Magne Lerø

Sjefredaktør i Dagens Perspektiv/Ukeavisen Ledelse
96

Sentralmakt mot kirkedemokrati

Den norske kirke fremstår som en styringsmessig merkverdighet der en sterk sentralmakt rår. I går presterte Kirkerådet å sette til side den demokratiske avstemningen om hvem som bør bli ny biskop i Stavanger og ende opp i full splittelse.

Publisert: 9. des 2016

 

Det kommer til å gå bra med Ivar Braut som ny biskop i Stavanger. Han kom tross alt på andre plass i den lokale avstemningen for prester og menighetsråd innen bispedømmet. Han er moderat konservativ og kjente for å opptre klokt og samlende. Han har et problem. Han er Brann-patriot, sier ryktene. Her må det nok en real omvendelse til hvis han skal unngå å bli regnet som fortapt i enkelte miljøer.

 

Ivar Braut er medlem av i Kirkerådet. De valgte en av sine egne. Flertallet syntes ikke det var noe poeng å gå over bekken etter vann.

 

Helge Gaard fikk klart flest stemmer fra prester og menighetsråd i bispedømmet og åtte av elleve biskoper gav en skriftlig begrunnelse for hvorfor Kirkerådet burde utnevne ham. Biskopen samarbeider i det daglige med Bispedømmerådet. Her kom Braut på tredjeplass og det var kun en av de elleve biskopens som mente han burde utnevnes.

 

Klart mandat

 

Det er sjelden den kirkelige avstemningen gir et så klart mandat. Tidligere fikk staten servert besk kritikk fra kirkehold i de tilfeller de ikke ansatte den som fikk flest stemmer i den omfattende avstemningen. Nå opptrer Kirkerådet i god gammel statsmaktstil.

 

Denne saken er et nytt eksempel på at sentralmakten i kirken overkjører kirkedemokratiet. Det har pågått en prosess i flere måneder. Et sted mellom 100-200 mennesker har sagt sin mening. I praksis betyr det fint lite.

 

Når Kirkerådet valgte å avvike så tydelig fra det råd de har fått burde de klart å samle seg om den de ville utnevne til det som kalles «enhetens tjeneste». Istedenfor rykker de ut med avstemningsresultatene. Det var åtte som ville ha Ivar Braut, fem stemte for Torstein Lalim som lå på tredjeplass etter avstemningen og bare to stemte på Gaard. Istedenfor då samle seg, driver Kirkerådet på med avstemning som om det var et valg de holdt på med. De fortar en ansettelse. Da går en ikke ut med stemmetall. Det er ingen andre organisasjoner som ansetter sine ledere på denne måten.

 

Kirkerådet har innsett at det er god grunn til å vurdere en annen ordning for ansettelse av biskoper. Tre modeller skal sendes ut på høring. Den ene modellen går ut på at den som får flest stemmer, blir ansatt. Den andre baserer seg på en rådgivende avstemning og der ansettelsen foretas av et sentralt tilsettingsorgan. Det tredje modeller et en revisjon av dagens modell og der det er Kirkerådet som foretar ansettelsen.

 

Mer byråkrati

 

Den norske kirkes problem er at de har for mange råd og utvalg. De trenger ikke skru opp byråkratiet i kirken enda et hakk med flere sentrale råd.

 

Kirkerådet er tydeligvis opptatt av å bygge sin egen maktposisjon i kirken. De har tydeligvis ingen problemer med å involvere hundrevis av menneske som sine rådgivere for deretter å ikke lytte til de rådet de får.

 

Hvis kirken ønsker en sterk sentralmakt bør de ta skrittet fullt ut og ansette biskoper slik det er vanlig ellers i samfunnet. De kan ha en prosess der ulike aktører foreslå kandidater, men la de som vil bli biskop sende inn søknad. Deretter kan Kirkerådet foreta en normal ansettelsesprosess i samarbeid med bispedømmerådet. Bispedømmerådet kan gi sin innstilling. Biskopene hører ikke Kirkerådet på. Da er det ikke noe poeng å ha dem med i prosessen på andre måter enn at en av dem har sete i Kirkerådet og bør delta i hele prosessen..

 

Dagens ordning er verken fugl eller fisk. Det beste for enheten i kirken, vil være om en legger opp til at den som får flest stemmer, blir biskop. Det vil styrke det kirkelige demokratiet. Dagen praksis ved ansettelse av biskoper undergraver det.

 

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Trond Langen

31 innlegg  203 kommentarer

Gratulasjon med en bismak

Publisert nesten 4 år siden

Jeg vil gratulere Ivar Braut med utnevnelsen.  Jeg tror også han vil bli en god biskop.  Jeg husker han fra studietida mi i Trondheim, da var han mye brukt i studentlaget.

Men jeg sitter med en bismak i munnen.  Det var ikke han som bispedømmet ønsket seg mest. Over halvparten av prestene, menighetsrådene og biskopene ønsket seg Helge Gaard.  En person jeg har hørt mye positivt om.  Og i mine øyne har de to en forholdsvis lik profil.  Så hvorfor ble det ikke han som var mest ønsket ?

Den nye biskopen starter dessverre med et lite handikap.  Og det er uforskyldt. Det er ikke han som har trosset råd og utnevnt en annen enn den som de fleste ønsket seg.

Så gratulasjoner og lykkeønskninger kan han trenge.  Og jeg tror det kan gå bra. Men starten kan bli litt tyngre enn ønsket.

2 liker  

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere