Mariken Lauvstad

2    0

Flyktning eller menneske?

Både ordlyden i debatten og karakteristikkene av flyktninger, har forandret seg dramatisk. Er norsk flyktningepolitikk blitt systematisk dehumaniserende?

Publisert for 6 måneder siden / 889 visninger.

 

Ethvert menneske har krav på overalt å bli anerkjent som rettssubjekt. Alle er like for loven, og har uten diskriminering rett til samme beskyttelse av loven, sier FN's menneskerettigheter. Siden krigen i Syria ble systematisk forverret i 2014, og tusener av syrere ble tvunget på flukt med Norge som ett av mange mål, har norsk innvandringsdebatt gradvis endret karakter. Både ordlyden i debatten og karakteristikkene av flyktninger, har forandret seg dramatisk. Regjeringen har nylig fremmet forslag om lovendringer som fratar flyktninger mange av deres juridiske rettigheter. Er norsk flyktningepolitikk blitt systematisk dehumaniserende?

Vi lærer våre barn at alle mennesker er like mye verdt. Uten selvransakelse tar vi det som en selvfølge at Norge slutter seg til FN's menneskerettighetskonvensjon, som sier at enhver har rett til liv, frihet og personlig sikkerhet. Enhver. Alle mennesker på jorda. Hadde du sett et barn holde på å drukne i et vann, hadde du helt refleksivt kastet deg uti og gjort alt du kunne for å hjelpe. Men hva om det var to som druknet? Enn hvis det var ti, femti? Eller, hva om den etiske problemstillingen gjaldt hundrevis av druknende flyktningebarn på veien over Middelhavet fra Syria til Europa, barn som ikke er norske, som ikke er vårt, mitt eller ditt, ansvar?

Når slutter vi å føle at det er vårt ansvar å hjelpe? Når blir de som drukner, bombes og dør, «de andre»?»

Da flyktningehistoriene var ferske, gikk hele Norge amok med innsamlinger, pengegaver og engasjement. Men til tross for dette, så stoppet ikke nøden. Flyktningene fortsatte å komme. Og de kommer fortsatt. Det er fremdeles krig, barn blir bombet i hjel eller drukner i Middelhavet. Hvordan skal vi kunne bære ansvaret for det? Hvordan skal vi orke å engasjere oss når det aldri slutter?

 Å kunne distansere seg psykologisk fra global nød og sosial urettferdighet er avgjørende for at vi skal kunne klare å fokusere på våre egne liv; rettferdiggjøre vår levestandard, vårt forbruk og våre politiske og økonomiske interesser som nasjon og individer. Nøden i verden er for stor. Dersom vi ikke konstruerer og opprettholder murer mellom oss og de andre, vil vi rett og slett ikke klare å fungere på den måten samfunnet vårt, slik vi har skapt det, er avhengig av. Og det må vi jo. Norges økonomi og politiske interesser må fremmes, ivaretas, opprettholdes. Må de ikke?

En samfunnspsykologisk konstruksjon

Dehumanisering er en samfunnspsykologisk mekanisme vi kan finne utallige historiske eksempler på, og som har funnets til alle tider. Fenomenet lever blant oss, og med oss, hele tiden. Klasseinndeling er ett eksempel. Det er vi, også er det de andre. De skitne, de bare halvt menneskelige. De udugelige, ynkelige, ubrukelige. Som de øst-europeiske tiggerne som kommer i hundretall hver sommer, den skjærende lyden av sure trekkspill og raslingen fra mynter i pappkrus som høres Oslo rundt hele sommerhalvåret. «Ikke gi, det går bare til bakmenn!» «Hvis du gir, kommer det bare enda flere!» Og de narkomane, de som står med knekk i knærne og sprøyta i lysken på T-banestasjonene. «De er jo skyld i det sjøl!» «Få dem vekk! I hvert fall fra sentrum, hvor familier tar ungene sine med på lørdagshandel!» Men de aller verste må vel være muslimene? «Den religionen er jo som en epidemi. Merker dere ikke hvor fort det går? For femti år siden gikk folk i kirka. Nå står kirka tom, mens de nybygde moskeene er fulle.» Og så flyktningene, da, der de svømmer for livet bak kantrede båter. «Men du, er de mediebildene virkelig ekte tror du? Eller er det manipulert? Er flyktningekrisa virkelig så voldsom som media skal ha det til? Og hvem er det som er så naive at de tror vi bare kan åpne grensene og hilse hele Syria velkommen med åpne armer og gratis lefserull ved grensa?»

 Alle mennesker som tror de er helt uten stigmatiserende og dehumaniserende tendenser, lyver enten overfor seg selv, er historieløse, eller begge deler. Dehumanisering er en så systematisk del av vår politiske og økonomiske struktur, at ingen forblir uberørt. Holdningene bringes videre gjennom historisk arv, og underbygges av nåtidens medier og ny informasjon. Vi reagerer ikke nødvendigvis særlig mye på alle disse synlige og usynlige murene. Vi trenger dem, til og med. De er en del av prosessen med å finne, forstå og forsvare vår egen plass i verden.

 Systematisert dehumanisering la grunnen for både slavehandel, Holocaust og folkemordet i Rwanda. Men det er ikke bare et spøkelse fra fortiden. Vi finner det fremdeles i all krig, diskriminering av minoriteter og rasisme. Kan vi snakke om deportering, når afghanske ungdommer nå sendes ut av landet som konsekvens av en høyt omdiskutert form for alderstesting? En metode både Legeforeningen, Redd Barna, NOAS og Folkehelseinstituttet mener dagens alderstesting av mindreårige er alt for usikker og ikke tilstrekkelig vitenskapelig basert?

 Den amerikanske filosofiprofessoren David Livingstone Smith hevder i boken «Less than Human» (2011) at avisoverskrifter er en av primærkildene til dehumaniserende retorikk. De er designet for å fange øyets interesse og umiddelbart motivere til videre lesning. Sjokk-overskrifter med ord som «flyktningestrøm» osv., fanger blikket vårt fordi de spiller på vår dypeste frykt, frykten for å miste vår trygghet, vår identitet, det som er «oss». Et eksempel på en slik retorikk er Dagbladets overskrift 25. November 2016: «Erdogan truer med å oversvømme Europa av flyktninger». Overskrifter som dette, sprer frykt og lukker sinnet. Hvis en stor og komplisert humanitær situasjon forklares som en «flyktningestrøm» som risikerer å «oversvømme» Norge, vel, da blir videre analyse overflødig.

Ord og manipulasjon

Dehumanisering som samfunnspsykologisk prosess har fått sterkere røtter i det norske samfunnet etter at regjeringen dreide kraftig mot mørkere blått. Politisk språk, retorikk og holdninger nører opp under antakelser, forutintatthet, frykt og kynisme. Venstresida beskyldes for naivitet, for å fremme et «godhetstyranni». Lykkejegere eller økonomiske migranter er ordene innvandrings- og integreringsministeren vår bruker om flyktningene. «Vi kan ikke hjelpe alle!» «Vil vi ha svenske tilstander i Norge?» Det er lett å tro at forandringene, både i språk og i lovverk, er små og uten betydning. I virkeligheten er de dramatiske. Regjeringen har stått for en rekke forslag til, og vedtak om, innstramminger og endringer i velferdsordningene for flyktninger. De fleste særrettighetene for flyktninger i folketrygden foreslås opphevet. Regjeringen har for eksempel foreslått å øke botidskravet for mange ytelser til fem år, at ytelser til familier i mottak ikke skal overstige 10 000 kroner per måned. For en familie på seks vil forslaget bety at man sitter igjen med 55 kroner dagen hver. Det er fremmet forslag om å innføre betalingskort uten kontantuttak, som gjør hverdagen for flyktningene enda vanskeligere enn den allerede er.

 Nødvendig beskyttelse, eller kaldt skjold

Systematisk dehumanisering er farlig. Og uansett hvor stor og uoverskuleig verdens nød enn er: vi hadde ikke kunnet legitimere vår fordelingspolitikk, praktisere vår flyktningepolitikk eller rettferdiggjøre våre forbruksvaner, dersom vi virkelig levde ut fra prinsippet om at alle mennesker er like mye verdt. Hadde vi ikke hatt «de andre», hadde det heller ikke vært noe komfortabelt «oss».

For tiden bor jeg i Sør-Afrika, et av verdens mest urettferdige samfunn. Her blør fortsatt sårene etter kolonialisering og apartheid. Sør-Afrika er et land hvor bitterheten fra traumatiserte folkegrupper og de hvites vedvarende økonomiske maktgrep, fortsatt opprettholder rasehatet. Er det noe jeg har lært meg siden jeg kom hit, så er det at dehumaniserende prosesser, enten det er på internasjonalt eller nasjonalt plan, kan skape dype sår som trenger tiår, eller lengre, på å gro.  Den siste tidens forandringer i det norske samfunnet kverner i hodet mitt, og skremmer meg langt inn til beinet. Jeg er redd, ikke på grunn av flyktningene, men på grunn av måten de behandles på. Ordlyden i de offentlige debattene. Ordene vi bruker for å beskrive flyktninger og flyktningekrisen, hvordan vi fratar mennesker menneskeverdet.

 Mange tror at Norge, som et av verdens rikeste land, best kan beskytte sine interesser ved å innføre den strengeste flyktningepolitikken som overhodet er mulig. Men det er ikke flyktningene som slår beina under velferdsstaten. Det er en stadig sterkere økonomisk elite, økt privatisering, barnetrygd og andre offentlige ytelser som aldri justeres ordentlig opp. Økonomiske mekanismer som tross alt har fint lite med flyktningekrisen å gjøre. De økte sosiale forskjellene alene bidrar til en økende grad av dehumanisering; klasseforskjellene øker, og vi er i tillegg i ferd med å danne en ny tjenerklasse av arbeidsinnvandrere.

 Jeg har mistet mye av stoltheten over landet mitt. Det som imidlertid gir håp, er at mange endelig har begynt å våkne. Folk er sinte nå. Og det sinnet, den vissheten i både hjerte, mage og hode om at den sittende regjeringens praksis er feil, feil på et dypt og grunnleggende humanistisk nivå, den skal vi lytte til. I følge FN's menneskerettskonvensjon har alle mennesker det samme menneskeverdet. De samme rettighetene til juridisk hjelp og andre ytelser. "De andre" er en illusjon. Vi er alle mennesker. Det er en krevende erkjennelse, men om vi ikke tar det innover oss, kommer vi heller aldri til å kunne løse globale utfordringer på lang sikt. Norge er blant verdens rikeste land, og fører en innvandringspolitikk som er blant verdens strengeste i en tid med akutt humanitær krise. Det er ikke humant.

 

 

 

2 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Sverre Avnskog

227 innlegg  7615 kommentarer

Dehumaiserende å sammenligne vår flyktningepolitikk med nazistenes utrydning av jøder

Publisert 6 måneder siden

Jeg er helt enig med trådstarteren i at dehumanisering er en forferdelig uting. Men jeg vil minne henne om at dette gjøres på mange ulike måter i flyktningedebatten. Aller sist har vi eksempelet med Sylvi Listhaug som var med en politipatrulje på jobb og fikk et innblikk i hvordan politiet arbeider for å oppspore utlendinger som oppholder seg ulovlig i Norge, eller har et utvisningsvedtak som de ikke har etterfulgt.

"Noen" mener en god parallell til denne hendelsen, er da nordmenn hjalp nazistene ved å arrestere jøder under krigen, som skulle sendes i gasskamrene, samt da nazistene arresterte jøder i ghettoene i Warzawa for å sende dem til døden i gasskamrene.

Er ikke dette et veldig godt eksempel på dehumanisering både av Sylvi Listhaug og av politiet? Disse politimennene gjør en god jobb for samfunnet, og det er en kriminell handling å oppholde seg i Norge uten lovlig opphold. De som eventuelt oppspores, skal ikke sendes i gasskamre, til skal kun sendes hjem til sitt eget hjemland, og norske myndigheter har fastslått at de ikke trenger beskyttelse.

Men etter å ha påstått at Sylvi Listhaugs innsats best kan sammenlignes med nazistenes arbeid for å begå folkemord på jøder, er selvsagt hun fratatt alt menneskeverd, og man kan la antipatien og forakten for henne få fritt utløp. og det gjøres i stor grad.

Jeg er forøvrig ikke helt sikker på om trådstarteren har rett i at enhver flyktning har alle de samme juridiske rettighetene og ytelsene som de som er født og oppvokst i Norge og er norske statsborgere. Enkelte rettigheter og ytelser kommer vel først på plass etter at man har bodd noen år i landet. En av de tingene som har vært problematiske ved flyktninger som vil bruke alle midler de har til rådighet for å nekte å returnere, er vel at ankemulighetene har vært så store, at de til slutt har bodd så lenge i Norge og fått barn som ikke kjenner andre land enn Norge. Det vil da være ekstra smertefullt å måtte returnere og man kan påberope seg hensynet til barna for å slippe å returnere.

Her vil jeg si at det beste for alle parter, er en hurtigst mulig avgjørelse, som likevel er forsvarlig, slik at man slipper i sitte på vent i årevis.

Jeg ser eller hører for øvrig svært lite stygg omtale av asylsøkere som "De skitne, de bare halvt menneskelige. De udugelige, ynkelige, ubrukelige." Jeg tror nordmenn flest føler med dem som er tvunget på flukt og er veldig oppsatt på å hjelpe, men flere og flere kommer til at det aller beste er å hjelpe flest mulig i deres nærområder. Den hjelpen er langt mer effektiv og når frem til langt flere!!

Vår statsminister har tatt initiativet til en giverlandskongress, som utløste løfter om mer enn 40 milliarder kroner til flyktningeleirene, og bare Norges bidrag alene dreier seg om flere titalls milliarder.

Mange vil hjelpe, mange føler med mennesker på flukt, men det er mer utbredt enn noensinne en tro på at den hjelpen som virkelig nytter, er å hjelpe i nærområdene, slik at folk hurtigst mulig kan vende hjem igjen når faren er over.

Det har intet med dehumanisering, rasisme eller menneskeforakt å gjøre!

Mvh Sverre

5 liker  
Svar
Kommentar #2

Knut Rasmussen

78 innlegg  1360 kommentarer

Usann historieskriving.

Publisert 6 måneder siden

For tiden bor jeg i Sør-Afrika, et av verdens mest urettferdige samfunn. Her blør fortsatt sårene etter kolonialisering og apartheid. Sør-Afrika er et land hvor bitterheten fra traumatiserte folkegrupper og de hvites vedvarende økonomiske maktgrep, fortsatt opprettholder rasehatet.

Dette er det rene sprøyt

Mens den konservative del av kirka prøvde å rive ned østblokken med for eks Misjon bak jernteppe (Monrad Norderval), gikk frigjøringsteologene og venstresida løs på de hvite regimene i Afrika. De hvite statene  hadde en stor feil, majoritet var hvite mennesker. Nå skal det sies at styringsmaktene hadde jo store problemer,   spesielt med raseskillepolitikken.

Men de var ellers  velfungerende stater, spesielt Sør Afrika (6 plass) var en sterk stat som nesten fikk fast plass i Sikkerhetsrådet.

Resultatet  ser vi  med innføring av ettpartistater (marxistiske) i mange land

i Afrika, med like ødeleggende virkning som i Sovjet. Også her ble storbønder drevet bort og det er ble innført kolkhoser.

Merkelig at du ikke nevner noe om  sosialistiske  katastrofene og heller ikke nevner de ugudelige lederne. Dessverre fikk Mandela virke i 6 år og ledere som fulgte etter han  har kjørt skuta i senk.

Zuma er kriminell og minst tre sørafrikanske statsråder krever president Jacob Zumas avgang og mener at han er uskikket til å lede ANC og landet.

Flykningekrisa vil destabilisere mange land hvis vi ikke fører en streng politikk.

Hvis vi får samme kaos her i landet som i MØ, hvordan skal vi kunne hjelpe noen da?

Du for forstår ikke at det  å forbli i landet når du er blitt utvist, så er det en kriminell handling.

En slektning hadde mistet passet sitt etter sikkerhetsklarering, ble buret inne på glattcelle ved ankomst til et europeisk land.

Vanlige nordmenn får svi hvis vi ikke har papirene i orden

 

7 liker  
Svar
Kommentar #3

Sindre Rudshaug

27 innlegg  1213 kommentarer

Publisert 6 måneder siden

Venstresiden har fullstendig ødelagt enhver mulighet for rasjonell innvandring og ødelagt enhver diskusjon om temaet siden Carl I. Hagen begynte å snakke om det på 90-tallet. Ved å demonisere innvandringsmotstandere, ved å importere lassevis av unge menn, altså de mest ressurssterke, gjerne voldsforbrytere som får bli i landet, altså ved å ha en irrasjonell innvandringspolitikk har venstresiden ødelagt mange nordmenns toleranse og generøsitet. Nå betaler vi tilbake ved å stemme vekk politisk korrekthet i den vestlige verden og ved å si nei takk til det meste av innvandrere uansett konsekvenser for migrantene. Venstresiden får takke seg selv.

6 liker  
Svar
Kommentar #4

Olav Nisi

145 innlegg  4830 kommentarer

Publisert 6 måneder siden
Mariken Lauvstad. Gå til den siterte teksten.
Norge er blant verdens rikeste land, og fører en innvandringspolitikk som er blant verdens strengeste i en tid med akutt humanitær krise. Det er ikke humant.

Det er heller ikke humant å gjøre eget land til en røverstat. Det er derfor viktig å minne om hvordan det kan gå om myndighetene fullstendig mister kontrollen. 12 biler brant i Stockholm natt til i dag. 

En våg av bilbränder sköljde över Stockholms förorter natten till fredagen. Även i Hägernäs i Täby stacks bilar i brand.

4 liker  
Svar
Kommentar #5

Sindre Rudshaug

27 innlegg  1213 kommentarer

Publisert 6 måneder siden
Olav Nisi. Gå til den siterte teksten.
Det er heller ikke humant å gjøre eget land til en røverstat.

Du får aldri rasjonelle svar på rasjonelle spørsmål av sosialister. Essensen i sosialisme er altruisme, dvs å tape på å hjelpe andre. Ideologien her er å hjelpe, uansett kostnad = altruisme = racet mot bunnen. En rasjonell ideologi krever at man minimum går ut i null eller bedre. Du forstår irrasjonaliteten i hennes ideologi, reflekter gjerne over samme prinsipp, altså altruisme - å tape på å hjelpe andre i alle situasjoner.

3 liker  
Svar
Kommentar #6

Olav Nisi

145 innlegg  4830 kommentarer

Jag skäms !

Publisert 6 måneder siden
Sindre Rudshaug. Gå til den siterte teksten.
et er heller ikke humant å gjøre eget land til en røverstat.

Du får aldri rasjonelle svar på rasjonelle spørsmål av sosialister

Jeg er ikke enig  i bruken av ordet sosialister i dette høve. Mange, med tilhold godt ute på venstresiden begynner også å se mørkret. Derfor bidrar benevnelsen til unødvendig polarisering etter min mening. 

På nettet har jeg gått gjennom de svenske storavisene Dagens Nyheter, Aftonbladet og Expressen, men ikke funnet  noe om nattens herjnger, der desperate Stockholmsboere  prøvde å redde  bilene sine fra å bli påtent. Slikt er ikke-saker blant journalister i byen.  Galskapen har nådd den ferde statsmakt, eller kanskje det er der den har sin rot.

Måtte våre egne statskvinner lære av denne svenske statsekretæren, som i headingen sier  Jag skäms !   Krisen er for øvrig ikke bare et resultat av ufred, importen av det som kaltes berikelse begynte lenge før i både Norge og Sverige. 

Humaniteten i den svenska migrationspolitiken har brutit samman. Den kris vi just nu ser är en följd av händelser bortom vår kontroll – krig, terrorism och sönderfallande stater. Men ansvaret för att situationen blev så allvarlig i Sverige är vårt eget. Flera regeringar, inte minst den som jag arbetade för under åtta år, har begått stora misstag i migrationsfrågorna. Det skriver Mikael Sandström, tidigare statssekreterare i regeringen Reinfeldt.

Svar
Kommentar #7

Sindre Rudshaug

27 innlegg  1213 kommentarer

Publisert 6 måneder siden
Olav Nisi. Gå til den siterte teksten.
Mange, med tilhold godt ute på venstresiden begynner også å se mørkret.

Med tykk strek under "BEGYNNER". Man skal være ekstremt irrasjonell for fortsatt å avvise de enormt negative konsekvensene av islam i den vestlige verden. At noen sosialister etterhvert våkner, når det brenner eller eksploderer i nabohuset, skulle bare mangle. Det betyr ikke at de er rasjonelle.

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Gjermund Frøland kommenterte på
Teologisk nonsens
15 minutter siden / 1754 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Skam
40 minutter siden / 11341 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Teologisk nonsens
rundt 1 time siden / 1754 visninger
Torill Born kommenterte på
Du er nok verre enn meg
rundt 1 time siden / 172 visninger
Stefan Bonkowski kommenterte på
Omskjæring og antisemittisme
rundt 1 time siden / 365 visninger
Rune Holt kommenterte på
FrP og jødene
rundt 1 time siden / 141 visninger
Torill Born kommenterte på
FrP og jødene
rundt 1 time siden / 141 visninger
Rune Holt kommenterte på
Teologisk nonsens
rundt 2 timer siden / 1754 visninger
Leif GuIIberg kommenterte på
FrP og jødene
rundt 2 timer siden / 141 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Vil Ap forbedre mennesket?
rundt 2 timer siden / 816 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Vil Ap forbedre mennesket?
rundt 2 timer siden / 816 visninger
Les flere