Roger Jensen

7    1

Den vanskelige historien om avlatshandelen

Vi må våge også å ta inn over oss den smerte de vanskelige sidene ved historien har forårsaket. Det er avgjørende for å kunne gå videre.

Publisert: 22. nov 2016 / 526 visninger.

Debatten i kjølvannet av KFUK-KFUMs film Gaven er preget av beskyldninger og karakteristikkene sitter løst om hva som er løgn og «pinlig dårlig» (Eirik A. Steenhoff 17. november). Når man leser Sigurd Hareide og enda mer Steenhoff blir det vanskelig å forstå at det i det hele tatt var grunnlag for en av de største omveltninger i Europas historie.

• Les mitt første innlegg: Rett å se skjærsilden fra de redde sjelers synvinkel

Men denne omveltning skjedde og hadde nettopp avlatstesene som ytre utløsende årsak. Når det skal markeres 500 år s­iden dominobrikkene begynte å falle,­ kommer man ikke utenom å fremstille disse og den tilhørende kontekst. I spørsmålet om hvordan dette skal gjøres fremviser debatten saklig uenighet i spørsmål om perspektivvalg.

Til forståelsen av sammenhengen mellom avlat, skjærsild og finansvesen i senmiddel­alder, vil jeg anbefale alle å lese Heinz Schillings store bok Martin Luther, rebell i en brytningstid (Vårt Land forlag). Boken feires nå internasjonalt og utgis på en rekke språk.

Hva Steenhoff karakteriserer som et «svært tynt grunnlag» (17. november) vil han her få en innføring i, også til dominikaneren Johannes Tetzels rolle. Schilling fremhever selv at boken også har fått god mottakelse i romersk-katolske områder, Norge bør ikke være noe unntak.

Feilslutning. Mer interessant er det imidlertid å rette søkelyset mot den påstand som implisitt fremmes av Hareide og Steenhoff, at å påpeke og kritisere historiske forhold i romersk-katolsk lære og praksis, er identisk med å angripe dagens kirke. Jeg mener at det er en feilslutning.

Og omvendt: At jeg ved å fremholde den evangeliske kristendomsforståelse Luther vinner frem til, hvor Kristus er formidler av kjærlighet og nåde, ikke angst og pinsler, skulle påstå at dette så er et konfesjonelt karakteristikum, er nøyaktig samme feilslutning (se forøvrig mitt innlegg om fortapelsen på verdidebatt.no).

Det er ingen automatisk sammenheng mellom Luthers evangeliske kristendomsforståelse og evangelisk-lutherske kirker. Som Inge Lønning brukte å si: «Luther­ kom aldri til Norge.» Med det mente han å si at det var pietismen som kom til å prege evangelisk kristendom i Norge, ikke de tanker om Gud og mennesket som Luther vant frem til.

Egen arv. Debatten tyder på at både en historisk tematisering og en teologisk kritikk av avlatshandelen og den vanhellige allianse mellom finansvesen og sjelesorg som fant sted i senmiddelalder, og som nettopp utløste Luthers avlatsteser, oppleves som truende. Det kan være forståelig med tanke på hvordan man gjennom konfesjonaliseringen i begge kirker har fortalt om seg selv gjennom å kritisere «den andre», og at katolikker i Norge har vært i mindretall.

Men hvis det er vanskelig for romersk-katolske ungdommer (og voksne) å høre om denne vanhellige alliansen og hvordan den ble opplevd, bør de kanskje nettopp lære om denne for å oppmuntre til en mer kompleks tenkning også om egen arv.

Selvsagt bør det samme gjelde Den norske kirke: Ved markeringen av reformasjonsjubileet ­tematiseres for eksempel Luthers problematiske utsagn rettet mot jøder og kvinner – også i trosopplæringen.

Ta inn over seg. Nettopp å se de vanskelige sider ved historien og ikke underslå disse, men å våge også å ta inn over seg den smerte disse har forårsaket, er avgjørende for å kunne gå videre i håp om en dag å kunne bli et forsonet mangfold.

Dersom filmen som debatteres skulle ha tematisert forholdet mellom de to kirkene i dag, kunne Felleserklæringen om rettferdiggjørelseslæren ha vært et av flere naturlige utgangspunkt. Men historien bak kan ikke forties.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 22.11.2016

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Sigbjørn Olsen Sønnesyn

2 innlegg  44 kommentarer

"Økseskaft!"

Publisert 9 måneder siden
Roger Jensen. Gå til den siterte teksten.
Nettopp å se de vanskelige sider ved historien og ikke underslå disse, men å våge også å ta inn over seg den smerte disse har forårsaket, er avgjørende for å kunne gå videre i håp om en dag å kunne bli et forsonet mangfold.

Det er nok få katolikkar og særleg få katolske historikarar som vil vere ueinig med Jensen når det gjeld synspunktet sitert over. Det var ikkje dette Sigurd Hareide reagerte på, om eg forsto han rett, og dette har ikkje på noko tidspunkt vore hovudpoenget i motstanden mot framstillinga i den no mykje omtalte filmen. Sjølvsagt må ein også ta inn over seg dei smertefulle delane av historia. Men sjølv om sann historie kan vere smertefull, tyder ikkje det at all smertefull historie er sann. At avlatshandel fann stad, og at dette var i strid med både felleskristen og katolsk lære, er det ingen som er ueinig i – det var difor avlatshandelen vart avskaffa. Problemet er den teologiske analfabetismen som ligg bak påstanden i filmen om at Kyrka lærte at Guds tilgjeving var til sals. Når ein skal ta tak i dei betente delane av historia, er det særleg viktig å ikkje gå på akkord med sanninga. 

3 liker  
Svar
Kommentar #2

Eirik A. Steenhoff

18 innlegg  279 kommentarer

Tilbake til saken

Publisert 9 måneder siden

Roger Jensen fortsetter ufortrødent sitt forsvar for sin og KFUK-KFUMs dårlige film om Luther og avlatsstriden.

Jensen viser til Heinz Schillings bok, som han ganske riktig har lånt paragrafer og poenger fra. Men vandrehistorien om Tetzel og Jomfru Maria – som Jensen gjengir ukritisk – blir ikke mer sann av at den kommer via en tysk faghistoriker. Forskjellen er likevel denne: Schilling har skrevet et digert faglig verk om Luthers liv og kontekst. Jensen henter gamle vandrehistorier og vrengebilder inn i en polemisk situasjon.

Dermed ligner Jensen mer på en konfesjonell polemiker fra 1500-tallet enn en moderne akademiker. Og filmen han har vært teologisk konsulent for og nå går i bresjen for å forsvare, ligner mer en propagandafilm enn seriøs historieformidling.

Jensen mener at andres reaksjon på filmen tyder på at debatten om avlatshandelen "oppleves som truende," og at man "underslår" de vanskelige sider ved historien. Det bommer kraftig. Det folk reagerer på, er at filmen tar feil. Den fremstiller kirkens avlatspraksis som følger: "Kirken selger et papir som gir tilgivelse for synder & kortere tid i skjærsilden."

Men kirken solgte slett ikke noe "papir," og avlatens funksjon var ikke tilgivelse av synder (det var det skriftemålet som gjorde), men ettergivelse av det som i katolsk tradisjon omtales som "timelige syndestraffer." Det alle er enige om, er at misbruk av avlaten fant sted. Men fra filmen – og Roger Jensens kronikker for øvrig – får vi vite at kirken lærte at syndsforlatelse kostet penger. Og så kom Luther på banen med gratis nåde. Det er like løgnaktig nå som det var da.

Jensen oppfordrer katolikker til å lære om avlatshandelen for å "oppmuntre til en mer kompleks tenkning om egen arv." Samtidig er han tilsynelatende økumenisk anlagt – vi må lære for å gå videre som et "forsonet mangfold." Disse utsagnene må imidlertid forstås ironisk i lys av den mest svart-hvite og minst økumeniske filmen som er blitt laget på år og dag.

4 liker  
Svar
Kommentar #3

Sigurd Hareide

9 innlegg  17 kommentarer

Forvrengninger og historieskrivning

Publisert 9 måneder siden

Roger Jensen vil ikke skrive om animasjonsfilmen som er utgangspunkt for den siste tidens debatt i Vårt Land og på verdidebatt.no (og som to dager etter Jensens innlegg i Vårt Land 22/11 ble fjernet fra hjemmesiden til KFUK/M). I stedet retter han skytset mot Eirik Steenhoff og undertegnede. Dermed tar han nok en gang personer i stedet for saken. I farten glemmer han å inkludere Gunnar Haaland (verdidebatt 11/11 og Vårt Land 15/11) og andre som har kritisert filmen Jensen har vært med på å lage, og han fortegner kraftig våre synspunkter.

Stråmenn og konfesjonell historieskriving
I stedet for å drøfte våre argumenter, produserer Jensen stråmenn ved vendinger av typen «den påstand som implisitt fremmes» og «debatten tyder på at … oppleves som truende». Dermed kan han skape et inntrykk av at vi har sagt at en ikke skal fortelle om kritikkverdige forhold i Den katolske kirke gjennom historien av hensyn til nåtidens katolikker. Men det har ingen skrevet. Problemet med filmen som nå er tatt av plakaten for å gjøres «enda bedre» (Kielland og Magelssen, 24/11), var at den ikke snakket sant om fortiden (se mitt første innlegg i saken 9/11).

Jensen mener det blir «vanskelig å forstå at det i det hele tatt var grunnlag for en av de største omveltninger i Europas historie» når en leser Steenhoff og undertegnede, men ingen har av oss har sagt at ikke det var grunnlag for kritikk eller behov for endringer. Jensen på sin side skriver som om reformasjonen med nødvendighet måtte skje slik den skjedde. Dette er klassisk konfesjonell historieskrivning med klare dogmatiske overtoner. Det kommer også frem ved Jensens kontrasterende fremstilling av Luthers nye kristendomsforståelse «hvor Kristus er formidler av kjærlighet og nåde, ikke angst og pinsler». Mer sort-hvitt kan det ikke fremstilles. Biografisk stemmer det nok fra Luthers synsvinkel, men sett utenfra er det en grov fortegning av det historiske helhetsbildet.

Denne formen for historieskrivning er helt annerledes enn den nyanserte historien Heinz Schilling skriver, som Jensen vil bruke som støtte for filmen og innleggene sine. Jensen låner bildet med dominobrikkene fra Schillings avlatskapittel. Avlatsstriden er den første dominobrikken. Men hos historikeren Schilling er ikke reformasjonen noe som med nødvendighet måtte gå slik det gikk. Han fremholder i stedet hvordan hele «denne rekken av fallende dominobrikker var resultatet av en i prinsippet åpen historisk konstellasjon der personlige og politiske interesser og hensyn spilte en rolle» (s. 159).

Aktuelle økumeniske dokumenter
Til sist vil Jensen bare bruke Felleserklæringen om rettferdiggjørelseslæren dersom filmen skulle tematisert forholdet mellom de to kirkene i dag. Jeg mener dokumentet kan hjelpe til med å forstå forskjellene mellom luthersk og katolsk rettferdiggjørelseslære som er den større sammenheng temaet avlat hører inn under, og jeg har derfor nevnt dokumentet i debatten (Vårt Land, 12/11).

Men hvorfor ikke – nå som filmen skal overhales – like godt bruke dokumentet «Fra konflikt til fellesskap» der lutheranere (v/Det lutherske verdensforbund) og katolikker (v/Det pavelige rådet for fremme av kristen enhet) sammen gjenforteller blant annet reformasjonens forløp, inkludert avlatsstriden. Også dette har jeg foreslått tidligere på verdidebatt.no, og jeg har referert til det i mitt sluttinnlegg (19/11), uten at verken Jensen eller Kielland/Magelssen har kommentert det.

Dette dokumentet, som ble publisert internasjonalt i 2013 og på norsk i 2015, lå til grunn for den felles minnemarkeringen av reformasjonen som ble innledet i Lund i Sverige 31. oktober i år, samme dag som KFUK/M lanserte sin film der de omtalte avlatsstriden på en helt annen måte. Her er dokumentets paragrafer om avlatsstriden (med to uthevinger av undertegnede). Med det takker jeg for debatten!


Reformasjonens brennpunkt: Avlatsstriden
40. Den 31. oktober 1517 sendte Luther sine nittifem teser med tittelen «Disputas til opp-lysning om avlatens betydning» som tillegg til et brev til erkebiskop Albrecht av Mainz. I brevet uttrykte Luther bekymring over forkynnelse og praksis i forbindelse med avlat, noe som erkebiskopen hadde tilsyn med. Luther henstilte til biskopen om å foreta endringer. Samme dag skrev han også et brev til sin stiftsbiskop Hieronymus av Brandenberg. Da Luther sendte sine teser til noen kolleger, og sannsynligvis også slo dem opp på døren til slottskirken i Wittenberg, ønsket han å sette i gang en akademisk debatt om åpne og ikke avgjorte spørsmål om teori og praksis rundt avlat.
41. Avlat spilte en stor rolle i tidens fromhetsliv. En avlat ble forstått som ettergivelse av tidsavgrenset straff for synder der skylden allerede var tilgitt. Kristne kunne få avlat etter bestemte foreskrevne handlinger – som bønn, barmhjertighetsgjerninger og almisser – ved kirkens handling, som man mente utdelte avlat til de botferdige fra det forrådet av godtgjørelser som Kristus og helgenene hadde vunnet, og som kirken disponerte.
42. Etter Luthers mening skadet avlatspraksisen kristen åndelighet. Han stilte spørsmålstegn ved om avlat kunne befri de botferdige fra straff som Gud hadde pålagt dem; om straff som prester hadde forordnet ville overføres til skjærsilden; om botsøvelsenes helsebringende og rensende hensikt ville få botferdige til å foretrekke å gjennomføre øvelsene heller enn å befris fra å måtte utøve dem; og om penger betalt for avlat heller skulle gis til de fattige. Han lurte også på hva kirkens forråd egentlig var, det som paven kunne tilkjenne avlat fra.

Les hele dokumentet her: https://www.lutheranworld.org/sites/default/files/fra_konflikt_til_fellesskap_2015.pdf

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Kjell G. Kristensen kommenterte på
Om å gjøre Gud mindre
rundt 5 timer siden / 547 visninger
Robin Tande kommenterte på
Bibelens fredsbudskap
rundt 6 timer siden / 589 visninger
Kjell Bjarne Sandvik kommenterte på
Om å gjøre Gud mindre
rundt 6 timer siden / 547 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Nakne keisere, hele gjengen
rundt 7 timer siden / 389 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Når lederen ikke er tydelig.
rundt 7 timer siden / 206 visninger
Kjell Bjarne Sandvik kommenterte på
Om å gjøre Gud mindre
rundt 7 timer siden / 547 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Forbud er feil vei
rundt 8 timer siden / 185 visninger
Les flere