Heia ‘fostermor’ Rut i Snøfall!

Nå har jeg sett de fem første episodene av NRKs julekalender Snøfall. Det er de episodene som ble diskutert i Vårt Land i slutten av november. Fostermoren Marilen Hagland kritiserte i et innlegg (Vårt Land 18. november) framstillingen av foster- foreldre. Norsk fosterhjemsforening sa seg enig, og advarte mot serien.

Jeg er helt uenig. Som filmanmelder (og barnevernmann) vil jeg si at dette er en god serie. Den er dramaturgisk godt bygget opp, og har fine personskildringer. Flere av skuespillerprestasjonene er fine, ikke minst imponerer en del av barneskuespillerne.

Godt. Det fungerer ellers godt med vekslingen mellom det grå (men ikke kalde) miljøet Selma vokser opp i, og julenissens hjemsted, som er fylt av latter og glede og varme (på mer enn én måte). Interiørene er laget med nennsom og kreativ hånd, og spesialeffektene er gode og «usynlige».

Det eneste jeg vil nevne på minus-­siden er at livet i julenissens landsby er litt vel rosenrødt. Her ville jeg ønsket mer «trøkk» mellom aktørene. Men en julekalender skal jo være hyggelig og koselig - og kanskje utvikler denne delen av fortellingen seg i de resterende episodene.

Jeg synes det er vanskelig å finne noe som helst å sette fingeren på som kunne anklages for å gi et negativt bilde av fosterhjem. Tvert imot; Selmas foreløpige fostermor, Rut, viser seg som en kompleks person som har en underliggende varme, men som ikke har så lett for å uttrykke den.

Hun framstilles forbilledlig dypt av Kjersti Elvik. Og skulle hun ha vært mer negativt skildret, ser jeg ikke noe problem med det heller. Barnevernet er framstilt som «Barnets beste» – på en helt OK måte. I det hele tatt er ikke dette en filmserie som behandler sitt tema dokumentarisk, og det skal vi være glade for. Dette er ren og skjær eventyrfortelling.

[ • Les svaret fra Ingrid Marie Hafstad i NRK til Marllen Hagland: Håper du vil se serien ]

I de beste hender. Serien er skrevet av Klaus Hagerup (far) og Hilde og Hanne Hagerup (døtre). Klaus er Inger Hagerups sønn. Manuset er i de aller beste hender.

Det ble sagt, før Snøfall ble vist, at de som er fosterforeldre måtte sørge for å snakke med fosterbarna om denne ­serien. Det må de gjerne gjøre. Men ikke for å advare. De kan heller snakke om alt som er bra i den fine, nye julekalenderen – en ny klassiker.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 9.12.2016