Om å møte Gud uten statsstøtte

Jeg er ikke medlem av noe kirkesamfunn. Jeg synes likevel det er ok med rom for stillhet - kall det gjerne katedraler, kirker eller bedehus. Å være troende handler oftest om å være innforstått med et sett av verdier. Det må til tider være problematisk å ta ta imot penger fra staten.
All statlig støtte til trossamfunn burde opphøre. La folk selv styre sitt trosliv. Dette trenger ingen statlig administrasjon. Jeg ble ved dåpen automatisk innmeldt i statskirken. Tror jeg sendte utmeldingen tre ganger før den var registrert. Det betyr at forhenværende statskirke urettmessig har mottatt penger over flere år. Saken er ikke unik.
Folk flest bor bra i dag, har pene biler og dyre ferier. Hvorfor i all verden skal storsamfunnet støtte trosordninger? La pengene gå til barna, til skole, til eldreomsorg, til rettsvesen.
Jeg elsker katedraler. I hele mitt liv har jeg kunnet gå ut og inn av dem helt gratis. Jeg er katedralbyggerne stor takk skyldig.
Der kommer også mange som er katolikker til Norge for å jobbe. Noen er her bare en liten stund og drar hjem igjen. De jobber knallhardt og ofte til dårligere lønn.Det er storslagent at deres kirke også er til stede for dem. Det skulle bare mangle. Gjestearbeiderne burde få skattefradrag for sine gaver til respektive kirker/ bedehus ( og gjerne bidrag fra arbeidsgivere).
Penger er kompliserte greier. 
Alle troende nordmenn kunne klare seg uten midler fra staten; enten man er kristen, muslim eller buddhist. På sikt ville dette skape et sunnere klima, og kanskje ble der igjen reist bedehus som ikke bare var museer.