Mariken Lauvstad

2    0

Flyktning eller menneske?

Både ordlyden i debatten og karakteristikkene av flyktninger, har forandret seg dramatisk. Er norsk flyktningepolitikk blitt systematisk dehumaniserende?

Publisert for 3 måneder siden / 868 visninger.

 

Ethvert menneske har krav på overalt å bli anerkjent som rettssubjekt. Alle er like for loven, og har uten diskriminering rett til samme beskyttelse av loven, sier FN's menneskerettigheter. Siden krigen i Syria ble systematisk forverret i 2014, og tusener av syrere ble tvunget på flukt med Norge som ett av mange mål, har norsk innvandringsdebatt gradvis endret karakter. Både ordlyden i debatten og karakteristikkene av flyktninger, har forandret seg dramatisk. Regjeringen har nylig fremmet forslag om lovendringer som fratar flyktninger mange av deres juridiske rettigheter. Er norsk flyktningepolitikk blitt systematisk dehumaniserende?

Vi lærer våre barn at alle mennesker er like mye verdt. Uten selvransakelse tar vi det som en selvfølge at Norge slutter seg til FN's menneskerettighetskonvensjon, som sier at enhver har rett til liv, frihet og personlig sikkerhet. Enhver. Alle mennesker på jorda. Hadde du sett et barn holde på å drukne i et vann, hadde du helt refleksivt kastet deg uti og gjort alt du kunne for å hjelpe. Men hva om det var to som druknet? Enn hvis det var ti, femti? Eller, hva om den etiske problemstillingen gjaldt hundrevis av druknende flyktningebarn på veien over Middelhavet fra Syria til Europa, barn som ikke er norske, som ikke er vårt, mitt eller ditt, ansvar?

Når slutter vi å føle at det er vårt ansvar å hjelpe? Når blir de som drukner, bombes og dør, «de andre»?»

Da flyktningehistoriene var ferske, gikk hele Norge amok med innsamlinger, pengegaver og engasjement. Men til tross for dette, så stoppet ikke nøden. Flyktningene fortsatte å komme. Og de kommer fortsatt. Det er fremdeles krig, barn blir bombet i hjel eller drukner i Middelhavet. Hvordan skal vi kunne bære ansvaret for det? Hvordan skal vi orke å engasjere oss når det aldri slutter?

 Å kunne distansere seg psykologisk fra global nød og sosial urettferdighet er avgjørende for at vi skal kunne klare å fokusere på våre egne liv; rettferdiggjøre vår levestandard, vårt forbruk og våre politiske og økonomiske interesser som nasjon og individer. Nøden i verden er for stor. Dersom vi ikke konstruerer og opprettholder murer mellom oss og de andre, vil vi rett og slett ikke klare å fungere på den måten samfunnet vårt, slik vi har skapt det, er avhengig av. Og det må vi jo. Norges økonomi og politiske interesser må fremmes, ivaretas, opprettholdes. Må de ikke?

En samfunnspsykologisk konstruksjon

Dehumanisering er en samfunnspsykologisk mekanisme vi kan finne utallige historiske eksempler på, og som har funnets til alle tider. Fenomenet lever blant oss, og med oss, hele tiden. Klasseinndeling er ett eksempel. Det er vi, også er det de andre. De skitne, de bare halvt menneskelige. De udugelige, ynkelige, ubrukelige. Som de øst-europeiske tiggerne som kommer i hundretall hver sommer, den skjærende lyden av sure trekkspill og raslingen fra mynter i pappkrus som høres Oslo rundt hele sommerhalvåret. «Ikke gi, det går bare til bakmenn!» «Hvis du gir, kommer det bare enda flere!» Og de narkomane, de som står med knekk i knærne og sprøyta i lysken på T-banestasjonene. «De er jo skyld i det sjøl!» «Få dem vekk! I hvert fall fra sentrum, hvor familier tar ungene sine med på lørdagshandel!» Men de aller verste må vel være muslimene? «Den religionen er jo som en epidemi. Merker dere ikke hvor fort det går? For femti år siden gikk folk i kirka. Nå står kirka tom, mens de nybygde moskeene er fulle.» Og så flyktningene, da, der de svømmer for livet bak kantrede båter. «Men du, er de mediebildene virkelig ekte tror du? Eller er det manipulert? Er flyktningekrisa virkelig så voldsom som media skal ha det til? Og hvem er det som er så naive at de tror vi bare kan åpne grensene og hilse hele Syria velkommen med åpne armer og gratis lefserull ved grensa?»

 Alle mennesker som tror de er helt uten stigmatiserende og dehumaniserende tendenser, lyver enten overfor seg selv, er historieløse, eller begge deler. Dehumanisering er en så systematisk del av vår politiske og økonomiske struktur, at ingen forblir uberørt. Holdningene bringes videre gjennom historisk arv, og underbygges av nåtidens medier og ny informasjon. Vi reagerer ikke nødvendigvis særlig mye på alle disse synlige og usynlige murene. Vi trenger dem, til og med. De er en del av prosessen med å finne, forstå og forsvare vår egen plass i verden.

 Systematisert dehumanisering la grunnen for både slavehandel, Holocaust og folkemordet i Rwanda. Men det er ikke bare et spøkelse fra fortiden. Vi finner det fremdeles i all krig, diskriminering av minoriteter og rasisme. Kan vi snakke om deportering, når afghanske ungdommer nå sendes ut av landet som konsekvens av en høyt omdiskutert form for alderstesting? En metode både Legeforeningen, Redd Barna, NOAS og Folkehelseinstituttet mener dagens alderstesting av mindreårige er alt for usikker og ikke tilstrekkelig vitenskapelig basert?

 Den amerikanske filosofiprofessoren David Livingstone Smith hevder i boken «Less than Human» (2011) at avisoverskrifter er en av primærkildene til dehumaniserende retorikk. De er designet for å fange øyets interesse og umiddelbart motivere til videre lesning. Sjokk-overskrifter med ord som «flyktningestrøm» osv., fanger blikket vårt fordi de spiller på vår dypeste frykt, frykten for å miste vår trygghet, vår identitet, det som er «oss». Et eksempel på en slik retorikk er Dagbladets overskrift 25. November 2016: «Erdogan truer med å oversvømme Europa av flyktninger». Overskrifter som dette, sprer frykt og lukker sinnet. Hvis en stor og komplisert humanitær situasjon forklares som en «flyktningestrøm» som risikerer å «oversvømme» Norge, vel, da blir videre analyse overflødig.

Ord og manipulasjon

Dehumanisering som samfunnspsykologisk prosess har fått sterkere røtter i det norske samfunnet etter at regjeringen dreide kraftig mot mørkere blått. Politisk språk, retorikk og holdninger nører opp under antakelser, forutintatthet, frykt og kynisme. Venstresida beskyldes for naivitet, for å fremme et «godhetstyranni». Lykkejegere eller økonomiske migranter er ordene innvandrings- og integreringsministeren vår bruker om flyktningene. «Vi kan ikke hjelpe alle!» «Vil vi ha svenske tilstander i Norge?» Det er lett å tro at forandringene, både i språk og i lovverk, er små og uten betydning. I virkeligheten er de dramatiske. Regjeringen har stått for en rekke forslag til, og vedtak om, innstramminger og endringer i velferdsordningene for flyktninger. De fleste særrettighetene for flyktninger i folketrygden foreslås opphevet. Regjeringen har for eksempel foreslått å øke botidskravet for mange ytelser til fem år, at ytelser til familier i mottak ikke skal overstige 10 000 kroner per måned. For en familie på seks vil forslaget bety at man sitter igjen med 55 kroner dagen hver. Det er fremmet forslag om å innføre betalingskort uten kontantuttak, som gjør hverdagen for flyktningene enda vanskeligere enn den allerede er.

 Nødvendig beskyttelse, eller kaldt skjold

Systematisk dehumanisering er farlig. Og uansett hvor stor og uoverskuleig verdens nød enn er: vi hadde ikke kunnet legitimere vår fordelingspolitikk, praktisere vår flyktningepolitikk eller rettferdiggjøre våre forbruksvaner, dersom vi virkelig levde ut fra prinsippet om at alle mennesker er like mye verdt. Hadde vi ikke hatt «de andre», hadde det heller ikke vært noe komfortabelt «oss».

For tiden bor jeg i Sør-Afrika, et av verdens mest urettferdige samfunn. Her blør fortsatt sårene etter kolonialisering og apartheid. Sør-Afrika er et land hvor bitterheten fra traumatiserte folkegrupper og de hvites vedvarende økonomiske maktgrep, fortsatt opprettholder rasehatet. Er det noe jeg har lært meg siden jeg kom hit, så er det at dehumaniserende prosesser, enten det er på internasjonalt eller nasjonalt plan, kan skape dype sår som trenger tiår, eller lengre, på å gro.  Den siste tidens forandringer i det norske samfunnet kverner i hodet mitt, og skremmer meg langt inn til beinet. Jeg er redd, ikke på grunn av flyktningene, men på grunn av måten de behandles på. Ordlyden i de offentlige debattene. Ordene vi bruker for å beskrive flyktninger og flyktningekrisen, hvordan vi fratar mennesker menneskeverdet.

 Mange tror at Norge, som et av verdens rikeste land, best kan beskytte sine interesser ved å innføre den strengeste flyktningepolitikken som overhodet er mulig. Men det er ikke flyktningene som slår beina under velferdsstaten. Det er en stadig sterkere økonomisk elite, økt privatisering, barnetrygd og andre offentlige ytelser som aldri justeres ordentlig opp. Økonomiske mekanismer som tross alt har fint lite med flyktningekrisen å gjøre. De økte sosiale forskjellene alene bidrar til en økende grad av dehumanisering; klasseforskjellene øker, og vi er i tillegg i ferd med å danne en ny tjenerklasse av arbeidsinnvandrere.

 Jeg har mistet mye av stoltheten over landet mitt. Det som imidlertid gir håp, er at mange endelig har begynt å våkne. Folk er sinte nå. Og det sinnet, den vissheten i både hjerte, mage og hode om at den sittende regjeringens praksis er feil, feil på et dypt og grunnleggende humanistisk nivå, den skal vi lytte til. I følge FN's menneskerettskonvensjon har alle mennesker det samme menneskeverdet. De samme rettighetene til juridisk hjelp og andre ytelser. "De andre" er en illusjon. Vi er alle mennesker. Det er en krevende erkjennelse, men om vi ikke tar det innover oss, kommer vi heller aldri til å kunne løse globale utfordringer på lang sikt. Norge er blant verdens rikeste land, og fører en innvandringspolitikk som er blant verdens strengeste i en tid med akutt humanitær krise. Det er ikke humant.

 

 

 

2 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #6

Olav Nisi

145 innlegg  4838 kommentarer

Jag skäms !

Publisert 3 måneder siden
Sindre Rudshaug. Gå til den siterte teksten.
et er heller ikke humant å gjøre eget land til en røverstat.

Du får aldri rasjonelle svar på rasjonelle spørsmål av sosialister

Jeg er ikke enig  i bruken av ordet sosialister i dette høve. Mange, med tilhold godt ute på venstresiden begynner også å se mørkret. Derfor bidrar benevnelsen til unødvendig polarisering etter min mening. 

På nettet har jeg gått gjennom de svenske storavisene Dagens Nyheter, Aftonbladet og Expressen, men ikke funnet  noe om nattens herjnger, der desperate Stockholmsboere  prøvde å redde  bilene sine fra å bli påtent. Slikt er ikke-saker blant journalister i byen.  Galskapen har nådd den ferde statsmakt, eller kanskje det er der den har sin rot.

Måtte våre egne statskvinner lære av denne svenske statsekretæren, som i headingen sier  Jag skäms !   Krisen er for øvrig ikke bare et resultat av ufred, importen av det som kaltes berikelse begynte lenge før i både Norge og Sverige. 

Humaniteten i den svenska migrationspolitiken har brutit samman. Den kris vi just nu ser är en följd av händelser bortom vår kontroll – krig, terrorism och sönderfallande stater. Men ansvaret för att situationen blev så allvarlig i Sverige är vårt eget. Flera regeringar, inte minst den som jag arbetade för under åtta år, har begått stora misstag i migrationsfrågorna. Det skriver Mikael Sandström, tidigare statssekreterare i regeringen Reinfeldt.

Svar
Kommentar #7

Sindre Rudshaug

28 innlegg  1215 kommentarer

Publisert 3 måneder siden
Olav Nisi. Gå til den siterte teksten.
Mange, med tilhold godt ute på venstresiden begynner også å se mørkret.

Med tykk strek under "BEGYNNER". Man skal være ekstremt irrasjonell for fortsatt å avvise de enormt negative konsekvensene av islam i den vestlige verden. At noen sosialister etterhvert våkner, når det brenner eller eksploderer i nabohuset, skulle bare mangle. Det betyr ikke at de er rasjonelle.

Svar

Lesetips

Grums i medvind
av
Laura Djupvik
rundt 8 timer siden / 550 visninger
0 kommentarer
Uenige for himmelens skyld
av
Leif Knutsen
rundt 12 timer siden / 336 visninger
0 kommentarer
KrF og ekteskapet
av
Jon Kvalbein
2 dager siden / 381 visninger
1 kommentarer
Barn og ­nattverd
av
Oddbjørn Evenshaug
4 dager siden / 278 visninger
1 kommentarer
Reell frykt
av
Agnar Gjøen
7 dager siden / 815 visninger
1 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Rune Tveit kommenterte på
Riots in Paris 2017
2 minutter siden / 1071 visninger
Rune Tveit kommenterte på
Riots in Paris 2017
6 minutter siden / 1071 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Til mann og kvinne skapte han dem?
7 minutter siden / 1809 visninger
Svein Ausland kommenterte på
Kreasjonisme er vitenskapelig
10 minutter siden / 6016 visninger
Bernt Christian Helén kommenterte på
Kreasjonisme er vitenskapelig
11 minutter siden / 6016 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Riots in Paris 2017
14 minutter siden / 1071 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Riots in Paris 2017
20 minutter siden / 1071 visninger
Svein Ausland kommenterte på
Kreasjonisme er vitenskapelig
26 minutter siden / 6016 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Riots in Paris 2017
26 minutter siden / 1071 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Riots in Paris 2017
31 minutter siden / 1071 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Riots in Paris 2017
35 minutter siden / 1071 visninger
Torgeir H. Persett kommenterte på
Til mann og kvinne skapte han dem?
35 minutter siden / 1809 visninger
Les flere