Marilen Hagland

1    0

Gruer meg til å se den strenge fostermoren

Jeg er redd vinklingen i NRKs adventsserie skal skape et ­stigmatiserende bilde av hva vi er, oss to. ­Gutten min er tre år gammel – og han er min fostersønn.

Publisert: 18. nov 2016 / 652 visninger.

Desember nærmer seg. Gutten min er tre år gammel, og jeg har gledet meg til advent med koselige stunder foran TV-en før leggetid. Vi er bare oss to, vi skaper våre egne tradisjoner, og i år skulle tradisjonen med å hente dynene inn i stua, krype opp i sofaen med ullsokker på og følge spent med på en historie i 24 deler etableres. Nå er jeg ikke så sikker lenger.

Les svaret fra NRK: Håper du vil se serien

Jeg har fått med meg at NRK skal sende en helt ny adventsserie, og gikk derfor inn for å lese litt om hvilket eventyr vi har i vente. Snøfall heter den nye satsingen, som sendes for første gang i år.

Historien handler om ni år gamle Selma, som ble foreldreløs da hun var tre år. Siden da har hun bodd hos «den strenge fostermoren Ruth». Selma drømmer om å finne sin ekte familie, og sender brev til julenissen der hun ønsker seg en familie hun hører sammen med på ordentlig.

Mens Selma sover, forvandles brevet til en papirfugl, som flyr ut av vinduet hennes, og skaper en magisk vei inn i en annen ­dimensjon – Snøfall.

Stigmatisere. Det høres jo spennende ut det, tenker du kanskje. Et eventyr om tilhørighet og jakten på et sted å kalle hjemme. Et eventyr de fleste familier kan se på sammen og kose seg med.

Men hjemme hos oss, blir det ikke helt sånn. Jeg er redd vinklingen skal skape et stigmatiserende bilde av hva vi er, oss to. Gutten min er tre år gammel – og han er min fostersønn. Betyr det at vi ikke er en familie?

Hører ikke vi sammen på ­ordentlig? Han har ikke noe minne­ om noen annen mamma enn meg. Skal han kjenne seg igjen i dette eventyret?
Etter en krangel med Ruth, rømmer Selma hjemmefra og finner denne magiske veien til Snøfall. Her finner hun den hun er i familie med på ekte – den hun alltid har lengtet etter.

Hvis vi krangler her hjemme, skal sønnen min da ønske seg det samme? Det er i så fall synd, for i vår virkelighet finnes det ingen magisk vei inn i en annen dimensjon der han kan finne en tilhørighet som er mer ekte enn den mellom oss.

Gruer meg. I løpet av serien skal både Selma og Ruth utvikle seg og forstå mer om seg selv og relasjonen de har til hverandre. Selma skal finne sin biologiske familie, men både hun og Ruth skal savne hverandre og forstå at de er glad i hverandre på tross av at de ikke egentlig hører sammen. Og det er fint og flott.
Men jeg stusser likevel på fremstillingen.

Og jeg gruer meg til å se karakteren Ruth, fosterforelderen, som er streng og distansert, og som slik jeg har forstått det, hverken kan mye om, eller liker barn.

De fleste barn har heldigvis ikke noe forhold til hva det vil si å bo i fosterhjem, men det betyr kanskje også at Ruth blir deres første referanse til hva det vil si å være fostermamma?

Hvordan kommer de til å snakke­ om julekalenderen i barne­hagen? Kommer barna til å spørre­ gutten min om jeg, mamma­en hans, er sånn som Ruth? Kommer de til å spørre om han også har en bestefar i Snøfall? Vil han føle at han ikke er som de andre? Kommer han til å tenke at han ikke har en ekte mamma i meg, likevel?

Mangelvare. Et annet aspekt ved dette, er at fosterhjem er en mangelvare. På Bufdir sine hjemme­sider kan en til enhver tid lese om barn som står i kø for å få et sted de kan kalle hjemme. De bor i midlertidige beredskapshjem, i påvente av at noen skal bli deres nye familie.

Dersom Selma, som har bodd hos den samme fostermoren i seks år, ikke føler tilhørighet til henne, hvordan skal disse barna da ha et håp om å kunne slå seg til ro når de endelig får sitt for-alltid-hjem? Og vil flere voksne vurdere å skape familie på denne måten, når NRK fremstiller dette som en mindre ekte familie enn andre?

Mange tusen barn vokser opp i fosterhjem, og mange av disse sliter med en følelse av å ikke høre til, de mangler tilhørighet. Dette er noe vi vet, og noe det jobbes aktivt mot, blant annet ved at alle som skal bli fosterhjem kurses og intervjues og får hjelp til å finne frem sine styrker og jobbe med sine svakheter for å bli best mulig foreldre til barn som ofte trenger mer omsorg og nærhet enn andre. Alle fosterforeldre vet at når et fosterbarn blir en del av familien, så blir de nettopp det – familie. Vet Ruth det? Har hun fortalt Selma det?

Hører hjemme. Ikke alle barn har en biologisk familie, og noen av de barna som har en biologisk familie, har familiemedlemmer som på ingen måte kan sammenlignes med julenisser og andre magiske, trygge karakterer i en eventyrdimensjon.

NRK skriver at denne serien handler om tilhørighet og det å ha noen som du deler noe med. Selma kjenner ingen biologisk familie, men det betyr ikke at hun ikke har et sted hun hører hjemme – hun har Ruth.
Jeg håper og tror at vi i 2016 har kommet så langt at vi vet at ­familie ikke handler om biologi. At julekalenderen til NRK handler­ om en jente som rømmer fra hun som har vært mammaen hennes i seks år, for å finne sin «ekte» familie – mennesker hun aldri har møtt – syns jeg er trist.

Les mer om «Snøfall» på NRKs nettsider

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 18.11.2016

2 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Jon Anton Brekne

0 innlegg  1 kommentarer

Publisert 6 måneder siden

Hei Marilen Hagland. Jeg har lest innlegget ditt flere ganger de siste månedene og har tenkt så mye på deg og gutten din, og det du skrev. Det er trist at du har gruet deg til serien skulle vises og at du har vært bekymret. Jeg lurer sånn på om Snøfall og desember ble så vanskelig for dere som du fryktet?  Jeg har vært med på å lage Snøfall, og for oss har det vært så viktig å fortelle at tilhørighet nettopp IKKE handler om biologi, og å skape et eventyr som endte godt tilslutt.Hvis du har sett serien, håper jeg du likevel likte den. Vennlig hilsen Jon Anton Brekne

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Petter Kvinlaug kommenterte på
Det er ikke morsomt lenger.
6 minutter siden / 7613 visninger
Petter Kvinlaug kommenterte på
Toget er allerede gått
23 minutter siden / 1536 visninger
Tor Næss kommenterte på
Det er ikke morsomt lenger.
29 minutter siden / 7613 visninger
Hans Petter Nenseth kommenterte på
Det er ikke morsomt lenger.
30 minutter siden / 7613 visninger
Tor Egil Hansen kommenterte på
Shame Day (Homofilisme I)
30 minutter siden / 511 visninger
Tor Næss kommenterte på
Det er ikke morsomt lenger.
40 minutter siden / 7613 visninger
Are Hegrand kommenterte på
Det er ikke morsomt lenger.
42 minutter siden / 7613 visninger
Tor Næss kommenterte på
Det er ikke morsomt lenger.
rundt 1 time siden / 7613 visninger
Petter Kvinlaug kommenterte på
Toget er allerede gått
rundt 1 time siden / 1536 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Makeleg barnetru
rundt 1 time siden / 2443 visninger
Pål Georg Nyhagen kommenterte på
Shame Day (Homofilisme I)
rundt 1 time siden / 511 visninger
Tor Egil Hansen kommenterte på
Shame Day (Homofilisme I)
rundt 1 time siden / 511 visninger
Les flere