Verdidebatt

Palestinernes demografiske trussel er en bløff.

Det skriver Caroline Glick, redaktør i Jerusalem Post i bladet sitt. Hun er tidligere politisk rådgiver for statsminister Netanyahu. Hun skriver dessuten:

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det er ingen hemmelighet at generalstaben i IDF fortsatt støtter Israels strategiske mål, som offisielt er å trekke seg ut av Judea og Samaria etter en fredsavtale med PLO, eller hvis det viser seg å være umulig, trekke seg ut uten noen avtale!

Glick sier at IDF buker enhver mulighet til å nå dette mål, selv om både tostatsløsningen og en ensidig beslutning for noen år siden om tilbaketrekning fra Gaza viste seg å være feilstått politikk. Osloavtalene fra 1990-årene er det bare den politiske venstresiden og IDF som fremdeles tror er liv laga.

Grunnen til IDFs opportunistiske og lite lojale holdning overfor israelske myndigheter, er etter Glicks mening, myndighetenes motvilje mot å ta opp til diskusjon Israels befolkningsmessige utfordringer. Det er en utfordring som israelske myndigheter har unnveket siden Jordan avsluttet sin okkupasjon av Judea og Samaria i 1967. Overfor generalene i IDF, som ofte løper venstresidens ærend, er det behov for et politisk initiativ fra høyresiden, hevder Glick.

De to bibelske kjerneområdene, Judea og Samaria, representerer et dilemma for Israel. Det er nemlig nødvendig å kontrollere arealene av sikkerhetsmessige årsaker, og landet ønsker dessuten politisk kontroll over områdene fordi de er den jødiske sivilisasjons krybbe.

Men mange i Israel er redd for å beholde kontrollen over kjerneområdene fordi det kan forrykke den befolkningsmessge sammensetningen, som i dag viser en klar jødisk majoritet. Frykten er at ved å inkludere den palestinske befolkningen i Eretz Israel, vil det ødelegge den tre-kvart store jødiske majoriteten i landet Hvis det skjer, vil Israel miste sin internasjonale legitimitet og dermed kanskje gjøre slutt på den sionistiske drøm og den jødiske suverenitet over løfteslandet som de vant tilbake i to kriger, henholdsvis i 1948 og 1967.
Når det gjelder spørsmålet om internasjonal legitimitet, har begivenhetene de siste 17 år riktignok vist at sympatien for Israel ikke har økt, verken som følge av israelske innrømmelser, landavståelser eller av palestinernes blanke avvisninger av Israels krav om retten til å eksistere som jødisk stat! Tvert imot har den internasjonale støtten til PA vedvart i Vesten siden de for n. gang avviste israelske tilbud om egen stat både i 2000 - og i 2008. I stedet har de truet med fortsatt krig og utslettelse av Israel, senest noen dager etter president Peres sin begravelse.

Tingenes tilstand viser at det ikke er noe samsvar mellom Israels internasjonale status og dets villighet til å komme med territoriale innrømmelser overfor palestinerne. Som en følge av det, bør ikke Israel la spørsmålet om internasjonal legitimitet og aksept telle med i regjeringens strategiske tenkning omkring det langsiktige mål i Judea og Samaria, hevder Glick.

Bare hvis en innlemmelse i Israel av den palestinske befolkningen i Samaria og Judea, det være seg som faste residenter eller israelske borgere, skulle vise seg å ødelegge Israels jødiske majoritet, er vi nødt til å avfinne oss med noe mindre enn full suverenitet over de bibelske landområdene, skriver hun. Det er også standpunktet til Naftali Bennetts parti «Det jødiske hjem», som lenge har gått inn for en annektering av Judea og Samaria.

Det er et problem å finne ut hvor mange palestinere som bor i Judea og Samaria fordi det fins så mange uoffisielle beregninger av antallet. Den politiske venstresiden ser for seg et demografisk dommedagsscenarium om disse landområdene annekteres, og holder fast på sin forståelse at jødene da vil slutte å være i flertall vest for Jordanelven. Venstresiden i Israel, støttet av generalene i IDF, anklager enhver tilhenger av enstatsløsningen for å være en anti-sionist og har, naturlig nok, forandret partinavnet sitt fra Labor til «The Zionist Union»!
Den politiske høyresiden tror at størrelsen på den palestinske befolkningen er fabrikkert og stekt overdrevet. I 2005 publiserte «The independent American-Israeli Demographic Research Group» (AIDRG) sin første grundige beregning av palestinske befolkningsdata, og har senere fulgt opp arbeidet, som har avslørt at palestinerne ofte forstørrer tallene sine opp 50% og har plusset på innbyggertallet i «Palestina» med 1.5 millioner mennesker, som altså ikke eksisterer.
Høyresiden har på sin side konkludert med at befolkningsutviklingen ikke er en trussel mot jødisk dominans, tvert imot er den en strategisk fordel for Israel. Hvilken side taler sant? Arafats profeti om at palestinerne til slutt vil beseire Israel med den palestinske kvinnes livmor, ser foreløpig ut til å slå feil, som mye annet av det «den notoriske løgneren» har sagt.
Basert på AIDRGs data er det et faktum at Israels fertilitetsrate er høyere enn palestinernes i Judea og Samaria, samtidig som immigrasjonen til Israel er mye større enn den palestinske emigrasjonen fra Vestbredden og Israel.
Ingen av disse data er likevel til noen nytte for forsvarsminister Libermann eller noen andre på høyresiden, skriver Glick, siden Israel ikke har offisielle og aksepterte data om den palestinske befolkningens størrelse. Forsvarsministeren har nå tatt til orde for en debatt i Israel om dette spørsmålet. Men til det trengs det sikre tall på bordet.
Statsminister Benjamin Netanyahu har blitt oppfordret av Glick til å utnevne et team, som skal ha som mandat å finne ut hvor mange palestinere som fins i Det hellige land. De opererer med tall som er svært usikre. Israel er ikke avhengig av hjelp fra palestinske myndigheter i denne undersøkelsen. Alt som trengs er israelske forskerteam, som kan analysere luftfotografier av områder i Judea og Samaria, tolke det palestinske vann- og elektrisitetsforbruket og samle inn emigrasjonsdata fra «crossing points» til Jordan og utreisetillatelser fra Ben Gurion Airport.
For å minimalisere faren for at dataene blir politisert og misbrukt, bør Netanyahu utpeke representanter fra motstridende demografiske fraksjoner som til slutt kan møtes i et forum sammen med analytikere fra Det nasjonale sikkerhetsråd i Israel.
Glick tror ikke på magiske løsninger på problemene med palestinerne, men tror det fins noen opsjoner som ennå ikke er utprøvd. For å utprøve disse trenger Israel å kjenne til størrelsen på den demografiske trusselen. Den har hun fyldig gjort rede for i boka si «The Israeli Solution: A One State Plan for Peace in the Middle East» fra 2014. Den er fremdeles aktuell og burde være obligatorisk lektyre for alle som har sterke meninger om Israels ulovlige okkupasjon av «Vestbredden».

.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt