Trump og indoktrinering av skolebarn

En fjerdeklasse opprettet ei chatgruppe om valget i USA der vilkåret for medlemskap var at man måtte skrive noe stygt om rasisten og sexisten Donald og heie på Hillary, for å redde demokratiet. Da en av guttene i gruppa oppildnet fortalte faren sin om denne ”demokratiske redningsmanøveren”, fikk faren slått litt kaldt vann i blodet på sønnen ved å fortelle at Hillary nok hadde sine svin på skogen, som krigen i Libya og korrupsjonsanklager hengende over hodet. Da gutten brakte et mer moderert syn på Donald-Hillary forholdet, ble han kastet ut av demokratigruppa.

Det er kunstneren Hans-Erik Dyvik Husby som forteller denne historien på sin blogg. Dyvik Husby har ei datter i skolen som også hadde "lest pensum" i den norske skolen denne høsten, der Hillary er snill og Donald slem. Skremslene om tredje verdenskrig som norske skolebarn  var blitt innpodet med i skolen og gjennom mediene, førte til at barnpsykolog Magne Raundalen anbefalte foreldrene å snakke med barna for å hindre traumer. I USA ble studenter gitt psykisk førstehjelp etter valgsjokket, og i visse øvre middelklasseområder i USA rykket krisepsykologer inn i skolen for å redde barna fra mental kollaps. Det hysteriet som mediene og de politisk korrekte, politisk styrende sjikt i Norge og USA hadde skapt, slo altså tilbake på dem selv og barna deres.

NRK Supernytts (for barn) reportasjer før og dagen etter det amerikanske presidentvalget bekrefter undergangsvisjonene hos barna med Trump som president. På spørsmål fra NRK hva Trump vil gjøre som president, var et av svarene: ”Han vil starte 3. verdenskrig”. Et annet svar var at med Trump som president, ville det garantert bli 3.verdenskrig. En tredje svarer mente at Trump kunne gå til krig mot Norge. Men NRK’s utenriksmedarbeider Jan Espen Kruse kunne trøste barna med at ” Det er ikke sånn det virker, fordi det er mange som passer på Trump”.

Det virker åpenbart som om valget i USA har vært den store ”snakkisen”, ikke bare i det norske voksensamfunnet, denne høsten, men også i barneskolen. Og som en lærer fortalte meg, Trump fikk virkelig gjennomgå, uten at han sa noe mer til meg om saken.

Det er kanskje mulig at det var barn som hadde andre meninger om presidentvalget enn det som kom fram i Supernytt, men det kom i det hele tatt ikke til uttrykk der. En 10-åring sa at dårlige ting kan komme til å skje hvis makten i USA kommer i dårlige hender. En 12-åring sa at Trump vil ha mer våpen, og at det ikke er bra, et inntrykk som ble bekreftet av NRK-reporter Anders Tvegård da han skulle orientere barna om forskjellene mellom Demokratene og Republikanerne:

”Den viktigste forskjellen mellom dem er at Republikanerne vil gi mer penger til militæret og at de er mer villig til å bruke amerikansk militærmakt i andre land”, kunne Tvegård fortelle Supernytts seere. Ikke et ord om at Trump ble valgt som presidentkandidat under sterk motstand fra ledende personer i det republikanske partiet, og at Trump under valgkampen annonserte brudd med USA’s ”humanitære” intervensjoner, som har ført til katastrofene i Afghanistan, Irak, Libya og Syria

En annen NRK’s intervjuobjekter, også en 12-åring, kunne fortelle at han ikke trodde Trump kom til å bli valgt, men at han var redd for et noen ville stemme på ham. En hel skoleklasse ga unisont uttrykk for at Hillary skulle vinne valget. I et siste innslag fikk ni kjæledyr velge mellom matskåler med Trumps og Clintons navn på. Dyrene valgte Clinton med skåren 6-3. Man kan jo lure på om innslaget hadde blitt sendt om flertallet hadde valgt skåla med Trump-navnet på.

Barn ble, som sagt, anbefalt psykiske krisesamtaler av blant annet Magne Raundalen etter at Trump hadde vunnet valget. Men ut fra uttalelser som falt etter valget, skulle man tror at krisesamtale-behovet var like stort i den voksne, politisk korrekte meningseliten. Statsviter Raino Malnes erklærte i NRK at valget av Trump åpnet veien til fascismen. To av nåtidens politisk korrekte yppersteprester, den danske journalisten Carsten Jensen og hans norske kollega, Sven Egil Omdal, annonserte henholdsvis demokratiets selvmord og trakk fram valget i Tyskland i 1932 som historisk parallell til Trumps seier. Redaktør Harald Stanghelle i Aftenposten, som alltid uttaler seg på den kollektive ”anstands og anstendighets” vegne, og som har kommentarjournalistikkens norgesrekord i å benytte de landsfaderlige pronomener oss og vi, skrev: ” ”Vi” har grunn til å være redde nå etter at verden har gått av hengslene”.

Seieren til Trump har kanskje mer enn noen annen mediesak avdekket hvordan de enormt sterke, politisk, korrekte meningsmønstrene bryter med samfunnsrealiteter og problemer som elitene hittil ikke har vært nødt å ta hensyn til. Historieprofessor Terje Tvedt skriver i en bredt anlagt artikkel i Morgenbladet sist helg at det ikke var verden som gikk av hengslene, slik Stanghelle påstår, men etablerte tenkemåter som mistet sitt vante og selvsagt feste. Det skulle implisere at meningselitene nå ser seg om etter nye ”ankerfester” i sin forståelse av samfunnet. Der tar Tvedt trolig feil. Den politiske korrektheten i det norske samfunnet, der meningseliten har gjort sine verdier og forståelse til naturlige og universelle størrelser, gjennomsyrer så i så hver trevl i den norske, politisk korrekte ”kroppen”. Og følgen er at det ikke eksisterer noen kritisk offentlighet i dette landet, selv om det finnes kritiske enkeltstemmer som Tvedt selv, filosofiprofessor Jens Saugstad, Asle Toje og Helge Lurås, muligens, og man bør vel ta med to kontrære stemmer på verdidebatt, Jan Hårstad og Jørgen Sandemose, samt nettstedene Document.no og Rights.no.

Folk som Tvedt er særlig opptatt av den indoktrineringen som skjer gjennom mediene og de store korporasjonene (NGO'ene) i Norges humanindustrielle kompleks, mens de glemmer kanskje den viktigste indoktrineringsmekanismen, den norske barneskolen. Det bar holdningene og meningene til norske skolebarn vitnesbyrd om denne høsten da "monsteret", den nye "Belsebub" og vår tids "Hitler", Donald Trump, ble valgt som USA's  president.