Anniken Fleisje

1

Hva er så farlig med forkynnelse?

Selv ble jeg utsatt for forkynnelse i 9. klasse. Formingslæreren brukte gjerne skoletimene på å fortelle om sitt møte med utenomjordiske vesener. Det gikk bra med oss likevel.

Publisert: 22. nov 2016

Debatt om skolegudstjenester er et sikkert førjulstegn. Forrige uke fikk debatten nye bein å gå på etter at det ble kjent at skolene på Voss dropper julegudstjenester, og statsminister Erna Solberg deretter advarte­ mot å kutte ut skolegudstjenester. Ikke-religiøse, deriblant Human-Etisk Forbund, reagerer på statsministerens standpunkt, og er kritiske til gudstjenester i skoletiden. Kristin Gunleiksrud Raaum skriver (Vårt Land 21. november) at skolegudstjenester innebærer dilemmaer, men også viktig læring.

Dilemmaene er imidlertid ikke uløselige, og argumentene for ikke å gi elevene mulighet til å delta på gudstjeneste er ikke overbevisende.

Forkynnelse.
Ett argument er at gudstjenester er forkynnende,­ og forkynnelse hører ikke hjemme­ i skolen. Rett nok skal undervisning i faget kristendom, religion, livssyn og etikk ikke være forkynnende, ifølge opplæringsloven paragraf 2-4. Men å overvære litt forkynnelse i andre deler av skolehverdagen trenger ikke være så skummelt – så fremt skolen er tydelig på hva religiøs forkynnelse er. Motstanderne av skolegudstjenester har vært lite tydelige på hva det er ved forkynnelse som er så ille, men man kan tenke seg at det handler om at presten presenterer et budskap som om det skulle være sant, mens mange (ikke-kristne) tror at dette budskapet er usant. For ikke-kristne kan det kristne budskapet derfor oppfattes som villedende.

Men denne utfordringen kan imøtegås gjennom undervisning om nettopp tro og forkynnelse. Som Raaum er inne på, er det viktig at elevene lærer hvordan de kan forholde seg til forkynnelse.­ Mens det læreren formidler i historietimen (forhåpentligvis) er sant, er det presten forteller i kirken noe som mange tror. Dette peker på noe viktig som uansett bør formidles i skolen: hva kunnskap er, og hva som skiller tro fra kunnskap.

Bredere. Kanskje har skolegudstjenestemotstanderne rett i at gudstjenester likevel ikke ­hører hjemme i skoletiden – hvis man tenker seg at skolens oppgave kun er å undervise i det som står oppført i læreplanen. Men skolen har en bredere funksjon, og er i praksis også en lærings­arena for blant annet sosiale normer, kultur og ulike former for aktiviteter. Det er ikke åpenbart hvorfor skidager og teaterforestillinger skal inkluderes i skoletilbudet, mens gudstjenester skal utelukkes.

Ekskluderende. Et annet ­argument er at gudstjenester virker splittende overfor elever­ med ikke-kristen bakgrunn. Men heller ikke dette er vesensforskjellig fra andre aktiviteter i skolens regi.

En fotballturnering vil kunne oppleves ekskluderende for en elev med brukket ankel, og en skoletur til badeland kan være svært ubehagelig for en 11 år gammel jente med mensen. Vi bør ikke bagatellisere faren for majoritetsblindhet, som Rauum peker på, og kanskje berører tro og livssyn noe som er særskilt sensitivt for noen.

Tilrettelegge. Men i stedet for å avvikle aktiviteter som kan tenkes å føles ekskluderende for noen, bør det tilrettelegges for disse elevene, og helst på en måte som reduserer det potensielt ubehagelige ved å gjøre noe annet enn flertallet. Det er nettopp det skolen kan gjøre ved å tilby et godt, attraktivt og likeverdig alternativ for elever som ikke vil delta på skolegudstjeneste – og det bør skolen absolutt gjøre.

UFO-Greta’. Hensynet til ­andre religioner og livssyn har også blitt trukket fram som en grunn til å avvikle skolegudstjenester, og det har blitt påstått at skolen favoriserer kristendommen ved å åpne for kristne gudstjenester. Men også dette kan unngås, for eksempel ved å tilrettelegge for deltakelse i også andre tros- og livssynssamfunns ritualer, så langt det er mulig – forutsatt at også dette er frivillig.

Selv ble jeg utsatt for forkynnelse i 9. klasse av formingslæreren min, populært kalt «UFO-Greta», som gjerne brukte skoletimene på å fortelle om sitt møte med utenomjordiske vesener – stikk i strid med hva mange av elevene trodde på. Det fantes ikke engang et alternativt opplegg for oss skeptikere. Det gikk bra med oss likevel.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 22.11.2016

3 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 3 år siden

Det her blir tullete. Det kan oppleves eksluderende med fotballkamp dersom en har brukket ankelen, som om det er sammenlignbart med en statlig forskjellsbehandling av majoritetskristendommen. Det blir å argumentere for å argumentere. Man starter med konklusjonen først.

Det er i utgangspunktet ikke skadelig med forkynnelse, det uønsket i et sekulært samfunn.

Jeg respekterer mine barns autonomi. Jeg har mitt syn på religion og politikk, mine barn kan selv finne sin egen vei og havne langt fra stammen. De har vært til en rekke religiøse tilstellninger, langt flere typer enn de fleste kristne.

Det har vært egne valg i naturlige sammenhenger. Ikke styrt av staten.

Når staten viser at den som makthaver ikke respekterer mine barns autonomi i spørsmål om identitet og verdier så reagerer jeg selvsagt, og jeg lærer barna mine om grenser. Hva er ditt, hva er mitt og hva er statens. Når staten tråkker over disse grensene så blir det et tema mellom meg og mine barn.

De blir klar over at det er en sentral verdi for meg å ikke tråkke på hverken dem eller andre på en slik måte, slik at jeg på ingen måte ville ønske at staten presser kristne til en humanetisk tilstellning som den eneste tilstellningen skolen går på, og da gjerne som et felles tilstellning.

Jeg reagerer på at en slik begrunnelse blir avfeid med argumenter om brukne bein, eller et argument om noe som ikke er tilfelle, at man får være på alternative likeverdige tilstellninger.

Det har vært brukt som argument, og det tror jeg ikke er reelt, at KRLE og skolegudstjenester skal fremme forståelse og toleranse for hverandres livssyn. Jeg får ingen forståelse eller toleranse for mennesker som bruker staten til å fremme egen religion på bekostning av mitt livssyn og mine verdier. Det vekker bare motstand og irritasjon.

Majoriteten som har missbrukt makt i lang tid, og som gir den fra seg millimeter etter millimeter med stor motstand.

Kommentar #2

Unn Elisabeth Aarø

8 innlegg  369 kommentarer

svært bra innlegg, Anniken

Publisert over 3 år siden

Mange unge reflekterte tenkere her nå. En kan ha mange tanker samtidig i hodet -da blir alt mer levende. Morsomt og med flere farger.

Og , ja, hva med de ungdommene som ikke takler sport -jeg husker de ble mobbet da jeg var ung. Har tenkt på mange av de jeg møtte i ungdommen og har tatt kontakt med noen. Vi levde mange forskjellige liv.

Kommentar #3

Kjell G. Kristensen

120 innlegg  13843 kommentarer

Forkynnelse generelt

Publisert over 3 år siden
Anniken Fleisje. Gå til den siterte teksten.
Selv ble jeg utsatt for forkynnelse i 9. klasse. Formingslæreren brukte gjerne skoletimene på å fortelle om sitt møte med utenomjordiske vesener. Det gikk bra med oss likevel.

Forkynnelse er vel et ord som brukes til å fortelle en sann opplevelse. Formingslærerens fortelling høres ikke ut for meg til å ha blitt særlig trodd på, eller var kjedelig? 

Det er jo en direkte formidling, uten at den er blitt oppdelt og stykkevis fortalt gjennom skriftspråk med ditto oversettelsesproblemer som til eksempel Bibelen hvor der også oppstår utenomjordiske vesener såsom englene for ikke å snakke om Jesus selv som ikke var fra denne verden...

Forkynnelse er ikke farlig dersom den inneholder et sant budskap, men Bibelen oppfordrer ingen andre enn de 11 disiplene til å drive med forkynnelse om det de opplevde (Mark.16.14-15), til alle folkeslag - det var ikke folkeslagene som skulle forkynne... (Mark.13.10)

Jeg tviler på at skoleopplæring i religion har noe for seg da man egentlig ikke forstår så mye ut av bibeltekstene som har andre meninger og ord satt sammen til symbolikk (lignelser) og bildespråk som man så formidler ut i ren tekstforståelse - det er nesten som det var før i kirketiden - man leste den på latin for folk som bare forstod norsk. Men man levde videre på den tiden også... :-)

Man kunne like gjerne forholde seg til Asbjørnsen & Moe - jeg har måttet droppe alt jeg lærte på skolen angående kristendomsundervisning da jeg selv begynte egne bibelstudier - og så langt har jeg ikke truffet noen som har grunnleggende likt syn på religion.

Og det har vel også sin oppslutning i 1.Kor.1.20-21 - Har ikke Gud vist at verdens visdom er dårskap? For da verden ikke brukte visdommen til å kjenne Gud i hans visdom, besluttet Gud å frelse dem som tror, ved den dårskapen som vi forkynner.

1 liker  
Kommentar #4

Tor Egil Hansen

11 innlegg  566 kommentarer

Mange hensyn å ta...

Publisert over 3 år siden
Anniken Fleisje. Gå til den siterte teksten.
Hensynet til ­andre religioner og livssyn har også blitt trukket fram som en grunn til å avvikle skolegudstjenester, og det har blitt påstått at skolen favoriserer kristendommen ved å åpne for kristne gudstjenester. Men også dette kan unngås, for eksempel ved å tilrettelegge for deltakelse i også andre tros- og livssynssamfunns ritualer, så langt det er mulig – forutsatt at også dette er frivillig.

Det er nok nettop det som kommer til å skje i forholdsvis nær framtid. Hvis vi fortsetter med skolegudstjeneste, vil muslimer forvente at også deres moske besøkes av skoleklasser, i forbindelse med deres høytider.

Folk flest vil sikkert ikke rynke på nesen av noe slikt. Man skal heller ikke se bort fra at en slik situasjon kan ha positive konsekvenser. Men skal det være skolens oppgave å vise hvordan ulike trosretninger praktiserer sin tro? Jeg tror ikke et slikt besøk er særlig matnyttig.
Personlig lærte jeg lite matnyttig om f.eks kristendommen, i min skoletid.
Det vi lærte handlet stort sett om tall, årstall og navn.
Jeg mener man burde ha en skole som lærer barna hva kristne, muslimer, ateister osv faktisk tror på, og hva som skiller dem fra hverandre. Videre burde barna oppfordres til å tenke kritisk i forhold til "sannheter", på en respektfull måte, men det er kanskje å "sikte for høyt"?
Til slutt er det fristende å legge til at skal man følge demokratiske prinsipper, burde det vært naturlig at skoler ikke bare besøker kirken, men også en rekke andre kristne menigheter(mange kristne går der) for å få et bredere inntrykk av hvordan kristne praktiserer sin tro, sammen med medsammensvorne.
På et slikt(demokratisk) grunnlag ser man at det blir feil å gå i kirken, med skolen, da de fleste kristne ikke gjør det, på samme måte som muslimer flest ikke går i moskéen.

Mest leste siste måned

Sårbar og synlig
av
Ragnhild Mestad
27 dager siden / 2914 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
rundt 1 måned siden / 1427 visninger
Behov for et blikk i speilet?
av
Shoaib Sultan
15 dager siden / 1120 visninger
Drømmen om tempelet
av
Joav Melchior
29 dager siden / 630 visninger
Minner fra en sommerkirke
av
Anita Reitan
8 dager siden / 611 visninger
Full krise i Mali
av
Hilde Frafjord Johnson
14 dager siden / 586 visninger
Brokete Brasil
av
Hildegunn Marie Tønnessen Seip
6 dager siden / 469 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere