Visdommens hus i Bagdad

På 800-tallet grunnla kalifen al- Ma'muns det berømte "Visdommens hus" i Bagdad som et akademi for vitenskap og forskning. Der oversatte beleste arabere de nesten glemte vitenskapelige verkene fra antikkens Hellas og bevarte dem dermed for ettertiden.

Koranen oppfordrer faktisk de troende til å vise nysgjerrighet og understreker det hensiktsmessige i å studere naturens mekanismer. Under den arabiske gullalderen ble vitenskap og rasjonalitet derfor ikke betraktet som det svarteste kjetteri, men tvert om som et middel til å forstå verden og dermed Allahs storhet.

Selv om de arabiske oppfinnelsene og vitenskapelige landevinningene var mange, er det den vitenskapelige metoden som har fått størst betydning for ettertiden. Araberne utførte systematiske forsøk, klassifiserte objekter og brukte streng logisk argumentasjon, akkurat slik vi gjør det i dag.

Den mest berømte av de islamske legene var perseren Ibn Sina, som på 1000-tallet samlet all medisinsk viten fra grekerne, inderne og araberne supplert med sine egne observasjoner. Hans verk, "Medisinens kanon", er uten sammenlikning historiens viktigste legevitenskapelige publikasjon og var helt frem til 1700 fast pensum ved alle store europeiske universiteter.

På slutten av 1200-tallet og i de følgende århundrene gikk det jevnt tilbake for den arabiske sivilisasjonen. Forskerne vet ikke nøyaktig hva som gikk galt. Mange har på pekt at det var islamsk dogmatisme ( Betsemte religøse læresetinger) som satte en stopper for gullalderens frie tanke. Koranens budskap, som en gang hadde vært drivkraft for vitebegjær og forskning, ble nå tolket på en annen og restriktiv måte, og vitenskapen ble fortrengt av religiøse påbud. Noe av dette problemet finner vi dessverre ennå idag i religiøse muslmske miljøer.

Men samtidig med at det islamske riket gikk under, åpnet det seg en helt ny verden av kunnskap for europeerne. Oversettelsen av de arabiske tekstene ble begynnelsen til renessansen, da Europa gjenoppdaget lærdommen fra antikken. . De nye tankene bidro til å frigjøre vitenskap fra tro - en prosess som var en forutsetning for oppblomstringen av den moderne vitenskapen på 1700- tallet. Selv om den arabiske gullalderen ebbet ut for 700 år siden, har den satt varige spor helt frem til i dag.

(Kilde: Illustrert vitenskap- Kopiert)