Elisabeth Hoen

52

Bibelen: Om menneskets ondskap, 1. Mosebok

6 kapittel, vers 5: Og Herren så at menneskets ondskap var stor på jorden, og at alle dets hjertes tanker og påfund bare var onde den hele dag. 6. Da angret Herren at han hadde skapt mennesket på jorden, og han var full av sorg i sitt hjerte. 7. Og Herren sa: Jeg vil utrydde menneskene som jeg har skapt, av jorden, både mennesker og fe og kryp og fuglene under himmelen; for jeg angrer at jeg har skapt dem.

Publisert: 11. des 2016

Så skjer og Gud sender en stor flom på jorden, men redder Noah og hans familie samt to av hvert slag av alle dyr, fugler og kryp.

Når så jorden har blitt tørr så står det å lese i kapittel 8:

14. Og i den annen måned, på den syv og tyvende dag i måneden, var jorden aldeles tørr. 15. Da talte Gud til Noah og sa: 16. Gå ut av arken, du og din hustru og dine sønner og dine sønners hustruer med deg. 17. Alle de dyr som er hos deg, alt kjød, både fuglene og feet og alt krypet som rører seg på jorden, skal du føre ut med deg, og de skal vrimle på jorden og være fruktbare og bli mange på jorden. 18. Så gikk han ut, og hans sønner og hans hustru og hans sønners hustruer med ham. 19. Alle dyrene, alt krypet og alle fuglene, alt som rører seg på jorden, gikk ut av arken, hvert efter sitt slag. 20. Og Noah bygget Herren et alter, og han tok av alle de rene dyr og av alle de rene fugler og ofret brennoffer på alteret. 21. Og Herren kjente den velbehagelige duft. Og Herren sa i sitt hjerte: Jeg vil aldri mere forbanne jorden for menneskets skyld; for menneskehjertets tanker er onde fra ungdommen av; og jeg vil aldri mere drepe alt levende, som jeg nu har gjort. 22. herefter skal, så lenge jorden står, sæd og høst, og frost og hete, og sommer og vinter, og dag og natt aldri høre opp.

Det meste av de påbud, forbud, straffereaksjoner og dødsstraff som følger etter kapittel 8 i det gamle testamentet er noe de aller fleste kristne og jøder tar avstand fra i dag. Den strenge og harde Gud. Hvorfor ble Gud slik? Kan det forstås på den måten at Guds strenge oppfordringer til levemåte og til straffereaksjoner, slik vi leser om det i mosebøkene, har sitt utspring i nettopp det siterte? Sa ikke Gud, som en direkte respons til at Noah tok livet av dyr Gud hadde reddet med ham, at ondskapen er i hjertene og i tankene til mennesket? Og fra ungdommen av? Det virker svært troverdig at Guds ord presiserer ungdom. Jesus har videreført den tankegangen med `la alle barna komme til meg`. Barn er, som mennesker, alltid uskyldige. Tankene som kommer til mennesket fra ungdommen av er ikke alltid det. Det onde er en del av oss – det er som et potensiale i oss som vi vil prøve ut og det kan ikke gjøres noe med. Dyr kan være hensynsløse og brutale hvis det er nødvendig, men aldri onde. Ondskapen er i mennesket alene. Jevnfør nå kapittel 8 med det forutgående verset i kapittel 3, 22: Og Gud Herren sa: Se, mennesket har blitt som en av oss til å kjenne godt og ondt; bare han nu ikke rekker ut sin hånd og tar også av livsens tre og eter og lever til evig tid!.

Tidligere i kapittel 3 hører vi om hvordan Eva lot seg friste av slangen til å spise av det forbudte tre. Selv om det blir lagt vekt på at Eva lot seg lure/påvirke av slangens ord – på tross av Guds forbud, så står det også i vers 6: Og kvinnen så at treet var godt å ete av, og at det var en lyst for øinene… Minner ikke dette om beskrivelsen av at stekt kjøtt er en behagelig duft for Herren? Mennesket og Gud lar seg friste, noe som forteller oss at noe ondskap vil det bli her i verden. Det er bare sånn vi er skrudd sammen.

Å ta liv. Å drepe det som Gud først skapte, så reddet, det er en alvorlig sak. Jeg opplever at Guds ord fra kap 8 er sterke og viktige for å forstå Guds strenghet videre i mosebøkene. Når selv Noah, som var Guds spesielle utvalgte viser det Gud kaller for ondskap når Noah tar liv, så vil Gud møte menneskene med ondskap også. Å ta liv – å steine noen til døde som straff – ja, det meste som står i det gamle testamentet i historiene om den harde Gud er noe vi mennesker har kjempet med å forstå. Den gode Gud er så hard? Men jeg tror det har sin grunn. Gud begynte å beordre å ta liv som straff etter at Noah ofret dyr og ikke før. Det er som om Gud sier at skal dere leve på jorden med det vi nå vet er med det onde i dere, så skal dere selv få kjenne på straffer for det onde.

For å forstå ondskapen både fra mennesker og fra Gud selv så tror jeg det er en viktig og kanskje til og med en grunnleggende innsikt vi kan lese ut av kapitlene 1-8 i 1. Mosebok. For hvis det er ondskap i oss, slik Gud sier at det er, så har den kimen til ondskap kommet fra Gud. -Dessverre, opplever jeg at Gud sier, men Gud forstår og har barmhjertighet med mennesket fordi Gud selv ble fristet av den velbehagelige duft lik Eva, som ble fristet av det deilige treet og dets frukter. Mennesket kan ikke styres av ord alene. Kristne tar i dag avstand fra det meste av reglene i det gamle testamentet, men tar lett på, eller enda verre tar det som en selvfølge, at mennesker kan grovutnytte dyr og i produksjonsmåten – på en systematisert måte – misbruke/skade dyr. Oppmerksomheten fra kristne flest, slik jeg opplever det, er ikke på misbruk av dyr fordi en nok føler selv at Gud har gitt en tillatelse til å bestemme over dyrene. Vi kjenner til det kristne partiet Krf i Norge. De tillater oppdrett av mink og rev f.eks. og de forklarer det utfra et verdisyn om at vi har rett til å utnytte dyr. Men husk hva det står at Gud sier om dette i begynnelsen på kapittel 9: 2. Og frykt og redsel for eder skal være over alle dyr på jorden og over alle fugler i himmelen, over alt det som rører seg på jorden, og over alle fiskene i havet ; i eders hånd er de gitt.

Hva menes egentlig her? Slike ord kan da vel ikke komme fra Guds hjerte om slik han ønsker at vi mennesker skal være? Alle dyr skal frykte mennesket? Det har ikke blitt sagt i de tidligere kapitlene. Det høres mer ut som en forhånelse av mennesket, mer enn at Gud ønsker det skal være slik. Det høres også ut som en konstatering av tingenes tilstand men som ikke egentlig er ønsket: som at nå sier Gud at vi mennesker er dyrs «Gud» her på jorden og vi kan bestemme om vi vil at de skal frykte oss eller ikke.

Ondskap kommer i mange former. Å ta liv er den mest alvorlige formen for ondskap. Men slik er nå engang livet (blitt) her på jorden. Slik jeg tolker kapittel 1-8 i 1. Mosebok så viser Gud både sinne og sorg over at det er slik. Guds sinne får konsekvenser for oss mennesker slik vi kan lese videre om i mosebøkene. Fra og med den nye sjansen mennesket fikk etter syndefloden så åpner altså Gud med å si at menneskehjertets tanker er onde fra ungdommen av. Jeg synes vi mennesker – og særlig kristne og jøder – bør tenke mer over det som står i 1. Mosebok kap 1-8. Kanskje veien ut av ondskapen ligger i en ny forståelse av menneske-dyr forhold, både når det gjelder synet på dyr og det å ta liv. Tidligere når jeg har diskutert dette emnet med kristne har jeg ofte blitt møtt med et syn om at Gud tillater at vi utnytter og kan ta livet av dyr («vi råder over dem»). Ja, Gud har sagt det. Gud har tillatt oss å ta dyrs liv.

Men Gud har også sagt så mye mer enn det. Det må vi ikke glemme.

 

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Kjell G. Kristensen

132 innlegg  13843 kommentarer

Noahs vingaard, og lignelsen om himlenes rike... (1.Mos.9.20/ Matt.20.1)

Publisert nesten 4 år siden
Elisabeth Hoen. Gå til den siterte teksten.
Når selv Noah, som var Guds spesielle utvalgte viser det Gud kaller for ondskap når Noah tar liv, så vil Gud møte menneskene med ondskap også. Å ta liv – å steine noen til døde som straff – ja, det meste som står i det gamle testamentet i historiene om den harde Gud er noe vi mennesker har kjempet med å forstå. Den gode Gud er så hard? Men jeg tror det har sin grunn. Gud begynte å beordre å ta liv som straff etter at Noah ofret dyr og ikke før. Det er som om Gud sier at skal dere leve på jorden med det vi nå vet er med det onde i dere, så skal dere selv få kjenne på straffer for det onde.

Ser at ingen har kommentert dette med at Gud bare sparte Noah, hans familie og to av hvert slag dyr.

Historien i seg selv er nokså kontroversiell med hensyn til globale forhold, men det er nå en annen diskusjon. Bibelen har også et kontroversielt syn på dyr også som forteller oss at fjellgrevlingen og haren tygger drøv... (3.Mos.11.5-6) noe som sier oss at ikke alt i Bibelen stemmer med virkeligheten, og det gjør den sikkert for å vekke noen av oss til ettertanke om at Bibelen er en fortelling om Adam og hans ætt, fremsatt i lignelser, og at den ikke er noen opplysningsbok om dyrene i Afrika eller andre steder i verden, men er beskrivelse av folkeslag.

Et sted sammenlignes Israel med en trassig ku (Hos.8.8), og på den måten kan man forstå at mauren ikke er noe sterkt folk, og det er heller ikke fjellgrevlingen... (Ordsp.30.25-26)

Du tok jo opp dette med å kvitte seg med ondskapen, og det har jo Bibelen selv en løsning på både hos Åp.12.7-10 og i 2.Tess.2.2-8, noe før kan man ikke regne med å bli kvitt den virkelige synderen, anklageren selv.

Men når dette er sagt, hva mener du om Menneskesønnens komme? Skulle ikke disse dager være lik Noahs dager? (Matt.24.37-39)

Kommentar #2

Elisabeth Hoen

52 innlegg  2972 kommentarer

Publisert nesten 4 år siden
Kjell G. Kristensen. Gå til den siterte teksten.
Men når dette er sagt, hva mener du om Menneskesønnens komme? Skulle ikke disse dager være lik Noahs dager? (Matt.24.37-39)

Takk for kommentar!

Når det gjelder mitt innlegg har jeg tenkt mest på å se i sammenheng, mosebok kap 1-9,  der det er nevnt ondskap i forbindelse med mennesket. Snakke om det og hva jeg tenker om det. Når det gjelder `globale forhold` sikter du kanskje til at Noah og co ikke var de eneste igjen på jorden etter flommen, noe jeg er kjent med. Men det er altså historien fortalt jeg er opptatt av. Historien går altså fra at det blir fortalt om at Gud ser menneskets påfund er onde hele den dag, men finner en vei til å redde mennesket og dyra fordi Noah er spesiell for Gud. Men selv han vekker Guds harme etter flommen - som jeg nevner - ved at Gud responderer med ondskap! Jeg mener også å lese ironi i det det står at Gud sier at `alle dyr vil frykte dere`. 

Så, mens kristne flest tar avstand fra andre regler Gud setter opp i GT så tar de - stort sett - det som en selvfølge å ta livet av dyr. Det er et tankekors, mener jeg.

Når det gjelder ditt spørsmål som er sitert så har jeg personlig ikke noen mening om akkurat det fordi jeg faktisk aldri har tenkt over det...... hva mener du? 


Kommentar #3

Kjell G. Kristensen

132 innlegg  13843 kommentarer

Spørsmål og svar

Publisert nesten 4 år siden
Elisabeth Hoen. Gå til den siterte teksten.

Så, mens kristne flest tar avstand fra andre regler Gud setter opp i GT så tar de - stort sett - det som en selvfølge å ta livet av dyr. Det er et tankekors, mener jeg.

Når det gjelder ditt spørsmål som er sitert så har jeg personlig ikke noen mening om akkurat det fordi jeg faktisk aldri har tenkt over det...... hva mener du? 

Vel, jeg regner med at Bibelen er symbolsk forklart, 1.Mos.9k inneholder vers som også setter dyr til regnskap for hva de har gjort; v5: " For deres eget blod og liv vil jeg kreve dere til regnskap. Jeg vil kreve hvert dyr til regnskap, og jeg vil kreve hvert menneske til regnskap for et medmenneskes liv."

Dersom Gud virkelig kan sette "dyr" til regnskap på slik vi oppfatter dyr, da har vi en snål Gud, for menneskene selv hevder at dyr handler på instinkt. Jeg er overbevisst på at Bibelen bruker dyr som symbolikk på menneskenes egen adferd, og at hele Bibelen har en sammenheng fra ene enden til den andre hvor man gjenfinner dyrets skjebne i Åpenbaringsbøkene. I Salme 73.21-22 finner man også en slik forklaring:

"Så lenge jeg var bitter i hjertet og det stakk i nyrene, var jeg dum og visste ingen ting, som et fe (dyr) var jeg mot deg."

Men når det gjelder menneskesønnens komme som skal være lik Noahs dager, så hvis en leser alt som står om menneskesønnen, skulle det nok være forståelig, han kommer for å berge de bortkomne. (Matt.18.11f) men Matt.24.39 viser også til 2.Pet.3.(3-5)-6: Først og fremst må dere vite at det i de siste dager skal komme folk som farer med spott og følger sine egne lyster. Hånlig sier de: «Hva med løftet om hans gjenkomst? Fedrene våre er døde, men alt er som det har vært fra skapelsen av.» De som sier slikt, glemmer at det fra eldgammel tid var himler og en jord som steg fram av vann og består ved vann, i kraft av Guds ord. Og ved det gikk verden den gang under da den ble oversvømt av vann. -

v7 Men de himler og den jord som nå er, er i kraft av det samme ordet spart til ilden. De holdes oppe helt til dommens dag, da ugudelige mennesker skal gå fortapt.

Dette er egentlig en motsigelse til Matt.18.11 hvis man ikke har skjønt at Bibelen er stykkevis fortalt og skjuler hele poenget fordi det handler om ting som skal skje i fremtid, og det er dumt å vite for mye om den. For egentlig går ingen mennesker fortapt, bare kroppen. (1.Kor.5.5) Og ilden som er nevnt, er den som forklares i Apg.2.

For det står jo i Matt.20.28: Slik er heller ikke Menneskesønnen kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.

Og flommen er nok bare et symbol for menneskehavet slik det står i Åp.17.15, eller som i Matt.10.23: Men når de forfølger dere i den ene byen, så flykt til den neste! Sannelig, jeg sier dere: Dere skal ikke bli ferdig med byene i Israel før Menneskesønnen kommer.

Håper dette er interessant i forbindelse med synden, for det står jo at ikke all synd (ondskap) fører til død (1.Joh.5.17) og at all synd blir tilgitt av Menneskesønnen. Matt.12.31-32: Derfor sier jeg dere: All synd og spott skal menneskene få tilgivelse for, men spott mot Ånden skal ikke bli tilgitt. Den som sier et ord mot Menneskesønnen, skal få tilgivelse. Men den som sier mot Den hellige ånd, skal ikke få tilgivelse, verken i denne verden eller i den kommende.

 DHÅ er selvfølgelig Jesus, men menneskesønnen er mer lik Noah og har ingen hellig ånd, den kommer som du ser på dommens dag.

Kommentar #4

Elisabeth Hoen

52 innlegg  2972 kommentarer

Publisert nesten 4 år siden

Takk for kommentar igjen :) 

Alt du sier blir litt for mye for meg å ta inn...jeg forstår det ikke. Dessverre. 

Slik jeg forstår det så skjedde ting uforutsett for Gud - slik historien er fortalt. Hva som skjedde senere med menneskene tror ihvertfall ikke jeg at Gud visste om på forhånd. For det står i historien at Gud reagerer. 

Når det gjelder det du siterer om å kreve hevn for liv er ikke jeg sikker på at det menes når dyr tar livet av dyr skal Gud kreve hevn overfor dyret som tar liv. Det, fordi det aldri er nevnt at dyr tar liv av dyr før dette verset. En annen tolkning kan derfor være at Gud krever hevn overfor mennesker som tar livet av dyr. Hvilken type hevn vet jeg ikke, men det kan være et eksempel i et større bilde - som du viser til. 

Slik jeg ser det er ikke/var ikke Gud en ånd bare. Mennesket er skapt i vårt bilde - derfor har Gud også mennesket i seg. Det står fortsatt i 6 kap: 2. så Guds sønner at menneskenes døtre var vakre; og de tok seg hustruer, hvem de hadde lyst til. 

Kommentar #5

Kjell G. Kristensen

132 innlegg  13843 kommentarer

Se! Mennesket er blitt som en av oss?

Publisert nesten 4 år siden
Elisabeth Hoen. Gå til den siterte teksten.
Slik jeg ser det er ikke/var ikke Gud en ånd bare. Mennesket er skapt i vårt bilde - derfor har Gud også mennesket i seg. Det står fortsatt i 6 kap: 2. så Guds sønner at menneskenes døtre var vakre; og de tok seg hustruer, hvem de hadde lyst til. 

Hei igjen!

Ja, er enig i at det er mye å sette seg inn i når det gjelder Bibelen, og Gud er nok heller ikke helt enkel å forstå seg på, men han har nok kontroll over alt som skjer, det er det nok ingen som helst tvil over (2.Tim.3.16: Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring). Han er jo lik oss mennesker når han sender seg selv ned til oss i sin sønns menneskeskikkelse. 

Da er han i Adams drakt inntil han oppnås i skikkelsen av Jesus (1.Mos.5.1 og 1.Kor.15.45) Deretter går han over i Guds skikkelse igjen. 1.Kor.15.22-28. (Han var i Guds skikkelse og går tilbake til den igjen) For Gud og sønnen er den samme, men i to forskjellige skikkelser, den fysiske Adam, og den åndelige (usynlige) Gud. (Joh.1.18: Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud)

Slik mener jeg Bibelen beskriver Gud, for ellers ville det nok ikke stått i 1.Mos.3.22: Herren Gud sa: «Se! Mennesket er blitt som en av oss og kjenner godt og ondt. Bare det nå ikke strekker hånden ut og tar av livets tre også, så det spiser og lever evig!

Det at mennesker blir lik Gud er nok en mer langsiktig tilnærmelse i form av menneskets egen utvikling gjennom generasjonene - bare se hvor langt vitenskapen er kommet. Kol.3.1-10 forklarer at det er etter det fysiske menneskets død og etter oppstandelsen man er tilnærmet en skikkelse som er lik Gud. (Det nye mennesket, det evige, som ikke består i kjøtt og blod, Joh.6.63, Mark.12.24-27; For når de døde står opp, så verken gifter de seg eller blir giftet bort; nei, de er som engler i himmelen. Gud talte til Moses og sa: ‘ Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud.’ Han er ikke en Gud for døde, men for levende. Dere er helt på villspor.

Gud kaller det forgjengelige de døde og de uforgjengelige (evige) for levende; Joh.5.21: For slik Far reiser opp de døde og gjør dem levende, slik gjør også Sønnen levende hvem han vil.

Bibelen gjør det kjent at den største som er født av kvinner var døperen Johannes (Luk.7.28) Matt.11.11: Sannelig, jeg sier dere: Blant dem som er født av kvinner, har det ikke stått fram noen større enn døperen Johannes. Men den minste i himmelriket er større enn han.

For å klarne tankene omkring dette, fremstår det jo som komplett umulig at Jesus skulle ha blitt født av en jordisk kvinne (Maria), men ha blitt formet av Gud, hva en enn legger inn i den betydningen. For Guds sønn er lik Melkisedek som var uten far og mor (Heb.7.). (Det som lever evig kan ikke til evig tid føde barn).

Synden og det ondes problem forsvinner ikke før i 1.Kor.15.50-57 - eller kort fortalt av Marta og Jesus i Joh.11.24-25: 

Jeg vet at han skal stå opp i oppstandelsen på den siste dag», sier Marta. Jesus sier til henne: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere