Verdidebatt

Aftenposten i verden.

Kan Norge overleve?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Hvis det er slik at Aftenpostens egne sentrale artikler er representativt for den norske borgerlighetens tenkning,er det høyst tvilsomt om Norge finnes om noen få tiår.

I mangel av noen bedre i Oslo åpenbart,hyrte Aftenposten inn en kar fra Bergens Tidende,Frank Rossavik,for et par år siden og hans oppgave er ikke å si noe ubehagelig sant om verdensutviklingen, men å gi leserne beroligende piller så abonnentene kan sove godt om natta.

Rossaviks kommentar på side 3 den 7 desember 2016 er noe det eventyrligste han har prestert i Aftenposten så langt og jeg klipper den ut som et minne om den politiske tilstanden i Norge nå.

Typisk nok finnes det ikke et eneste tall eller dato i Rossaviks epos, kun fragmentarisk synsing av den ønsketenkende sorten.

Rossavik har også fått det for seg at USA under Trump satser på å "være mindre aktiv" i verdenspolitikken. Hvor tar han det fra?

Som jeg redegjorde for nylig: alle grener av det amerikanske militæret rustes opp. Tilsammen 905 milliarder dollar,dvs 21% av statsbudsjettet.

Tror Rossavik denne økende militariseringen av utenlands såvel som innenlands USA innebærer en pasifistisk "realitetsorientering"? Helt åpenbart.

Israel er så lykkelige over at Trump-administrasjonen er pakket med Israel-firsters,at de likegodt har startet opp krig inni Syria: angrep på byen Zabadani og Mezzeh military Airpost ved Damaskus.

Mandag skrev israelske Haaretz om Kushner Foundation som finansierer ekstreme settlere på Vestbredden fra 2010-2014 med 60 000 dollar. Det er Yared Kushner,Trumps svigersønn, som er director i Kushner Foundation og allerede i sommer skrev israelsk presse om at han ville være Trumps "hoffjøde" ,dvs viktig rådgiver.

På AIPAC-konferansen i mars ga Trump Israel fullstendig frie tøyler - til alt -. Det betyr at Israel definitivt har kastet seg inn i Syriakrigen og kalkulerer med understøttelse fra USA.

Så har Rossavik fått det for seg at "kineserne demper virketrangen fordi de nå ser at USAs president kan gjøre noe helt uventet." Her siktes til telefonsamtalen med presidenten på Taiwan.

Nei og atter nei. Kina blir rasende og øker virketrangen.Kinas utenriksminister Wang Yi og irans Javad Zarif opptrådte som militante mot USA i Beijing 5 desember og ba USA pelle seg vekk fra FN-godkjente atomavtale fra Wien juli 2015.

Som kjent sa Trump at denne avtalen var "the worst deal ever negotiated" og forøvrig erklært krig mot Iran.

Det som skjer er at Kina ikke bare vil øke sine økonomiske forbindelser til Iran til en verdi av 600 milliarder dollar over 10 år,men også sementere den militærallianse inngått med Iran.

Rossavik tror fremdeles det er slik at BRIC-blokken,SCO-blokken bygget på aksen Russland-Kina-Iran går rundt og skjelver for USA. Her er nok et eksempel på Aftenpostensk ønsketenkning:

"Å oppheve avtalen med Iran,hvis Trump virkeliggjør det,er risikabelt. Men det kan også hende at iranerne føler seg tvunget til å godta nye betingelser."

Hvis Rossavik kan finne noe kvalifisert analytisk fra Midtøsten som uttrykker denne ønsketenkningen,kommer jeg til Aftenposten med en flaske Whisky til ham.

Fakta er nemlig motsatt,som jeg har redegjort for nylig. Iran ombygger sin store hær til en intervensjonsstyrke for å fordrive USA fra sine nærområder.

Det som er saken er at de norske synsere,utkledt som analytikere, går rundt med lag på lag med støv på hjernen som er førti-tredve år gammelt. Ikke for sitt bare liv vil de forlate oppfatningen om at USA er en evig champion supermakt predestinert til å styre vestverden til evig tid.

At USA er et konkursbo på 20 billioner dollar går ikke inn, at store deler av USA nå er Zimbawbe går heller ikke inn.

En småstat som holder seg med ønsketenkende naivisme som dominerende ideologi er dømt til å skaffe seg de frykteligste problemer.

Tro meg.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt