Verdidebatt

Juletregang og religion

Det er ikke opp til ministre om juletregang er religionsutøvelse eller ikke.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Å gå rundt juletreet er ikke religionsutøvelse for meg, akkurat som det ikke er det for Linda Hofstad Helland og Torbjørn Røe Isaksen, men det er ikke opp til oss å vurdere dette. Det er opp til foreldrene og elevene selv. 

Kunnskapsministeren og kulturministeren slår fast på Facebook at det ikke er religionsutøvelse å gå rundt juletreet. Dette synes jeg er problematisk, ikke fordi at jeg synes det er spesielt religiøst å gå rundt juletreet, men fordi dette ikke respekterer synspunktet til de elevene og foreldrene som oppfatter dette som religionsutøvelse eller til å være i strid med deres livssyn. Tradisjonelt sett har både læstadianere, Jehovas vitner og andre kristne grupper hatt problemer med denne siden av julefeiringen, enten fordi de har hatt problemer med julefeiringen i seg selv eller fordi de har hatt problemer med deler av majoritetskulturens julefeiring. De siste årene er det særlig når skoler har forsøkt å ta hensyn til sistnevnte gruppe at media har slått stort opp at skoler avlyser julen eller lignende overskrifter.

Opplæringsloven krever av oss at vi skal ta hensyn til elevenes og foreldrenes religiøse og filosofiske overbevisning. I tråd med menneskerettighetene er det opp til foreldrene og elevene sin subjektive vurdering å avgjøre om de opplever skolens aktiviteter til å være i strid med dette eller som å utøve en annen religion eller et annet livssyn. Det er ikke opp til deg, meg, rektor, eller et variert utvalg av ministre å vurdere dette – det er opp til foreldrene og elevene. Skolene kan fatte enkeltvedtak hvis de mener at aktiviteten slik den er utformet er nødvendig for at elevene skal oppfylle kompetansemålene i det aktuelle faget eller de kan lage alternative opplegg for å formidle kunnskapen. Likeverdige og gode alternative opplegg.

Selv om majoriteten ikke oppfatter enkelte aktiviteter som problematiske, religionsutøvelse, eller noe spesielt på en eller annen måte så betyr ikke det at det ikke er norske elever som har problemer med disse aktivitetene. Derfor bør kunnskapsministeren berømme rektorene som velger å ta hensyn til alle elevenes behov – ikke avfeie det. Når vi samtidig vet at mange av skolene allerede sender ut skjemaer og informasjon i forbindelse med gudstjenester i skoletiden, og at dette bare legger et ekstra spørsmål til dette skjemaet, så er ikke dette problematisk av skolene.

Skolegudstjenestedebatten er for så vidt ganske kjedelig. Det er stort sett de samme argumentene fra begge sider, men debatten er god til å avsløre majoritetsblindhet. Debatten er godt egnet til å trekke frem i lyset praksis, holdninger og tradisjoner som majoriteten tar for gitt samtidig som det kan være problematisk for enkelte eller flere livssynsminoriteter. Samtidig er debatten trist – på tross av at verken vitnene eller læstadianerne er nye i Norge så er det tydeligvis vanskelig å ta hensyn til dem.

Den norske skolen skal ta hensyn til alle elevene – ikke bare de som tilhører majoriteten. Fritaksparagrafen i opplæringsloven er derfor svært viktig. For å passe på at skolen, ministre, og rektorer ikke overkjører elevene og foreldrene. Derfor er det gledelig for meg å se at noen rektorer velger å la et spørsmål som for meg er litt uinteressant være med på informasjonsskjemaet de uansett sender ut. Det koster så lite, men kan bety så mye for de det gjelder. Selv om det bare dreier seg om juletregang.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt