Må det en ­katastrofe til?

I mediene etter Black Friday kunne vi lese: Nordmenn handlet for mellom to og tre milliarder kroner. Med Black Friday bak oss og julehandelen foran, tillater jeg meg å stille spørsmålet: Må det en katastrofe til for å endre kjøpehysteriet?

Gjennom kriser i livet kommer vi oftest nær vårt grunnfjell og forstår hva som er de virkelige verdier i livet. Mine tanker går til min oppvekst hvor vi vasket plastposer og bruke de på nytt. Strømper og andre klær som det var hull i ble reparert til de ble helt utslitt. Ukepenger ble spart opp over lang tid til vi hadde råd til å kjøpe en radio eller et fotoapparat.

Andre verdenskrig og den påfølgende knapphetstiden lærte­ mennesker å verdsette det de hadde.

Mistet. Min venninne mistet sitt innbo i en boligbrann nylig. Nå har hun gjenskaffet det aller nødvendigste. Hva er hennes kommentar? «Jeg synes egentlig det er deilig å ikke ha så mange ting.» Hennes bevissthet våknet – ­materielle ting er der for å gjøre dagene våre lettere og mer komfortable, selve livet dreier seg om noe helt annet enn å samle jordisk gods. Hvor mange mennesker i vår tid i vår materielle verden er en slik oppvåkning forunt?

Lykkeforskningen viser oss at lykke ikke øker proporsjonalt med velstanden. Den flater ut mens velstanden fortsetter å øke. Vi vet det egentlig alle sammen at det ikke er materielle goder som gjør oss lykkelige. Vi trenger det materielle for å dekke grunnleggende behov.

Det vi fornyer, bruker og kaster i dag, er for mange selve livet og aktivitetene som gjør at vi unnlater å gå innover i oss selv for å bli kjent med vårt dypere menneskelige vesen. En søken som gir oss svar på hvorfor vi egentlig er her på jorden. Mange er søkende i vår tid, men har ikke retningen.

Rotløs. De lever en rotløs og bekymringsfull tilværelse, men oppdager ikke at først må man bremse opptattheten av det materielle, for å erfare at livet er langt mer enn det. Livet består av noe som ikke vitenskapen, intellektet eller materien kan fange. Vi trenger ro og rom rundt oss for å søke den indre stillheten. I stille vann ser vi dypt.

Opplevelsen av å være del av en større helhet av ikke materiell karakter, endrer vårt urolige materielle jag. Vår holdning til hva som er viktige verdier i livet endres. Jeg har vært på mange læringsreiser til India, på ulike deler av kontinentet. Hva skjer hver gang jeg reiser hjem etter møte med mange mennesker fra den kulturen? Jeg er uendelig trist på vår kulturs vegne: Jeg opplever at de er rike og vi er fattige!

FØRST PUBLISRT I VÅR TLAND 29.11.2016