Hitler, Paulus og Bibelen

Jeg er enig med Atle Ottesen Søvik (Vårt Land 1. desember), at hva man tenker om Guds åpenbaring, har betydning for hvilket­ bibelsyn­ man lander på. Men vi er uenige­ om åpenbaringsforståelse – og dermed om bibelsyn­. Så langt jeg kan forstå mener Søvik at Bibelen er en menneskelig presentasjon av Guds gradvise åpenbaring. Selv vil jeg tenke at Bibelen, selv om den er skrevet av mennesker, også er ord fra Gud.

Konsekvensene av disse forskjellene er at vi tenker ulikt om feil eller motsetninger i Bibelen. For meg er det viktig å fastholde at apostlene taler enhetlig om hva vi skal tro og hva vi skal leve. Søvik mener derimot at det finnes mange feil i Bibelen, og viser til «intern inkonsistens, for eksempel knyttet til hvilke kvinner som kom til graven, når påskemåltidet var, hvor mange ganger hanen gol under Peters fornektelse, hvordan Judas døde».

Åpen for. Nå synes jeg ikke disse eksemplene er særlig viktige for hva dagens kristne skal tro og hvordan vi skal leve. Derfor er det ikke avgjørende­ å forklare disse motsetningene. Men jeg er åpen for å tenke at vi kan stå overfor tilsynelatende inkonsistenser, altså at det går an å harmonere tekstene.

Søvik mener at når mitt bibelsyn «får som konsekvens at Hitler ble innsatt av Gud, tenker jeg det er et sterkt tegn på at åpenbaringsforståelsen er feil». Jeg er skeptisk til et slikt argument og tenker at det illustrerer en viktig forskjell: Mens Søvik­ starter med en sterk overbevisning om at Hitler ikke kan være innsatt av Gud, og på den bakgrunn konkluderer med at Paulus tar feil, starter jeg et annet sted. Mitt utgangspunkt er at Paulus taler sant og at jeg skal vise lydighet mot teksten (samtidig­ som jeg vil gå grundig inn i den og se den i lys av andre tekster).

Feil. Jeg finner antagelig Hitler – og hans nazisme like avskyelig som Søvik. Men jeg mener det er feil at siden alle myndigheter er innsatt av Gud, betyr det «at Gud ville gi ham makten istedenfor motkandidaten i valget i 1933». La meg illustrere problemet med denne logikken med et eksempel: Selv om vi tror at ethvert menneske er skapt av Gud, betyr det ikke at en voldtekt, som førte til at et konkret menneske ble til, var Guds vilje.

Kort sagt mener jeg at Søvik bruker teksten i Rom 13 til mer enn det er grunnlag for. Den sier ikke at Gud ville at Hitler skulle bli valgt (eller at kuppforsøket mot ham skulle slå feil). Men teksten understreker at alle myndigheter – fordi de straffer det onde og roser det gode som Paulus forklarer – gjør noe godt og derfor bør lydes. Så innrømmer jeg at det er utfordrende å beskrive presist grensene for lydighet, og om og når opprør er forsvarlig.

Mye mer kunne vært sagt om dette – og nyansene­ er mange. Slik sett ser jeg, som Søvik­, det naturlig å runde av debatten her.

FØRST PUBLISERT