Vi må droppe skolegudstjenestene

Fra 2017 blir Den norske kirke en fri folkekirke. Statskirkeordningen er over. Den endringen vil stå i våre historiebøker. Ikke rart at statsministeren kommer på banen med tydelig ytring om skolegudstjenester.

Sist år minnet jeg leserne av Vårt Land om Den norske kirkes egen forståelse av hva en gudstjeneste er: Det viktigste møtestedet for kristne. Den er stedet der de kristne blir synlige som menighet;­ et fellesskap av mennesker som deler troen på Gud, og Jesu Kristi oppstandelse – et sted der mennesker møter hverandre og sammen trer frem for Gud.

Nei. I går var stipendiat i ­filosofi, Anniken Fleisje, i denne­ avisen med refleksjoner rundt begrepet forkynnelse. Greit nok, men det er ikke det det handler om. Enhver religiøs historiefortelling vil kunne fortolkes som forkynnelse. Det denne diskusjonen handler om er om kirken kan benytte seg av begrepet ­skolegudstjeneste. Jeg mener nei.

Før jul kryr det av julekonserter. Folk blir ønsket velkommen som publikum. Når vi feirer­ gudstjeneste sier ikke presten «kjære publikum». Presten sier «kjære menighet». Vi ser skille mellom publikum og menighet. De som kommer til samlinger i kirken ved skoleslutt er verken menighet eller publikum. De er elever, men det ser ut til at både kirke og statsminister tror elevene er en menighet.

Det kan godt hende at de fleste­ av elevene er døpt og tilhører Den norske kirke, men situasjonen i kirkerommet er et møte mellom skoleelever og kirken. Elevene er ikke en menighet. Når vi vet hvilke tradisjoner elevene representerer, er det meningsløst å snakke om skolegudstjeneste, altså en menighet som sammen trer frem for Gud.
En skolegudstjeneste der alle elevene skal delta,­ er en selvmotsigelse ut fra ­kirkens egen definisjon av hva en gudstjeneste er. Fritaksretten må i alle fall være reell.

Bjørnetjeneste. Mandag skrev kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum i Vårt Land: «Elever i norsk skole skal lære om høytider i ulike religioner. Dette kommer tydelig frem i kompetanse­målene i KRLE-faget. Dette­ gjelder selvsagt også kristendommen: Elevene skal å lære om de kristne høytidene, deres bakgrunn og innhold.» Hun har helt rett. De skal lære, men det er ikke krav om å delta i religions­utøvelse.

Som kirke gjør vi oss en bjørne­tjeneste ved å arrangere skolegudstjenester.

Som gammel skolemann vi jeg påstå at de fleste skoler og lærere vil akseptere en samling i kirken rundt de store kristne høytider. Ikke for å delta i kirkens trosliv og bekjennelser, men for å få en orientering om hvorfor og hvordan kirken feirer høytiden.

Kirken er i en ny tid. Nye løsninger er ofte enklere enn vi tror. Vi kan invitere elevene til jule-, påske- og pinsesamlinger. Ikke gudstjenester. Elevene er verken publikum eller menighet. De skal lære noe om den kristne tro, ­religion og tradisjon.

Julesamling. Jeg har tidligere fortalt om min opplevelse som prest i Oslo øst for noen år tilbake. Kollegaer fortalte at det ved den lokale skolen var stor skepsis til julegudstjenesten. Jeg ringte og inviterte til «Julesamling i kirken». De kom. Jeg så ikke på elevene som en menighet. De fikk tre kvarters undervisning i hva vi gjør i kirken før jul. De fikk høre både Herrens bønn og velsignelsen, men de var ikke deltagende menighet.
Skolen ringte seinere og lurte på om vi kunne gjøre det samme til påske.

Det gjorde vi. Da ønsket skolen­ å delta med en pantomime.­ Flere­ elever stod på talerstolen og leste, mens andre­ spilte påske­fortellingen med kostymer. At en elev med hijab stod og leste fortellingen om Jesu død og oppstandelse fra talestolen var helt naturlig.

Skal lære. Statsministeren mener det er feil å droppe ­skolens julegudstjeneste. Hun sier: «Jeg vil håpe at flest mulig av dem som har foreldre med en annen religiøs bakgrunn, også synes det er viktig å lære mer om hva dette er. På samme måte synes jeg det er utrolig viktig at norske barn lærer om jødedommen, islam, buddhismen og ­hinduismen.»

Enig. Vi skal for all del lære om hverandres tro. Det betyr ikke at den offentlige skole skal legge til rette for religionsutøvelse. Derfor må vi droppe skolegudstjeneste.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 23.11.2016