Verdidebatt

Budsjettforhandlingene - maktkamp om bagateller

I flere medier har det de siste dagene kommet frem hvor utrolig liten forskjell det er på de ulike partienes tilbud og krav i klimaspørsmål. Det er nærmest som man måper av forbauselse over det enorme oppstyret rundt disse forhandlingene.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

På Dagsnytt 18 i går, fortalte en klimaforsker at regjeringens politikk innebærer en redukasjon av klimaskadelige utslipp på ca 100 000 tonn, så langt det er mulig å tolke de ulike tallene. Til sammenligning innebærer KrFs forslag 150 000 tonn reduksjon i følge denne forskeren. Mens for å oppfylle de klimamålene Norge har forpliktet seg til internasjonalt, burde reduksjonen ha vært på 800 000 pr år!

De tallene både regjeringen og KrF står for, er altså milevis unna det som burde ha vært realitetene dersom Norge skal klare å komme i mål innen fristen med det vi har forpliktet oss til.

Jeg tror at de fleste er klar over at for FrP, så er det nærmest politisk umulig å heve avgifter og priser som angår bilkjøring. Det er et så viktig område for partiets sjel og partiets grunnfjell, at det å innføre store utgifter for bilkjørere for FrP vil være som for KrF å senke prisene dramatisk på alkohol. Alle som vil samarbeide med KrF forstår at man KAN ikke forvente å få med seg KrF på lavere priser på alkohol.

Likevel har det åpenbart vært av den ytterste viktighet for både V og KrF å tvinge FrP i kne ved å kreve at de skal gå med på å ofre en av sine aller største kjernesaker for at V og KrF skal kunne notere en stor seier i forhandlingene.

Forskjellene i tilbud og krav, er forøvrig i følge flere av dagens aviser, så ytterst små, og effekten av å gjennomføre den utgiftsøkningen V og KrF forlanger er så liten at den ikke en gang kan beregnes.

Det synes åpenbart at dette overhode ikke dreier seg om viktige tall, men om ren maktkamp. V og KrF ser seg tjent med å kreve at FrP skal oppgi kanskje sin aller mest sentrale politiske sak. Tallene betyr nesten ingenting, mens det å tvinge FrP og dermed regjeringen i kne i maktkamp betyr alt.

Og forresten: Hva annet betyr det såkalte "grønne skiftet" enn økte utgifter, økte priser og dårligere økonomi for folk flest?

Jeg synes det er en tilsnikelse å kalle økte utgifter for et "grønt skifte". Kan man ikke heller kalle det for økte skatter og avgifter og høyere priser, for det er jo det det er! Men "grønt skifte" høres jo mye flottere ut en økte skatter, avgifter og priser.

Sverre Avnskog

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt