Sigurd Hareide

9    17

Barnas synsvinkel

De «angstfylte og redde sjeler» fra senmiddelalderen får vi ikke gjort så mye med. Men barna i dagens skole og trosopplæring må vi møte med sannhet og respekt.

Publisert: 19. nov 2016 / 473 visninger.

Roger Jensen hevder i sin kronikk 15. november at KFUK-KFUM har «valgt de angstfylte og redde sjelers perspektiv» da de produserte Luther-filmen hvor organisasjonen lyver om avlaten. Han hevder jeg ikke forstår «perspektivspørsmålet i saken».

Mitt perspektiv har vært barnas perspektiv. Hva slags fortellinger om fortiden serverer vi dem? De «angstfylte og redde sjeler» fra senmiddelalderen får vi ikke gjort så mye med. Også jeg har sympati med dem. Men barna i dagens skole og trosopplæring kan vi gjøre noe med og for. De må vi møte med sannhet og respekt når vi forteller dem om fortiden og om «de andre».

Blander. Jeg har engasjert meg i saken som lærerutdanner. Jeg driver også med kirke- og liturgihistorisk forskning med fokus på middelalderen og reformasjonen. Når Jensen trekker inn min konfesjonelle tilhørighet i debatten, blander han derfor sak og person.

Hva har jeg skrevet i mine innlegg som ikke en lærerutdanner eller reformasjonsforsker med buddhistisk, ateistisk eller luthersk bakgrunn kunne sagt? Lærerutdanningskollega Gunnar Haaland ved Høgskolen i Oslo og Akershus bekrefter med sitt innlegg at mitt anliggende er faglig og ikke konfesjonelt.

Jeg har heller ikke ønsket å starte en dogmatisk debatt om avlat er bra eller dårlig, før eller nå. Som lærerutdanner og forsker er det ikke mitt mandat å vurdere det. I stedet er jeg opptatt av om undervisningen i skolen og i trosopplæringen til ulike trossamfunn er redelig og sann i det den formidler om historien og om ulike trossamfunn, før og nå, og av hvilke konsekvenser det har for barn i dag når den ikke er sann og redelig.

Faller gjennom. Her faller KFUK/M-filmen igjennom, og derfor engasjerte jeg meg i saken. For øvrig kan jeg røpe at jeg både som forsker og katolikk identifiserer meg fullt ut med kardinal Kaspers perspektiv, som Jensen fremholder som en motsetning til mitt perspektiv, enda jeg altså ikke har sagt hva jeg mener om avlat i mine innlegg.

Det er vanskelig å tolke svaret fra Kristine Aksøy i Kirkerådet (Vårt Land 17. november) på mitt og Gunnar Haalands spørsmål (henholdsvis 12. og 15. november) annerledes enn at Den norske kirke offisielt går god for innholdet i den første av fire planlagte KFUK/M-filmer om reformasjonen, samt de vurderingene Jan Christian Kielland og Roger Jensen fra filmenes prosjektgruppe har redegjort for (10. og 15. november). Filmen innebærer «selvfølgelig ikke» «en endring i Den norske kirkes tilnærming til reformasjonsmarkeringen i 2017», hevder Aksøy.

Overrasker. Skal vi nå beklage at vi spurte, siden dette er så «selvfølgelig»? Jeg gjør ikke det, men innrømmer at jeg er overrasket over svaret fra Den norske kirke. Jeg trodde oppriktig filmen var en glipp og at Den norske kirke ut fra sine økumeniske forpliktelser ikke kunne gå god for dette. Når Den norske kirke mot bedre vitende sier ja til KFUK/M-filmen, tar jeg det til etterretning og takker for avklaringen.

Om jeg i 2017 skal presentere Den norske kirke sannferdig for mine lærerstudenter, inngår ikke bare fortellingen om den felles minnemarkeringen kirkesamfunnet gjennomfører med katolikkene, men også Luther-filmen som formidler klisjeer og løgn om den økumeniske motparten. Det synes jeg er trist.

Jeg skulle ønske at jeg heller kunne nøyd meg med å sitere felleserklæringen som de lutherske lederne og paven undertegnet i Lund 31. oktober i år, samme dag som KFUK/M lanserte filmen sin. Der sier kirkelederne så fint det også jeg har forsøkt å si med mine innlegg: «Selv om fortiden ikke kan forandres, kan det som huskes og hvordan det huskes, forandres.»      

(PUBLISERT I PAPIRUTGAVEN AV VÅRT LAND 19. NOVEMBER 2016)

4 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Sigurd Hareide

9 innlegg  17 kommentarer

Felles historiefortelling om avlat

Publisert 9 måneder siden

Her er lenke til mitt første innlegg i saken, 9. november.

Jeg vil også gjøre oppmerksom på dokumentet «Fra konflikt til fellesskap» der lutheranere (v/Det lutherske verdensforbund) og katolikker (v/Det pavelige rådet for fremme av kristen enhet) sammen, blant annet gjenforteller reformasjonens forløp, inkludert avlatsstriden. Dokumentet ble publisert internasjonalt i 2013 og på norsk i 2015 og ligger til grunn for den felles minnemarkeringen av reformasjonen som ble innledet i Lund i Sverige 31. oktober i år, samme dag som KFUK/M lanserte sin film med omtale av avlaten på en helt annen måte:

Reformasjonens brennpunkt: Avlatsstriden
40. Den 31. oktober 1517 sendte Luther sine nittifem teser med tittelen «Disputas til opp- lysning om avlatens betydning» som tillegg til et brev til erkebiskop Albrecht av Mainz. I brevet uttrykte Luther bekymring over forkynnelse og praksis i forbindelse med avlat, noe som erkebiskopen hadde tilsyn med. Luther henstilte til biskopen om å foreta endringer. Samme dag skrev han også et brev til sin stiftsbiskop Hieronymus av Brandenberg. Da Luther sendte sine teser til noen kolleger, og sannsynligvis også slo dem opp på døren til slottskirken i Wittenberg, ønsket han å sette i gang en akademisk debatt om åpne og ikke avgjorte spørsmål om teori og praksis rundt avlat.

41. Avlat spilte en stor rolle i tidens fromhetsliv. En avlat ble forstått som ettergivelse av tidsavgrenset straff for synder der skylden allerede var tilgitt. Kristne kunne få avlat etter bestemte foreskrevne handlinger – som bønn, barmhjertighetsgjerninger og almisser – ved kirkens handling, som man mente utdelte avlat til de botferdige fra det forrådet av godtgjørelser som Kristus og helgenene hadde vunnet, og som kirken disponerte.

42. Etter Luthers mening skadet avlatspraksisen kristen åndelighet. Han stilte spørsmålstegn ved om avlat kunne befri de botferdige fra straff som Gud hadde pålagt dem; om straff som prester hadde forordnet ville overføres til skjærsilden; om botsøvelsenes helsebringende og rensende hensikt ville få botferdige til å foretrekke å gjennomføre øvelsene heller enn å befris fra å måtte utøve dem; og om penger betalt for avlat heller skulle gis til de fattige. Han lurte også på hva kirkens forråd egentlig var, det som paven kunne tilkjenne avlat fra.

Les hele dokumentet her.

2 liker  
Svar
Kommentar #2

Lars Peder Holm

0 innlegg  1 kommentarer

bedre vitende?

Publisert 9 måneder siden

Jeg leser debatten med interesse, men kjenner en umiddelbar "turn off" når Sigurd H. tyr til setninger som "bedre vitende". Er ikke målet med debatt og innlegg at vi får mer innsikt, kan se ting på ulik måte og øke forståelseshorisonten?

 

Svar
Kommentar #3

Sigurd Hareide

9 innlegg  17 kommentarer

Mot bedre vitende?

Publisert 9 måneder siden

Lars Peder Holm kjenner på «turn off» når jeg bruker uttrykk som «mot bedre vitende».

Ja, jeg mener fortsatt at Den norske kirke taler mot bedre vitende når den fastholder animasjonsfilmen som del av trosopplæringen sin. Det svarer f.eks. ikke til de økumeniske forpliktelser kirkesamfunnet har inngått (se sammenhengen der jeg bruker uttrykket: «Jeg trodde oppriktig filmen var en glipp og at Den norske kirke ut fra sine økumeniske forpliktelser ikke kunne gå god for dette. Når Den norske kirke mot bedre vitende sier ja til KFUK/M-filmen, tar jeg det til etterretning og takker for avklaringen.»). Se også hva lutheranere og katolikker konkret sier sammen om avlatsstriden i kommentaren min etter dagens innlegg (Felles historiefortelling om avlat).

Den norske kirke taler også mot bedre vitende når den ikke vil forholde seg til alminnelige historiefaglige innvendinger mot filmens fremstilling av avlaten. I stedet lener Kirkerådet seg på Kiellands og Jensens fremstillinger av saken. Gunnar Haaland og jeg avfeies som om vi har stilt skrekkelig dumme spørsmål. At verken KFUK/M eller Den norske kirke har tatt en millimeter selvkritikk tar jeg til etterretning, men jeg forbeholder meg retten til å mene at de gjør det mot bedre vitende.  

Holm spør også: «Er ikke målet med debatt og innlegg at vi får mer innsikt, kan se ting på ulik måte og øke forståelseshorisonten?» Jo, jeg har økt min forståelseshorisont gjennom debatten. Nå vet jeg ting om Den norske kirke og KFUK/M som jeg ikke ante før jeg stilte mine spørsmål. Foreløpig har ikke de tre motinnleggene innrømmet en eneste lærdom av innleggende til Gunnar Haaland og meg.

 

1 liker  
Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Kjell G. Kristensen kommenterte på
Om å gjøre Gud mindre
rundt 5 timer siden / 547 visninger
Robin Tande kommenterte på
Bibelens fredsbudskap
rundt 6 timer siden / 589 visninger
Kjell Bjarne Sandvik kommenterte på
Om å gjøre Gud mindre
rundt 6 timer siden / 547 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Nakne keisere, hele gjengen
rundt 7 timer siden / 389 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Når lederen ikke er tydelig.
rundt 7 timer siden / 206 visninger
Kjell Bjarne Sandvik kommenterte på
Om å gjøre Gud mindre
rundt 7 timer siden / 547 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Forbud er feil vei
rundt 8 timer siden / 185 visninger
Les flere