Verdidebatt

Jeg tror Norge er kommet under Guds dom

Norge har problemer, virkelig store problem foran oss

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.
Dag 1 - øksedrap på kjøpesenter. Dag 2 - kvinne og barn drept i en barnehage. Dag 3 - 15 gutter angriper en norsk unggutt som besvimer og må få førstehjelp på stedet. Dag 4 - regjeringskrise som ender med enda mer politisk usikkerhet. Dag 5 - nettverk av 5000 pedofile personer som ingen vet hvem er, avsløres. De er våre nærmeste naboer. Dag 6 - norske politikere klarer ikke styre stat og kommune. Gjelden øker, boligprisene ut av kontroll. Kriminaliteten ute av kontroll, økende arbeidsledighet. Lovbrytere slipper ut av arresten, - det er ikke plass for dem i noe fengsel.
Kniver er mettet med blod, hver eneste uke i dette lille landet, noe som ville være utenkelig for bare 30 år siden. Den generasjonen som ikke har opplevd nevneverdige drap og frykt i Norge, holder nå på å dø ut. Den voksne del av befolkningen, som ikke er pensjonister ennå, må nå re-orientere seg i en ny hverdag, som er preget av politisk kaos, frykt for økonomi og arbeidsplasser, tiltagende kriminalitet og et hverdagsbilde preget av vold, frykt og usikkerhet. Det er slutt på å gå ute alene etter mørkets frembrudd i de fleste bygder og byer i Norge. Ungdommen vår hopper fra broer, henger seg i trær, eller skyter seg til døde. Mange går omkring med formørkede sinn. ME , anoreksia, stress-sykdommer, spisevegring, ekstrem allergi og mange mystiske sykdommer er kommet til.
Midt opp i alt dette går vi på fotballkamper og handballkamper, vi ser på skirenn, går ut på byen, og spiser på restauranter. Vi jogger rundt i turløypene - opptatt av friluftsliv. Vi reiser til syden, og til storbyer på weekender og shopping. Vi koser oss med kaffe og søte kaker.
Alt er som på Noas dager: De åt og drakk, de bygde og arbeidet, de tok til ekte og gav til ekte. Og de hånet Guds profeter og apostler.
Jeg er redd at vi forherder våre hjerter. Vi vil ikke ta den nye virkeligheten innover oss. Vi flykter fra virkeligheten, og inn i underholdning som vi skaper selv, eller som andre bedøver oss med. Vi tenker på andre ting. Vi må det for å overleve –
Så er spørsmålet - hva gjør vi kristne? Hører vi Gud? Hører vi hva han sier til oss? Er det «fred og ingen fare», han sier? «Jeg har ikke tanker til ulykke?»
Bibelen er full av historier av Guds dom over folk og nasjoner. Gud kan både dømme og frelse på en og samme tid. Han sier i dag det samme som han alltid har sagt: «Fly til klippen og skjul deg», sier han. Skjul deg fra synden og fra verden. Ikke skjul deg fra hvile og god helse, adspredelse og nærhet til mennesker. Men skjul deg fra det som skaper avstand til Gud. Hold deg nær til Herren, så skal han holde seg nær til deg. Han vil redde og frelse, og han vil tilgi den som oppriktig føler at han har syndet. Han kan redde deg fra selve ulykken også.
Norge er kommet nærmere Europa, og verden er kommet nærmere Norge. Vi lever tett inn i grensesnittet til andre nasjoner og kulturer. Kulturer som ikke nødvendigvis forfekter sivilisasjon, fred og moral på det personlige området. Sistnevnte har vi også som nordmenn forlatt: Vi er blitt korrupte, perverse og svikefulle og syndefulle - påvirket av hedenskapets selvutslettende grunnkrefter. Tettheten til verden omkring oss har gjort oss sårbare. Vi klarer ikke å skjerme våre verdier. Spesielt ikke når våre akademikere, politikere og journalister går aktivt inn for å svekke vår egen verdiarv, og fremhever andre kulturer og deres levemåte som nesten høyere og bedre, enn den vi tradisjonelt har hatt selv.
Jeg er bekymret. Har Gud har begynt sin dom over Norge?  For det første er jeg bekymret for at utviklingen ikke kan snus. Noen klynger seg til et håp om vekkelse. Det har vi bedt om førti år. Gud har ikke sanksjonert. I så fall skulle den negative samfunnsutviklingen ha snudd allerede? Røyker vi mindre? Maskering av problemene. Har vi fått flere elektriske biler? Maskering av problemene. Har vi fått forbedret klima? Maskering av problemene. Jeg tror vi står bare ved begynnelsen til dommen og økte problemer. Jeg ser at Norge er et forholdvis trygt land ennå,- men jeg ser at dette avtar dag for dag. Lyset i verden blir svakere -mørket dypere. En tendens over tretti år.
Min andre bekymring: Den svekkede menighet, fravær av ungdom, og frafall i liv og lære. Samme tendens over tretti år. Bedehus legges ned - fremmede religioners gudshus opprettes nye for hver måned, mens vi synger lovsanger.
Min tredje bekymring: Demokratiet og det politiske systemet er kraftig svekket i bærekraft, gjennomføringsevne og målbærende retning. Det meste, for stat og kommune, dreier seg om å bruke penger som vi ikke eier, men låner med verdensbanken eller som finnes i verdipapirer. En skummel utvikling, tuftet på avansert teknologi, internett, data og uoversiktlige ansvarsforhold: Hva skjer om det sårbare systemet bryter sammen? Hva skjer om to millioner nordmenn hverken har tilgang på kontanter eller kontoer med penger? Da bites hestene.
Er det noe håp for nasjonen? Jeg vet ikke, jeg er ikke profet. Eneste jeg vet er det samme som apostelen Peter skrev; «som den første verden gikk under ved vann, skal denne nærværende verden forgå ved ilden» Mitt råd er: Frykt ikke, men sett ikke dine teltplugger for faste i denne verden, den skal forgå. Ha løse teltplugger og vær reiseklar, alltid klar til å møte din Gud. Jeg fikk forleden en telefon fra Rhodos. En venn av meg ringte og sa: «du skulle vært her - dette er paradis, -dette er en ny jord» Da kjente jeg en indre glede - ja, det venter meg en ny jord - om ikke lenge.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt