Eit julemareritt

Men ... Det hele er enkel matematikk.

Summen av ett liv levd kan bli just slik. At i julen kommer konsekvensen til synes. Julen er tiden for refleksjoner og minner. Så og for dem livet ikke farte lett ved.

RESPEKT

For det var ikke dere jeg mente, da jeg forsøkte forklare at julen?

I Julen er jeg på ett dårlig sted.

I en reise inne i meg selv

Der det raser i jula, og jeg ikke finner fred

Det er ikke julegleden , juletreet, gavene og julestjernene deres som ikke strekker til

Det er mitt eget indre

Som ikke lenger VIL

Man skal komme seg videre å ha tålt det meste.

Det er regelen man lister opp for de fleste

Om ikke -får man stempelet -bitter

En dødssynd så stor

At noe mer patetisk ukorrekt , selvdestruktivt og depressivt skal man lete lenge etter på jord

For i dette lykkeland

Skal man være lykkelig pluss, pluss så ofte man kan.

Jeg har vært i krigen

Ikke den med gevær

Men den som knekker all evne til trygghet ,tilhørighet  og glede især

Så da jeg kom var det med hjertet i halsen.

Uten å noensinne ha lært hvordan man danser den lykkelige  valsen

Mine dager ,også julen , var preget av vold ,overgrep ,psykisk terror og sykdom og for mye rus

Lydene av alt dette overdøver juletidssalmer og orgelbrus

Ensomhetssangen er lettere

En å oppsøke julen- å få alt så mye tettere

Når julen kommer, kommer en konsekvens

Og mot følelsen av minner , kan man hente frem resistens?

I deres mas om at jeg må komme, gå ,jeg må være med?

La MEG VÆRE I FRED

Min jul er ødelagt og der finnes ei bot

Jeg går likevel tiden i møte med stort MOT

DET er MIN største gave.

Det er ikke så meget deg dette gjelder

Nå er det meg som teller

Meg og hvordan jeg skal klare

Å kunne på dine spørsmål svare

Jeg vet ikke hva jeg skal si

Bare gi meg fri

Fra julens noen ganger hyklerske lykkefantasi

Savnet er stort , også denne julen

Av alt jeg har mistet og som ble tatt

Ikke spør så meget

La meg få ha

Den beste julen jeg  greier

Uten å av din lykke og din uforstand

Fordi du meier

Meg ned med ditt overfladiske snakk

Der svarene jeg må gi

Sender meg ut

I den mørkeste natt

Det er mange mennesker som har en vanskelig jul

Vi ser på dem som bitre , triste mennesker som ikke har kommet seg videre.

Som har rotet det til ,så de sitt uten familie og venner og det er lett å tenke de satte seg selv i denne situasjonen

Som regel stemmer dette dårlig.

Man glemmer at denne juletiden, tiden for lys og varme og ikke minst refleksjoner og tilhørighet?

Den er der for alle.

Å når refleksjonene  kommer, tilhørigheten  mangler , slukkes lyset for mange.

Der enkleste spørsmålene fra menneskene rundt som forsøker på en overfladisk måte å være hyggelige , kan lage store smerter og gjøre vansklige ting vanskligere.

Hvor man bor, hvor man jobber, hvor vennene er , hvor barna er , og hvorfor man er alene ?

Ikke spør hvorfor.

De ER der allerede ikke

Så hva har du gjort  dag ?

Å kan hende tåle en gråt over fortiden

Det var den som bragte oss hit.

Man VAR ikke biter , det var ikke sinnet og slemhet som førte en til dette punktet inne i seg der julen ble mørk og vanskelig.

Høyst sannsynlig , er det noen menneskers dårlige valg ett sted bakom der som satte dette  mennesket i denne situasjonen.

INGEN står opp juledags morgen med tanken « NÅ skal jeg være sur og deprimert du «

Det er minnene og erfaringene som gjør det så inderlig vanskelig å være lykkelig.

Ett forsøk i respekt for hver den som sliter med enda ei jul

Hege