Verdidebatt

Om å gi lillefingeren

... og senere gå omveier

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I min by sitter det noen utenlandske damer ... strategisk plassert ... med papirkrus foran seg. Disse har  etter hvert blitt kjente innslag i vår hverdag og gjør tilsynelatende ikke noen fortred for forbigående. Ja, de fleste går bare forbi uten å legge mynter i krusene deres. Dette har jo også blitt noe vanskeliggjort på grunn av at folk flest nå bare bruker kort.

I den senere tid har en av damene begynt å rope etter meg, fordi jeg noen ganger har reagert på hennes bønner om å kjøpe kaffe og vafler til henne fra en kafe i nærheten. Det kan passe enkelte ganger, men andre ganger har jeg hatt det travelt, fordi jeg har hatt avtaler, så jeg har bare hilst og gått forbi. Jeg forstår ikke hennes språk.

I går gikk jeg sammen med en venninne forbi henne, og som vanlig ba hun om kaffe og vafler, noe som ikke passet inn i vårt opplegg. Dette tok hun ille opp, og heldigvis forstod vi ikke det hun ropte etter oss. Det var imidlertid ikke bare godord, skjønte vi. Da vi gikk tilbake igjen, valgte vi å gå en omvei for å slippe å møte henne. Det kommer jeg til å gjøre heretter, tror jeg.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt