Johanna homme Olsen

1    0

De er akkurat som våre egne ungdommer.

Ungdommene på asylmottaket er redde, sønderknust og såret.

Publisert for 3 måneder siden / 846 visninger.

Jeg har vært så heldig å bli kjent med 30 fantastiske ungdommer på Lillehavn Statlige mottak for mindreårige mellom 15 og 18. De er høflige, snille, gode og fine akkurat som andre ungdommer.
De er modige og omsorgsfulle og sterke
Men nå er de også konstant redde , sønderknuste og såret.
Jeg er fortvilet over at disse, som er blant våre minste og sårbare, blir sendt ut av landet og tilbake til Afghanistan. De er redde for å bli hentet på natten mens klagen på avslag blir behandlet.
Det er umenneskelig og hjerterått å utsette dem for dette i tillegg til frykten og sorgen de allerede har.

De er...akkurat som våre egne...og mitt hjerte gråter.

Høsten 2015. Dere kom som en bølge inn i landet vårt og akkurat dere kom til min kommune, plassert langt ute i havgapet, på Lindesnes, på Lillehavn Stalige mottak. Jeg var nysgjerrig, jeg var litt redd, jeg syntes synd på dere, jeg var urolig i kroppen, jeg visste ikke hvilken bagasje dere hadde med dere. Jeg visste bare at dere kom alene og ut fra TV og sosiale medier kunne jeg bare ane litt om hva dere hadde vært gjennom.
Jeg visste at jeg måtte ut til dere, det var så tydelig tale fra himmelen, at det var bare å gå. Vi snakker ofte om å gå ut av båten og ut på vannet, vel, dette var definitivt dèt.
Jeg fikk en tanke om at hvis jeg hadde vært deres mamma, og ikke visste hvor gutten min var, ville jeg blitt glad om noen kom og gav mitt barn en mammaklem. Men mamma klem, til unge gutter med muslimsk bakgrunn, hvordan ville det bli tatt imot? Men, det var det jeg skulle. En novemberlørdag i fjor, grått vær, surt og yr i lufta tar jeg min første tur til Lillehavn. Jeg var ikke veldig høy i hatten da jeg svingte av veien, rundt den skarpe svingen og ned bakken.
Henrik kom ut. Lurte på hvem dette var. Jeg fikk forklart hvorfor jeg var kommet.
Jeg traff fem, litt kalde og usikre unge gutter den dagen. Dere kunne ingenting norsk, men øyne, hender og forsiktige smil snakket sitt eget språk. Jeg fikk gitt 5 litt stive og rare klemmer den dagen jeg aldri glemmer, med løfte om å komme tilbake.
Det som treffer meg mest, og rett i hjertet, er at dere er akkurat som mine, som våre norske ungdommer.
Dere er snille og rare, akkurat som andre gutter. Dere knuffer og lekeslåss med hverandre, akkurat som mine gutter hjemme. Dere går på skolen hver dag, akkurat som andre ungdommer. Dere liker pizza og sjokoladeis med sjoko-biter, akkurat som alle andre. Noen liker å spille fotball mens andre heller vil fiske. Andre igjen liker best å spille playstation eller se en film. Noen elsker matematikk mens noen helst vil diskutere. Noen har eltet pizzadeig for første gang. Noen av dere er veldig sosiale mens andre trenger litt mer tid, akkurat som våre. Noen er litt tøffe, mens andre er sjenerte og forsiktige. Noen av dere kan ikke sitte stille og sliter med å konsentrere dere. Noen av dere liker å jobbe i hagen og noen liker å lage mat. Flere av dere kaller meg mamma, avogtil. Dere har alle opplevd tap og sorg, og det kan være vanskelig å knytte nye vennskap. Dere er alle veldig høflige og spør alltid « går det bra?» Dere har alle lært å klemme dette året. Alle trenger gode ord og oppmuntringer, akkurat som alle andre ungdommer gjør. Alle trenger oppmerksomhet og anerkjennelse for den de er, akkurat som mine gutter hjemme.
Men her stoppe likhetene opp. Mens mine gutter går mot en trygg framtid i Norge, er dere ikke lenger trygge.
For når våre gutter går hjem fra skolen, går de til mottaket, og når våre gutter gruer seg til en matteprøve gruegleder noen av dem seg kanskje til et møte med UDI. Når våre gutter kommer sent hjem , blir vi redde, mens de skulle ønske de visste hvor mamma var. Når våre gleder seg til jul og et nytt år, gruer en av dem seg fordi han fyller 18 neste år. ( Og da sier UDI at han er voksen og at vi har ikke plass til han lengre.) Når våre gleder seg til gaver under treet, er kanskje et avslag det eneste han får. Når vi kan legge dyna forsiktig rundt våre gutter, legger kanskje en annen ut på en ny flukt. Når vi setter oss på fly til Syden, blir han satt på fly tilbake til det han flyktet fra. Når våre blir forelsket og stifter famile, er de kanskje fremdeles på flukt et sted, hvis de fremdeles lever.
Jeg vil bare sette litt lys på det som skjer nå. Ungdommer får avslag på søknad om opphold i Norge. Jeg har aldri sett så sønderknuste mennesker i mitt liv. UDI sier det ikke er plass til alle. Afghanistan er ikke regnet som et farlig land lengre. Hvordan er det mulig å si?
Hvordan kan vi behandle så lik ungdom så ulikt? Hvordan kan vi knuse drømmen om en god framtid? Hvorfor har vi så små hjerter at vi ikke har plass til disse ungdommene i landet vårt? Hvordan kan våre egne og «de andres» behandles så ulikt? Alle er jo noens, og de er blitt litt mine også.
Hilsen Johanna Homme Olsen

1 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar

Lesetips

Grums i medvind
av
Laura Djupvik
rundt 8 timer siden / 550 visninger
0 kommentarer
Uenige for himmelens skyld
av
Leif Knutsen
rundt 12 timer siden / 336 visninger
0 kommentarer
KrF og ekteskapet
av
Jon Kvalbein
2 dager siden / 381 visninger
1 kommentarer
Barn og ­nattverd
av
Oddbjørn Evenshaug
4 dager siden / 278 visninger
1 kommentarer
Reell frykt
av
Agnar Gjøen
7 dager siden / 815 visninger
1 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Rune Tveit kommenterte på
Riots in Paris 2017
2 minutter siden / 1071 visninger
Rune Tveit kommenterte på
Riots in Paris 2017
6 minutter siden / 1071 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Til mann og kvinne skapte han dem?
7 minutter siden / 1809 visninger
Svein Ausland kommenterte på
Kreasjonisme er vitenskapelig
10 minutter siden / 6016 visninger
Bernt Christian Helén kommenterte på
Kreasjonisme er vitenskapelig
11 minutter siden / 6016 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Riots in Paris 2017
14 minutter siden / 1071 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Riots in Paris 2017
20 minutter siden / 1071 visninger
Svein Ausland kommenterte på
Kreasjonisme er vitenskapelig
26 minutter siden / 6016 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Riots in Paris 2017
26 minutter siden / 1071 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Riots in Paris 2017
32 minutter siden / 1071 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Riots in Paris 2017
35 minutter siden / 1071 visninger
Torgeir H. Persett kommenterte på
Til mann og kvinne skapte han dem?
35 minutter siden / 1809 visninger
Les flere