Verdidebatt

Kortslutning om lærertetthet

I går la SSB fram en rapport som viste at forsøket med 600 ekstra lærerstillinger i ungdomsskolen ikke gir effekt på elevenes læringsutbytte. Kunnskapsministeren konkluderte kjapt med at lærertetthet dermed ikke er viktig. Det er en feilaktig og forhastet konklusjon.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Jeg ble ikke spesielt overrasket over innholdet i SSB-rapporten. Forskningen forteller oss med tydelighet at økt lærertetthet har størst effekt på læringsutbyttet for de yngste elevene. Derfor har KrF prioritert flere lærere i 1.-4. klasse, og fått gjennomslag for dette i forhandlinger med regjeringspartiene og Venstre.

De 600 stillingene i regjeringens fireårige forsøksprosjekt, ble i tillegg kanalisert til ungdomsskoler som i utgangspunktet hadde få lærere og/eller svake resultater. Det betyr at lærertettheten ved disse skolene ble økt til et normalnivå, og man tok sikte på å tette kunnskapshull hos elever som allerede hadde store utfordringer. Målet med KrFs satsing på 1.-4. klasse, er å sette inn innsatsen tidlig. Målet er at alle elever skal få den hjelpen de trenger fra start, slik at det ikke oppstår kunnskapshull som må tettes senere. Dette er nemlig en av de store utfordringene i norsk skole; elever får hjelp for sent, og det er en tung jobb å løfte elever som ikke har fått med seg et skikkelig grunnlag fra de første skoleårene.

I tillegg til at forskningen forteller oss at økt lærertetthet er viktigst på småskolen, vet vi også at nok tid med læreren er spesielt viktig for elever som er faglig svake, elever med utenlandsk bakgrunn, og elever som får lite hjelp hjemmefra. De samme gruppene er overrepresentert i både spesialundervisningen og i frafallsstatistikken. Derfor er flere lærere til de yngste elevene et målrettet tiltak for å hjelpe de som trenger det mest.

Når KrF likevel ønsker en nasjonal norm for lærertetthet som gjelder for hele grunnskolen, er det først og fremst for ikke å tappe ungdomsskolen for ressurser. Vi kan ikke risikere at skoler og kommuner oppfyller en lærernorm i småskolen ved å flytte lærere ut av ungdomsskolen, og dermed svekke tilbudet til de eldre elevene. Derfor trenger vi en norm som gjelder fra 1. til 10. klasse, men det er blant de yngste elevene vi virkelig må sette inn støtet. Derfor ønsker KrF en grense på maks 16 elever per lærer i 1.-4. klasse, og maks 24 elever i 5.-10. klasse.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt