Trine Lise Gressløs

5    4

Streng asylpolitikk?

Familien Mousavi ble tvangsretunert fra Fredrikstad til Kabul 13. august i år. Det var imidlertid ikke hele familien som ble sendt til Afghanistan. Familiens datter, Aghdas Mousavi, fikk oppholdstillatelse i juni og bor nå i Norge som norsk statsborger. Utsendelsen er anket og skal opp i Oslo tingrett 13. desember. Både The New York Times og Sylvi Listhaug mener denne utsendelsen illustrerer hvor streng asylpolitikken i Norge er. Jeg er læreren til Aghdas, og etter min mening er streng ikke en adekvat beskrivelse. Dette tilfellet viser at vår asylpolitikk har bikket over i urett.

Publisert: 10. des 2016 / 952 visninger.

 

 

Aghdas fikk oppholdstillatelse i juni år. Det betyr at Aghdas har gått seks år på norsk skole uten å vite om hun får bli i landet. Til tross for denne belastningen, har Aghdas vært en pliktoppfyllende og flink elev. For eksempel var hun en av de elevene på hele Frederik II videregående skole med minst fravær i fjor, og hun fikk gode karakterer. I år er det annerledes. Hun sliter med å konsentrere seg og fraværet er høyt. Det er faktisk blitt så høyt at hun vurderer å gå året om igjen. Jeg har spurt henne om hva som er verst å tenke på, og hun forteller at hun frykter for livet til familien sin. Denne frykten er på ingen måte urimelig. Vi vet lite om hvordan det går med afghanere som har blitt tvangsretunert til hjemlandet, men Åse Brandvold har fulgt sporene til 43 av dem. Dette skriver hun om i sin bok «En flukt som aldri tar slutt». Hennes konklusjon er ikke oppløftende. I realiteten sender vi disse menneskene tilbake til krig og ny flukt.

Aghdas har lenge hatt en dm om å bli ingeniør, men dette blir nå vanskeligere på grunn av fraværet og konsentrasjonsproblemene. Jeg tror likevel at hun blir det en gang. Jeg tror også Aghdas blir en ressurs for Norge i framtiden. Men da skal vi vite at det ikke på grunn av vår asyl- og integreringspolitikk; det er på tross av den.

 

 

Sentralt i begrunnelsen fra Utlendingsnemnda for utkastelsen av familien Mousavi, var påstanden om at Aghdas er et såkalt «ankerbarn». Om det er riktig, har ikke jeg grunnlag for å uttale meg om, men jeg har reflektert litt omkring begrepet. Ankerbarn er altså et begrep man bruker når utenlandske foreldre sender sine barn alene til Norge, i håp om at hele familien skal få oppholdstillatelse senere. Begrepet ankerbarn er derfor et sterkt minusord som handler om at foreldre bruker sine barn som et middel til å få oppholdstillatelse. Hvis dette virkelig skjer, trenger vi dette begrepet, slik at vi får satt ord på et problem vi må bekjempe. Men vi trenger flere begrep. Etter at det internasjonale oppdraget ble avsluttet i 2014, har situasjonen i Afghanistan blitt stadig farligere. Taliban har rykket fram, og ifølge NRK-korrespondent Kristin Solberg er det nå farligere i Afghanistan enn noen gang. Det er i denne situasjonen Norge har økt trykket med tvangsreturer av afghanere. For eksempel tvangsretunerte Anders Anundsen 438 afghanere i 2014. Dette er et eksempel på et paradoks i norsk asylpolitikk: Når behovet for asyl er størst, strammer Norge inn asylpolitikken. Det er ikke noen annen måte å se dette på enn at de menneskelige hensynene må vike til fordel for innvandringspolitiske hensyn. Dette burde vi også ha et ord for, et minusord slik begrepet «ankerbarn» er. Aghdas er derfor uansett et offer, men hvilket offer som er moralsk verst, kan diskuteres.

 

I barnevernlovloven står det at barn i «utgangspunktet» skal vokse opp hos sine biologiske foreldre. Dette blir kalt det biologiske prinsipp, og poenget er at barna skal bo med sitt biologisk opphav så langt det er mulig. Det er bare ved tungtveiende grunner til barnets beste man fraviker dette. I Aghdas tilfelle er det ikke foreldrene som har mistet foreldreretten, men Aghdas som har mistet foreldrene. Det biologiske prinsipp blir dermed snudd på hodet. Aghdas er norsk statsborgerskap, så hvorfor skal det biologiske prinsipp gjelde motsatt for henne? Nå vil kanskje noen innvende at Aghdas er 19 år og derfor ikke lenger et barn. Men barnevernloven paragraf 1-3 åpner for at barnevernet i spesielle tilfeller tar ansvaret for barna helt fram til de er 23 år. Norsk lovverk bygger altså på en oppfatning om at også ungdom på Aghdas alder trenger voksne omsorgspersoner. Men dette handler selvfølgelig ikke om Aghdas beste. Dette handler om det som heter innvandringspolitiske hensyn. Justis- og beredskapsdepartementet gjorde 15. oktober 2009 endringer i det som kalles utlendingsforskriften. Formålet med endringene var at barnets beste skal veie tyngre opp mot det som heter innvandringsregulerende hensyn. Jeg vil imidlertid mene at denne saken viser hvor sterkt innvandringsregulerende hensyn står i Norge. For det som altså gjelder som et grunnleggende prinsipp for barn og unge i Norge, kastes på båten i Aghdas tilfelle.

 

 

Det er i dag 65,3 millioner flyktninger i verden, og ifølge en rapport fra UNICEF har antall barn på flukt økt med 75 prosent. Dette er selvfølgelig et problem for flyktningene som er på flukt, men det er også et problem for Norge som velferdsstat, fordi mange ønsker seg til Norge. Jeg tror de fleste forstår begge sidene av problemet og forstår hvor komplisert dette er. Men det er dessverre ingenting som tyder på at de løsningene vi har nå, er gode nok. Vi må derfor kanskje tenke helt nytt. Kanskje må vi legge ned hele asylinstituttet og heller ta imot flere kvoteflyktninger? Kanskje må vi åpne for flere midlertidige oppholdstillatelser? Kanskje må Europa ha felles asylpolitikk? Jeg vet ikke, men jeg er overbevist om at politikere må legge ideologiske kjepphester og nasjonale valgmålsetninger til side og komme sammen for å finne gode løsninger, både for Norge og for verdens flyktninger. Fram til disse gode løsningene kommer på bordet, synes jeg det mer rimelig at Norge tar den belastningen det eventuelt måtte være å gi familien Mousavi opphold, framfor å la Aghdas bære så stor del av byrden for dette komplekse problemet.

 

 

Komplekse problemer fordrer en saklig debatt og prinsipielle løsninger. Men det er ikke saklighet som preger asyldebatten i Norge. Det er emosjoner. Det så vi blant annet i debatten mellom Joner og Listhaug for en stund siden, som jo hadde nettopp tvangsutsendelsen av familien Mousavi som utgangspunkt. Dette innlegget er nok også et eksempel på emosjonenes kraft da hele årsaken for at det ble skrevet, hviler på et følelsesmessig engasjement. Men jeg mener at jeg har argumentert prinsipielt og logisk for hvorfor utsendelsen av familien Mousavi er en dyp urett mot en medborger. Og hvilket samfunn blir vi om vi ikke protesterer mot urett som ikke rammer oss selv? Det er derfor både med hodet og hjertet jeg protesterer mot denne deportasjonen og ber om at familien Mousavi blir hentet hjem igjen!  

 

3 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Knut Rasmussen

78 innlegg  1360 kommentarer

Streng asylpolitikk?

Publisert rundt 1 år siden

Det er reprise dette. Du har skrevet flere innlegg om samme sak.

Det er verdt å lese Fabian Stang sin gjesteblogg:

At de som oppholder seg ulovlig i Norge må forlate landet og reise hjem, er hverken inhumant eller respektløst. Det er nødvendig. Signaler er viktige for asyltilstrømningen. Sås det tvil om norske myndigheters evne og vilje til å returnere avviste asylsøkere, kan vi raskt komme tilbake til situasjonen vi hadde i fjor høst. Slike tilstander er ingen tjent med.


6 liker  
Svar
Kommentar #2

Sverre Avnskog

227 innlegg  7615 kommentarer

Det er alltid leit når mennesker man er glad i rammes!

Publisert rundt 1 år siden

Jeg skjønner godt at Gressløs har et sterkt engasjement for et menneske hun er lærer for, bryr seg om og sikkert ønsker alt det beste for. Jeg jobber selv med flyktninger, og vet hvor lett man får emosjonelle bånd til mennesker som har kommet alene til Norge og ønsker seg en god fremtid hos oss. 

Likevel må vi noen ganger akseptere at det prinsipielle må gå foran det personlige engasjementet. Gressløs argumenterer for at Aghdas fremdeles trenger sine omsorgspersoner, men hun er tross alt 19 år, i følge Gressløs' opplysninger, og hun kan selvsagt ikke regnes som et barn lengre. Vi har flere elever på vår skole som er langt yngre, både 16 og 17 år, og de lever helt alene i Norge fordi de har flyktet hit alene. De blir godt ivaretatt på mange områder, både av offentlige myndigheter og av private organisasjoner som har satt i gang mange tiltak for denne gruppen.

OM myndighetene avslører at en mindreårig som kommer til Norge, er et såkalt "ankerbarn", er det et brudd på vårt asylinstitutt, og aller helst burde vel slike "ankerbarn" returneres før de rekker å etablere seg og knytte bånd i Norge? Nå vet jeg ikke hva som gjorde at Aghdas fikk være så lenge i Norge som 6 år, men det er klart at etter så mange år, så høres det helt riktig ut at hun fikk opphold.

Men igjen, OM det er riktig at hun er et såkalt "ankerbarn" bør da hele hennes familie OGSÅ få opphold? Vel, mange vil sikkert si at det ikke er riktig å "premiere" denne gruppen ved at de i tillegg til å få opphold selv, også får ta med seg hele sin familie.

Hvordan skal vi forholde oss til våre egne regler for asyl, dersom det ikke skal få konsekvenser når flyktninger tar i bruk metoder for å få opphold som vi ikke tillater? Er det rettferdig overfor andre flyktninger som følger reglene til punkt og prikke?

Det er lett å forstå at Aghda ble fryktelig lei seg da hennes familie ikke fikk opphold. Og om man er en av hennes nærmeste, ønsker man selvsagt at hun ikke skal komme i en slik situasjon. Men når vil et avslag ikke føre til personlige kriser og skuffelse? Sier det seg ikke selv at enhver person som søker seg til Norge for å leve her, vil oppleve det som en dyp krise å bli returnert selv, eller oppleve at noen i sin familie eller sine venner få avslag?

Jeg undrer meg for øvrig over at Gressløs hevder at situasjonen i Afghanistan er "verre enn noensinne"! Det er ikke det inntrykket vi får gjennom media for tiden. Er det ikke slik at myndighetene har vurdert sikkerheten til dem som returneres og kommet frem til at de ikke er i livsfare om de returneres? Jeg stusser når myndighetene hevder det er trygt, mens andre påstår at de sendes hjem igjen til krig. Hvem har egentlig rett? Det vet jeg ikke.

Det er fullt forståelig at de som er blitt glad i en flyktning, blir engasjert i deres skjebne og ønsker å kjempe for dem. Men slik kan dessverre ikke myndighetene tenke. De må legge regelverket til grunn, og selv om det ikke bør praktiseres absolutt rigid og ufølsomt, er det litt vanskelig å se at det blir riktig at en familie myndighetene mener har sendt ut et "ankerbarn" skal få opphold i Norge.

Mvh Sverre

7 liker  
Svar
Kommentar #3

Sindre Rudshaug

27 innlegg  1213 kommentarer

Publisert rundt 1 år siden

Jeg trodde lærere hadde taushetsplikt om forhold rundt elevene sine. Her utleverer hun eleven sin i media, selv om det selvsagt er gode intensjoner bak. Kanskje hun har spurt eleven og fått samtykke, men hva sier ikke en desperat jente for å hjelpe familien sin. Taushetsplikten sin må man ta på alvor og poengene til Gressløs hadde kommet godt frem uten at hun hadde utlevert eleven på denne måten. Noe å reflektere over, Gressløs?

4 liker  
Svar
Kommentar #4

Trine Lise Gressløs

5 innlegg  4 kommentarer

Publisert rundt 1 år siden

Det er klart eleven har lest dette og samtykket i innlegget. 

Svar
Kommentar #5

Knut Nygaard

485 innlegg  6892 kommentarer

Ikke streng nok...

Publisert rundt 1 år siden

for hvis Aghda ble funnet av UDI å være et ankerbarn, så skulle vel konsekvensen av det ha vært utsendelse for lenge siden og familien som sådan ha vært spart for en usikker framtid i Norge.  

Selvsagt kan ikke alle familier i Afghanistan sende en av sine i forveien for å ankre opp i Norge.  Det er enighet blant alle partier unntatt noen av mikropartiene om at det å holde jungeltelegrafen oppdatert om hvordan regelverket følges i Norge er et must for å holde asylindustrien på et mest håndterlig nivå.

Nå er Aghda 19 år og av årsaker jeg undres over funnet å få sin sak igjennom.  Som 19 år måtte hun ha hatt en fortid i barnevernet ... i sammenheng ... slik at hun ved fylte 18 år ble med videre i frivillighet og enighet om videre tiltak.  Dette skjer rent unntaksvis - en 18-åring som er i behov av bistand til f.eks. rusforebygging, tak over hodet og penger får dette og gjennom NAV sosialtjeneste - ofte bedre med tanke på oppfølging enn i barneverntjenesten.  Hvis det er snakk om støtte i hverdagen - omsorg  - og noen å forholde seg til må som sagt barnet ha hatt en fortid på dette nivå før fylte 18 år og den dagen det fyller 18.   

Selvsagt er en håndtering av regelverk vanskelig når det kommer til hverdag og menneskelige følelser, men dette er .. og må .. håndteres i tråd med det regelverk som finnes og også den industri som følger med migreringen og valg av nasjonal destinasjon.

5 liker  
Svar
Kommentar #6

Sindre Rudshaug

27 innlegg  1213 kommentarer

Det skulle tatt seg ut

Publisert rundt 1 år siden
Trine Lise Gressløs. Gå til den siterte teksten.
Det er klart eleven har lest dette og samtykket i innlegget. 

Og det fratar deg taushetsplikten? Det har du sjekket?

Jeg jobber selv i taushetsbelagt tjeneste og det skulle tatt seg ut om brukersamtykke skulle fratatt meg taushetsplikten.

Sjekk med sjefen din om brukersamtykke fratar deg taushetsplikten.

2 liker  
Svar
Kommentar #7

Sindre Rudshaug

27 innlegg  1213 kommentarer

Publisert rundt 1 år siden

Taushetsplikten er der for å beskytte bruker, også mot seg selv. Jeg tror det skal litt mer til enn et enkelt samtykke. Ellers blir jeg sjokkert. Hører jeg ikke fra deg om at du har sjekket, så får sjefen din et brev fra meg ang taushetsplikten.

2 liker  
Svar
Kommentar #8

Magnus Husøy

19 innlegg  4126 kommentarer

Publisert rundt 1 år siden
Sindre Rudshaug. Gå til den siterte teksten.
Taushetsplikten sin må man ta på alvor og poengene til Gressløs hadde kommet godt frem uten at hun hadde utlevert eleven på denne måten. Noe å reflektere over, Gressløs?

Din prinsippielle holdning framstår som aktverdig, og jeg tar det for gitt at du scanner resten av verdidebatt for å avdekke lignende tilfeller fra andre debattanter, inkludert dem som du er saklig enig med? (Noe du antakelig ikke er med Gressløs?)

Svar
Kommentar #9

Sindre Rudshaug

27 innlegg  1213 kommentarer

Publisert rundt 1 år siden
Magnus Husøy. Gå til den siterte teksten.
Din prinsippielle holdning framstår som aktverdig, og jeg tar det for gitt at du scanner resten av verdidebatt for å avdekke lignende tilfeller fra andre debattanter, inkludert dem som du er saklig enig med? (Noe du antakelig ikke er med Gressløs?)

Med utgangspunkt i prinsipper er det uinteressant hvem man generelt er enig og uenig med. Scann ivei og link, så skal jeg korrigere de som korrigeres bør;-). 

1 liker  
Svar
Kommentar #10

Jarl Henning Ulrichsen

4 innlegg  1058 kommentarer

Asylrett

Publisert rundt 1 år siden
Trine Lise Gressløs. Gå til den siterte teksten.
Men det er ikke saklighet som preger asyldebatten i Norge.

En saklig debatt må ta utganspunkt i følgende:

"Beskyttelse - UDI                                                                                                                      

Beskyttelse (asyl) betyr å få oppholdstillatelse som flyktning i Norge. 

En person har rett til beskyttelse (asyl) hvis han eller hun har en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av etnisitet, avstamning, hudfarge, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller på grunn av politisk oppfatning, eller står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff hvis de må reise tilbake til hjemlandet."

Det er dette som må legges til grunn for en saklig debatt. Jeg vet ikke hvordan Trine Lise Gressløs stiller seg til dette regelverket. 

Jeg har undret hvorfor det ofte tar så lang tid å sende personer tilbake til sitt hjemland. Er det slik at saker hales ut lengst mulig, slik at varigheten av oppholdet i Norge kan brukes som argument for at vedkommende skal ha rett til å bli værende i landet? Og brukes dette i neste instans som argument for familiegjenforening?

 

 

 

8 liker  
Svar
Kommentar #11

Sindre Rudshaug

27 innlegg  1213 kommentarer

Publisert 12 måneder siden

En av de stakkars flyktningene:

https://www.document.no/2016/12/14/maria-lindenburgs-morder-ti-ar-voldtekt-grov-vold-hellas/

La oss diskutere rasjonell migrasjonspolitikk = streng migrasjonspolitikk. Svin som han over må gjerne dø der han kommer fra, det sover jeg godt med om natta. Faktisk sover jeg antagelig ennå bedre hvis jeg vet at slike ikke lever.

Noen sin datter, kjæreste, venninne måtte bli voldtatt og drept = såkalt human flyktningepolitikk. Jeg sier NEI! til såkalt human flyktningepolitikk. Det er ikke humant å slippe overgripere, pedofile, voldtektsforbrytere og mordere inn i landene våre. Jeg setter mine egne foran den store muligheten for å få mange slike inn.

Jeg gjentar: De eneste vi skal ta inn er enslige barn(uten skjegg), kvinner med barn, handicappede, enslige kvinner, ingen andre. Ingen får komme hit, alle blir avvist ved grensa, vi plukker fra flyktningeleire.

6 liker  
Svar
Kommentar #12

Sindre Rudshaug

27 innlegg  1213 kommentarer

Flyktningenes utallige overgrep i Tyskland

Publisert 12 måneder siden

"I 2016 ble 26 barn voldtatt, 633 utsatt for overgrep og 286 angrepet i svømmebasseng av migranter rundt omkring i landet.

Det ble også registrert 319 mord eller mordforsøk hvor gjerningspersonen var utlending/migrant. 14 av ofrene var barn. Legg så til 59 terrorhandlinger og 112 brannstiftelser og man forstår at tyskerne har fått nok."

https://www.document.no/2016/12/14/de-mange-mange-overgrepene-i-tyskland/


8 liker  
Svar
Kommentar #13

Sverre Avnskog

227 innlegg  7615 kommentarer

Hva med egne landsmenns rett til å leve trygt?

Publisert 12 måneder siden

Et aporpos til Rudshaug: Jeg er ikke motstander av at vi tar imot et visst antall flyktninger til Norge. Men jeg registrerer med en viss undring at de som har svært stor bekymring for at flyktninger skal oppleve urett fra det norske samfunnet, så og si er likegyldige til at deres egne landsmenn kan risikere å utsettes for urett fra flyktninger eller asylsøkere som viser seg å være overgripere. 

Det er bare fordommer og rasisme å påstå at asylsøkere og flyktninger begår noen flere overgrep enn nordmenn, påstås det da. Men er det riktig? Ikke i følge statistikken. Dessverre er asylsøkere og flyktninger overrepresentert på kriminalstatistikkene. Og jeg kan ikke se hvordan noen kan benekte at det året vi opplevde ca 50 overfallsvoldtekter i Oslo, så var noe nær 100% begått av flyktninger og asylsøkere.

Jeg ser av avisene at det har vært demonstrasjon i Oslos gater hvor folk krever at Norge skal legge om sin asylpolitikk fordi uskyldige mindreårige kan risikere å bli uttransportert til sitt eget hjemland.

Jeg må faktisk innrømme at jeg undres over hvor alle disse demonstrantene befinner seg hen når de hører om norske kvinner og jenter som har blitt ofre for overfallsvoldtekter begått av asylsøkere og flyktninger? Eller hva med annen kriminalitet? Tyveriraid fra Øst-Europeere osv?

Hvorfor er det så forferdelig å tenke på at noen blir sendt ut av Norge på tvilsomt grunnlag, mens det er så uendelig lett å akseptere at ens egne landsmenn blir utsatt for overgrep? Hvor er protestene da? Ikke-eksisterende, må man vel si.

Jeg vil aldri forstå hvorfor en stor del av Norges befolkning bryr seg så uendelig lite om sine egne landsmenn, men står på barrikadene og roper høylytt mot all urett som begås mot utlendinger.

Hvorfor ignorerer man eller stiller seg likegyldige til overgrep der ens egne landsmenn er ofre, mens protestene runger i alle medier når en asylsøker opplever urett?

Jeg forstår det ikke, rett og slett.

Har man overhode ingen medfølelse med norske jenter og kvinner?

Mvh Sverre

8 liker  
Svar
Kommentar #14

Sindre Rudshaug

27 innlegg  1213 kommentarer

Publisert 12 måneder siden
Sverre Avnskog. Gå til den siterte teksten.
Et aporpos til Rudshaug: Jeg er ikke motstander av at vi tar imot et visst antall flyktninger til Norge.

Jeg er 100% imot at man tar inn noe som helst annet enn enslige barn(uten skjegg), kvinner med barn, enslige kvinner og handicappede. 

Vi vet med 100% sikkerhet at hvis vi tar inn menn, så vil en viss andel av disse mennene begå vold, voldta og myrde barn, unge jenter og kvinner. Bedre at 100 mannlige flyktninger lever i flyktningeleir og bygger opp Saharaørkenen enn at ett barn blir voldtatt og drept i landet mitt. Jeg elsker norske barn og kvinner og hater potensielle rapefugees. Og desverre fører den islamske og arabiske kulturen til at den lille andelen potensielt snille flyktninger blir nektet adgang. Men, det er ikke engang urettferdig, det er bare slik det er å bli født et kjipt sted i en kjip kultur. Menn vil alltid klare seg, de kan beskytte seg selv, de kan leve godt på rømmen, men aller helst burde vi utnytte ressursene deres til å bygge opp feks Saharaørkenen - en 100% rasjonell flyktningepolitikk. Familiegjenforening i en familie som sender barn og kvinner nordover kan skje raskt etter at mannen er i arbeid i ørkenen. Men rasjonalitet og politikere hører ikke sammen lenger.

3 liker  
Svar
Kommentar #15

Sindre Rudshaug

27 innlegg  1213 kommentarer

Publisert 12 måneder siden

Da har jeg skriftlig informert Skolesjefen i Fredrikstad og rektor ved Fredrik II VGS om potensielt brudd på taushetsplikten.

God jul!

2 liker  
Svar
Kommentar #16

Trine Lise Gressløs

5 innlegg  4 kommentarer

Publisert 12 måneder siden

Da må du nesten kontakte fylkesskolesjefen, for videregående skole ligger under fylket og ikke kommunen. God jul!  

1 liker  
Svar

Siste innlegg

En natt forbi?
av
Mari Norbakk
rundt 2 timer siden / 44 visninger
0 kommentarer
Se utenfor egen stuedør
av
Vårt Land
rundt 2 timer siden / 38 visninger
0 kommentarer
La dem spise kake
av
Håvard Nyhus
rundt 12 timer siden / 230 visninger
0 kommentarer
Bytterett på livet
av
Heidi Halvorsen
rundt 22 timer siden / 220 visninger
1 kommentarer
KrFs håndtering
av
Vårt Land
rundt 23 timer siden / 698 visninger
3 kommentarer
Å gjøre det kjente nytt
av
Arne Borge
rundt 23 timer siden / 139 visninger
0 kommentarer
Frå Gudbrandsdalen til Auschwitz
av
Kjartan Ruset
rundt 23 timer siden / 131 visninger
2 kommentarer
Nye tider
av
Tove S. J Magnussen
rundt 24 timer siden / 84 visninger
0 kommentarer
Skyggenes dal
av
Joanna Bjerga
1 dag siden / 816 visninger
6 kommentarer
Les flere

Lesetips

Himmel nå!
av
Erling Rimehaug
13 dager siden / 2523 visninger
71 kommentarer
Den barmhjertige Trump
av
Åste Dokka
21 dager siden / 3331 visninger
28 kommentarer
Ateistens bekjennelser
av
Trond Skaftnesmo
rundt 1 måned siden / 7625 visninger
309 kommentarer
Er Noahs Gud vår Gud?
av
Sofie Braut
rundt 1 måned siden / 8232 visninger
225 kommentarer
Å være snill
av
Åste Dokka
rundt 1 måned siden / 2468 visninger
2 kommentarer
Det skamfulle samfunnet
av
Erling Rimehaug
rundt 2 måneder siden / 3904 visninger
5 kommentarer
Når det er bra at det er glemt
av
Benedicte Aass
rundt 2 måneder siden / 593 visninger
0 kommentarer
Se og bli sett
av
Asbjørn Gabrielsen
rundt 2 måneder siden / 618 visninger
0 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

En natt forbi?
av
Mari Norbakk
rundt 2 timer siden / 44 visninger
0 kommentarer
Se utenfor egen stuedør
av
Vårt Land
rundt 2 timer siden / 38 visninger
0 kommentarer
La dem spise kake
av
Håvard Nyhus
rundt 12 timer siden / 230 visninger
0 kommentarer
Bytterett på livet
av
Heidi Halvorsen
rundt 22 timer siden / 220 visninger
1 kommentarer
KrFs håndtering
av
Vårt Land
rundt 23 timer siden / 698 visninger
3 kommentarer
Å gjøre det kjente nytt
av
Arne Borge
rundt 23 timer siden / 139 visninger
0 kommentarer
Frå Gudbrandsdalen til Auschwitz
av
Kjartan Ruset
rundt 23 timer siden / 131 visninger
2 kommentarer
Nye tider
av
Tove S. J Magnussen
rundt 24 timer siden / 84 visninger
0 kommentarer
Skyggenes dal
av
Joanna Bjerga
1 dag siden / 816 visninger
6 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Skyggenes dal
rundt 1 time siden / 816 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Tente Trump lunta?
rundt 2 timer siden / 5291 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Tente Trump lunta?
rundt 2 timer siden / 5291 visninger
Per Søetorp kommenterte på
Skyggenes dal
rundt 2 timer siden / 816 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Tente Trump lunta?
rundt 8 timer siden / 5291 visninger
Ben Økland kommenterte på
Tente Trump lunta?
rundt 9 timer siden / 5291 visninger
Ben Økland kommenterte på
Tente Trump lunta?
rundt 9 timer siden / 5291 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Tente Trump lunta?
rundt 10 timer siden / 5291 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Tente Trump lunta?
rundt 10 timer siden / 5291 visninger
Stefan Hallman kommenterte på
Skyggenes dal
rundt 11 timer siden / 816 visninger
Ben Økland kommenterte på
Tente Trump lunta?
rundt 11 timer siden / 5291 visninger
Les flere