Verdidebatt

Jeg vokste opp med «Død over Israel!»

Fra første skoledag ble vi hjemme i Iran stilt opp i skolegården etter klassetrinn og høyde. «Død over Israel!» ropte skolens religiøse leder i front.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Nok en gang er «jøde» blitt skjellsord, og på nytt flykter jøder fra Europa – mange ser Israel som den trygge havn. At aktivister for Israel-boikott ikke ser behovet for en slik nødhavn, er uforståelig.

Jeg møtte antisemittisme og hat mot Israel første gang på ­barne-skole i Iran, der jeg ble født. Fra første skoledag ble vi stilt opp i skolegården etter klassetrinn og høyde. «Død over Israel!» ropte skolens religiøse leder. Vi hyttet mot himmelen med knyttede­ barnehender og gjentok i kor: «Død over Israel!». Det var daglig rutine, seks ­dager i uken. For meg varte det i to år, da flyktet familien til Norge. De som ble igjen, fortsatte hver eneste skoledag til langt ut på ungdomskole-trinnene.

Mange år senere, i 2006, jobbet jeg for et britisk firma i Irak. På oppdrag nordøst for Fallujah hørte vi ropene; «Jødene er her, drep dem!» Det knatret fra ­Kalasjnikov automatgeværer. Skuddene kom i vår retning. Vi trakk oss tilbake.

Konspirasjoner. For noen uker siden mottok jeg en e-post fra den norske nynazisten Tore Tvedt. Den av fullspekket med konspirasjonsteorier og hat mot jøder. Men de antisemittiske strømningene i Norge og Europa­ i dag er ikke begrenset til de høyre-ekstreme.

Antisemittisme og negativt syn på jøder er mest utbredt i deler av den muslimske innvandrerbefolkningen, viser flere undersøkelser. En undersøkelse gjennomført av Ruud Koopmans ved WZB Berlin i 2013 viser at 45 prosent av muslimer sier at de ikke kan stole på jøder. At HL-senteret i sin neste store undersøkelse vil finne ut mer om dette i Norge, er godt.

Jeg skriver ikke om min bakgrunn fra Iran og min opplevelse i Irak for å gjøre noen her i landet ansvarlige for det hatet jeg der forteller om. Og alle muslimer her i landet har ikke antisemittiske holdninger. Det var norske muslimer som tok initiativet til å danne en «Fredsring» rundt synagogen i Oslo i 2015. Dette var gledelig.

Rop om boikott. En torsdag i januar i 2009: Israel var i krig med Hamas på Gazastripen. Jeg var vitne til at palestinasympatisører brente det israelske flagget på Karl Johan. Det var knuste butikkvinduer. En eldre mann ble slått utenfor Grand Hotel. Med min bakgrunn fra Iran og Irak var dette en sjokkartet opp-­levelse. Mobben ropte om boikott av Israel.

Dette ropet om boikott blir i dag gjentatt av Samordnings-komiteen for akademisk og kulturell boikott av staten Israel,

Akulbi. Akulbi skal ikke svare for det mobben gjorde i Oslo i 2009. Likevel vil jeg utfordre Akulbi. Bak komiteen står ­Palestinakomiteen som driver solidaritetsarbeid for palestinerne, blant annet med støtte fra LO. Et fast boikottutvalg arbeider for økonomisk, faglig, akademisk og kulturell boikott av staten Israel. I programmet Vårt lille land på TV2 sier leder av Akulbi, Øystein Grønning, at de er motstandere av en jødisk stat, Israel og at jødene ikke trenger et siste fristed(!).

Ser bort fra. Trondheim kommune har gjort et vedtak om at de skal boikotte alle varer og tjenester som Israel produserer på okkupert palestinsk område. Vedtaket ble oppnådd med et flertall fra Ap, SV, Miljøpartiet og Rødt i kommunestyret.

Selv om det i selve vedtaket står at kommunen skal boikotte varer «fra okkuperte områder», er det ingen tvil om at det utelukkende er ment å ramme Israel. Trondheim kommune har ikke til hensikt å boikotte kinesiske varer produsert i det okkuperte Tibet eller marokkanske varer produsert i det okkuperte Vest-Sahara. For å nevne to eksempler.

Det er underlig at de som kjemper for boikott av Israel, ser helt bort fra de grove folke- og menneskerettsbrudd i andre land i regionen. Lederen av Akulbi sier til TV2 at han er imot konseptet om «eksklusive religiøse stater», men viser ingen interesse for de 40 muslimske landene hvorav flere er erklærte islamske republikker.

Det er heller ikke fremsatt krav mot stater eller militante grupper som har programfestet å utslette­ staten Israel, eller som jevnlig skyter raketter mot israelske byer og befolkningssentra.

Minoritet. På TV2 møtte vi også den norske jøden Louise Kahn som fortalte om at hun ble voldelig angrepet av nynazister da hun gikk på videregående for 20 år siden. En gang ble hun slått i hodet med en flaske. Hun dro til Israel som hun ser på som en nødhavn. Dana Wanounou fortalte at hun er blitt kalt «barnemorder» og blitt spyttet på.

Det rapporteres at 51 prosent av alle rasistiske angrep i Frankrike var rettet mot jødene.­ Jødene­ utgjør mindre enn én prosent av befolkningen i landet, men ­likevel er de et mål for ekstreme islamister. I 2012 ble en ­jødisk barneskole angrepet av en ­radikalisert muslim med våpen, under terrorhandlingene i Paris i 2015 var en jødisk kolonialforretning et av målene.

Kritikk mot israelsk politikk er i seg selv ikke antisemittisk. Som tidligere offiser er jeg opptatt av proporsjonal maktbruk. På den andre siden: Det kan virke som Akulbi ikke vil ta innover seg ­behovet for en jødisk stat. Gitt de nåværende og historiske faktorene: Det er vanskelig å forstå.

Den til tider ubalanserte og enøyde fremstillingen av Israel-­Palestina-konflikten rammer ikke bare den jødiske staten, men også den lille jødiske befolkningen i Norge.

Det er tragisk for ­den jødiske minoriteten og for oss som ­nasjon.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt