mye.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Den norske kirkes utfordringer fra 2017 er både mange og store. Gjentakende oppmerksomhetstema i høst har vært økonomisk driftsgrunnlag, organisering/ledelse og skolegudstjenestenes framtid. I avisspalter og fra ulike kanter av kirkens arbeidslag kan det oppfattes både uro, bekymring og tendenser til mismot.

Det er ingen grunn til å bagatellisere utfordringsbildet som Den norske kirke står ovenfor. Samtidig er det god grunn til å glede seg over følgende:

1. Selv om Den norske kirke blir nødt til å gjennomføre noen kostnadskutt, for øvrig i likhet med mange andre aktører i samfunnet, har kirken på vei mot selvstendighet fått et godt økonomisk fundament gjennom en grunnlovsfestet finansiering.

2. Selv om man i kirken ikke er forskånet fra krevende profesjonskamp, har kirken samlet sett en rekke dedikerte medarbeidere med bred kompetanse som gir berettiget håp om å finne gode funksjonsfordelinger som kan ivareta både arbeidsoppgaver og profesjonsidentiteter.

3. Selv om Den norske kirke selvfølgelig må tilpasse seg nye tider og innfinne seg med å miste deler av majoritetskirkens tidligere posisjoner, har kirken fortsatt en enestående kontaktflate som gir uante muligheter.

Mange er opptatt av at det er viktig å utmeisle gode strategier for kirken. Det er vel og bra. Det er imidlertid et uttrykk som sier at «Culture eats strategy for breakfast». På godt norsk: Kultur er som regel langt viktigere enn strategi.

En kultur kan ikke bare vedtas. Den må innarbeides og leves. Det krever tid, bevissthet og vilje, men dersom man får det til gir det som regel svært betydelig effekt. God kultur utløser både trivsel, motivasjon og resultater. At den også virker rekrutterende er en naturlig konsekvens.

En kultur kan blant annet bygges og forsterkes gjennom noen leveregler man blir enige om.

I kirken kan dette for eksempel være:

1. Vi gleder oss over alt vi kan glede oss over.

2. Vi behandler hverandre med respekt og tenker i utgangspunktet godt om hverandre.

3. Vi tar utfordringer på alvor, men leter alltid med et positivt blikk etter løsninger.

4. Den som vil være stor skal være de andres tjener.

Slike leveregler, som for så vidt kan virke selvfølgelige, innehar betydelig endringskraft. Leveregler praktisert gjør ikke strategier overflødige, men gir større gjennomslagskraft til nettopp strategiene.

Søren Kierkegaard har kanskje sagt det bedre enn de fleste: «Skulle jeg ønske meg noe,
ønsker jeg meg ikke rikdom, ære og makt, men mulighetenes lidenskap. Det øye der evig ungt
og evig brennende ser muligheten."

Den norske kirke har nok av utfordringer, men enda flere muligheter.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt