Sigurd Hareide

9    18

Forvrengninger og historieskrivning

Dette er klassisk konfesjonell historieskrivning med klare dogmatiske overtoner. Denne formen for historieskrivning er helt annerledes enn den nyanserte historien Heinz Schilling skriver, som Jensen vil bruke som støtte for filmen og innleggene sine.

Publisert: 30. nov 2016 / 402 visninger.

Roger Jensen vil ikke skrive om animasjonsfilmen som er utgangspunkt for den siste tidens debatt i Vårt Land og på verdidebatt.no (og som to dager etter Jensens innlegg i Vårt Land 22/11 ble fjernet fra hjemmesiden til KFUK/M). I stedet retter han skytset mot Eirik Steenhoff og undertegnede. Dermed tar han nok en gang personer i stedet for saken. I farten glemmer han å inkludere Gunnar Haaland (verdidebatt 11/11 og Vårt Land 15/11) og andre som har kritisert filmen Jensen har vært med på å lage, og han fortegner kraftig våre synspunkter.

Stråmenn og konfesjonell historieskriving
I stedet for å drøfte våre argumenter, produserer Jensen stråmenn ved vendinger av typen «den påstand som implisitt fremmes» og «debatten tyder på at … oppleves som truende». Dermed kan han skape et inntrykk av at vi har sagt at en ikke skal fortelle om kritikkverdige forhold i Den katolske kirke gjennom historien av hensyn til nåtidens katolikker. Men det har ingen skrevet. Problemet med filmen som nå er tatt av plakaten for å gjøres «enda bedre» (Kielland og Magelssen, 24/11), var at den ikke snakket sant om fortiden (se mitt første innlegg i saken 9/11).

Jensen mener det blir «vanskelig å forstå at det i det hele tatt var grunnlag for en av de største omveltninger i Europas historie» når en leser Steenhoff og undertegnede, men ingen har av oss har sagt at ikke det var grunnlag for kritikk eller behov for endringer. Jensen på sin side skriver som om reformasjonen med nødvendighet måtte skje slik den skjedde. Dette er klassisk konfesjonell historieskrivning med klare dogmatiske overtoner. Det kommer også frem ved Jensens kontrasterende fremstilling av Luthers nye kristendomsforståelse «hvor Kristus er formidler av kjærlighet og nåde, ikke angst og pinsler». Mer sort-hvitt kan det ikke fremstilles. Biografisk stemmer det nok fra Luthers synsvinkel, men sett utenfra er det en grov fortegning av det historiske helhetsbildet.

Denne formen for historieskrivning er helt annerledes enn den nyanserte historien Heinz Schilling skriver, som Jensen vil bruke som støtte for filmen og innleggene sine. Jensen låner bildet med dominobrikkene fra Schillings avlatskapittel. Avlatsstriden er den første dominobrikken. Men hos historikeren Schilling er ikke reformasjonen noe som med nødvendighet måtte gå slik det gikk. Han fremholder i stedet hvordan hele «denne rekken av fallende dominobrikker var resultatet av en i prinsippet åpen historisk konstellasjon der personlige og politiske interesser og hensyn spilte en rolle» (s. 159).

Aktuelle økumeniske dokumenter
Til sist vil Jensen bare bruke Felleserklæringen om rettferdiggjørelseslæren dersom filmen skulle tematisert forholdet mellom de to kirkene i dag. Jeg mener dokumentet kan hjelpe til med å forstå forskjellene mellom luthersk og katolsk rettferdiggjørelseslære som er den større sammenheng temaet avlat hører inn under, og jeg har derfor nevnt dokumentet i debatten (Vårt Land, 12/11).

Men hvorfor ikke – nå som filmen skal overhales – like godt bruke dokumentet «Fra konflikt til fellesskap» der lutheranere (v/Det lutherske verdensforbund) og katolikker (v/Det pavelige rådet for fremme av kristen enhet) sammen gjenforteller blant annet reformasjonens forløp, inkludert avlatsstriden. Også dette har jeg foreslått tidligere på verdidebatt.no, og jeg har referert til det i mitt sluttinnlegg (19/11), uten at verken Jensen eller Kielland/Magelssen har kommentert det.

Dette dokumentet, som ble publisert internasjonalt i 2013 og på norsk i 2015, lå til grunn for den felles minnemarkeringen av reformasjonen som ble innledet i Lund i Sverige 31. oktober i år, samme dag som KFUK/M lanserte sin film der de omtalte avlatsstriden på en helt annen måte. Her er dokumentets paragrafer om avlatsstriden (med to uthevinger av undertegnede). Med det takker jeg for debatten!


Reformasjonens brennpunkt: Avlatsstriden
40. Den 31. oktober 1517 sendte Luther sine nittifem teser med tittelen «Disputas til opp-lysning om avlatens betydning» som tillegg til et brev til erkebiskop Albrecht av Mainz. I brevet uttrykte Luther bekymring over forkynnelse og praksis i forbindelse med avlat, noe som erkebiskopen hadde tilsyn med. Luther henstilte til biskopen om å foreta endringer. Samme dag skrev han også et brev til sin stiftsbiskop Hieronymus av Brandenberg. Da Luther sendte sine teser til noen kolleger, og sannsynligvis også slo dem opp på døren til slottskirken i Wittenberg, ønsket han å sette i gang en akademisk debatt om åpne og ikke avgjorte spørsmål om teori og praksis rundt avlat.
41. Avlat spilte en stor rolle i tidens fromhetsliv. En avlat ble forstått som ettergivelse av tidsavgrenset straff for synder der skylden allerede var tilgitt. Kristne kunne få avlat etter bestemte foreskrevne handlinger – som bønn, barmhjertighetsgjerninger og almisser – ved kirkens handling, som man mente utdelte avlat til de botferdige fra det forrådet av godtgjørelser som Kristus og helgenene hadde vunnet, og som kirken disponerte.
42. Etter Luthers mening skadet avlatspraksisen kristen åndelighet. Han stilte spørsmålstegn ved om avlat kunne befri de botferdige fra straff som Gud hadde pålagt dem; om straff som prester hadde forordnet ville overføres til skjærsilden; om botsøvelsenes helsebringende og rensende hensikt ville få botferdige til å foretrekke å gjennomføre øvelsene heller enn å befris fra å måtte utøve dem; og om penger betalt for avlat heller skulle gis til de fattige. Han lurte også på hva kirkens forråd egentlig var, det som paven kunne tilkjenne avlat fra.

(OPPRINELIG PUBLISERT SOM KOMMENTAR TIL ROGER JENSENS INNLEGG 22. NOVEMBER)

3 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Åge Kvangarsnes kommenterte på
"Evighet"
4 minutter siden / 55 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Ole Hallesbys radiotale i 1953
16 minutter siden / 1896 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Den eneste vi skal frykte
20 minutter siden / 2316 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Ole Hallesbys radiotale i 1953
20 minutter siden / 1896 visninger
Hallvard Jørgensen kommenterte på
Kristendommen «over ævne»
27 minutter siden / 1811 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Den eneste vi skal frykte
28 minutter siden / 2316 visninger
Johannes Taranger kommenterte på
Ole Hallesbys radiotale i 1953
29 minutter siden / 1896 visninger
Torgeir Tønnesen kommenterte på
Ole Hallesbys radiotale i 1953
32 minutter siden / 1896 visninger
Ellen Lykke Trier kommenterte på
Eutanasi krever kloke avveininger
rundt 1 time siden / 779 visninger
Rune Holt kommenterte på
Ole Hallesbys radiotale i 1953
rundt 1 time siden / 1896 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Kristendommen «over ævne»
rundt 2 timer siden / 1811 visninger
Torgeir Tønnesen kommenterte på
Ole Hallesbys radiotale i 1953
rundt 2 timer siden / 1896 visninger
Les flere