Verdidebatt

Oase og dagens apostler

I enkelte karismatiske bevegelser tiltar noen forkynnere seg opphøyde roller. Men så langt vi vet har ingen forkynnerne vi har vært i kontakt med, stått fram med et slikt elitistisk budskap.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Før og under Oases sommer­stevne 2016 var debatten frisk. Kan døde vekkes til live i dag slik som på apostlenes tid? Hvor viktige er tegn og undre for den troende, og hva skjer når man opplever slike manifestasjoner – eller ikke opplever dem?

Førsteamanuensis Arne Helge Teigen, biskop Atle Sommerfeldt og biskop Per Arne Dahl var blant de som bidro i debatten. Jeg lovet i den debatten å komme tilbake til deler av kritikken – det som gjaldt påstander om Oases forhold til internasjonale karismatiske bevegelser.

Det er underlig å lese gjennom debattinnleggene på verdi­-
debatt.no. På ett vis har kritikerne­ rett. Det er ikke måte på hva mennesker kan finne på i Guds navn. Vi i Oase ser at det er ­mulig å gjøre omtrent alle de ­feilene som beskrives. Paulus måtte i sin tid bruke mye tid på å veilede om nådegavene (les både 1. Kor 12 – 14  og Rom. 12). Men han advarer aldri mot disse gudgitte gavene. Han ber oss streve etter dem og ta dem i bruk, også i daglig bruk. Derfor vil Oase fortsette å forkynne dette frimodig.

Kanskje gjør vi noen feil på veien,­ men vi er mye mer redd for andre farer:
• At gudsrelasjonen teoretiseres og ikke forkynnes slik at den blir levende og nær.
• At vi ikke forkynner at felle­s­- skapene våre er som Kristi kropp med Guds kraft og ­Åndens kjenne­tegn.
• At Den hellige ånd forties slik at kristne aldri blir kjent med Han.

Dagens apostler. Oase ble i sommerens debatt stilt til ansvar for omtrent alt det gale som har skjedd i karismatisk sammenheng. Oase ble koblet til NAR (New Apostolic Reformation) som fungerer som en sekke­betegnelse der særlig amerikanske eller amerikansk inspirerte karismatikere plasseres. «Guilt by assosiation» (skyldig fordi du har et tilknytningspunkt) er en hovedvei inn i sekken.

Supresa Sithole, som besøkte Oase i sommer, ble av Arne Helge­ Teigen gitt NAR-tilhørighet. ­Supresa selv var ikke klar over det da vi spurte ham i sommer. Men han har arbeidet sammen med Heidi Baker, som også ble gitt NAR-tilhørighet, ikke minst på grunn av dem hun samarbeider med. Oase har aldri hatt og har ingen formell eller uformell tilknytning til noe organisert nettverk som kalles NAR. Men vi gleder oss over at mange av dem som nevnes, har gitt viktig inspirasjon til fornyelse og vekk­else over hele verden. Flere av disse har Oasefolk gode relasjoner til uten at det bør verken forundre eller uroe.

Elitisme. Men den under­liggende uroen som Teigen signaliserte i sin artikkel om ­elitisme, kan vi dele, og den tar vi på alvor. Det er trekk i enkelte karismatiske bevegelser som gir grobunn for at noen forkynnere­ tillegges eller tiltar seg opp- høyde roller. Ut fra Ef. 4,11 får noen en mer synlig tjeneste enn andre, med tilhørende ansvar og myndighet. Hans Nielsen Hauge kan være et norsk eksempel på det.

Menighetens ledere kan hente­ styrke i det Bibelen sier om ­lederskap og roller. Men da blir det viktig samtidig å understreke­ at vi er alle spesielt utvalgt i Guds øyne. Erfaringene fra uheldig maktutøvelse må alltid være med når forsamlingen skal tildele roller og oppgaver.

Enda mer grunn er det til å være våken der en gjenkjenner tanker eller strømninger som har røtter i «The Latter Rain»-bevegelsen fra 1940-årene i USA. I disse miljøene kom det inn tanker om at i en ny utøsing­ av Guds Ånd, er noen mer­ 
utvalgt enn ­andre. Noen ble tillagt ekstra autoritet over både land og folk «i de siste tider». En slik særskilt utvelgelse i kombinasjon med vekt på endetiden, må møtes med den aller største skepsis. Det samme tankegodset kan også gi ledere uheldig makt i lokale menigheter.

Så langt vi vet har ingen forkynnerne vi har vært i kontakt med, stått fram med et slikt ­elitistisk budskap. At slike tanker har vært levende og fortsatt ­dukker opp i den verdensvide karismatikken, er ikke det samme­ som at Oase gjør det til sine tanker. Inntil det er dokumentert, blir det antagelser fra noen som ikke kjenner Oase fra innsiden.

Oase på norsk. Oase vil forkynne om nådegaver og åndsfylde inn i en norsk virkelighet. Den lutherske tradisjonen preger fortsatt Oases syn på karismatikk, selv om bevegelsen nå ­arbeider økumenisk. Til sommeren planlegger vi seminarer om «Nåden alene», «Troen alene» og «Ordet alene» som forstå­elsesramme for både ­frelse, åndsfylde, nådegaver, tegn og undre. Da er det også vanskelig å kjenne seg igjen i påstander om at Oase lar søken etter mani­festasjoner skygge for evangeliet.

Oase forkynner frelse ene og alene av nåde. Luther har sagt at nåden både er Guds miskunnelige sinnelag for Jesu skyld, og nådegaven – nådens kraft og virkning i den troende. Oase har som sitt kall å rope ut til ­enkeltpersoner og kirkesamfunn dette: Åndens fylde, nådegaver tegn og undre er en gudgitt følge av ­nåden. Det hviler på oss å ta imot og å leve i disse gavene.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 28.11.2016

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt