Verdidebatt

Djevelens advokat har ordet:

Jeg tar imot den udmerkede og reflekterte Jarle Hauglands hint om behovet for en djevelens advokat overfor mediene og pressen med den største fornøyelse. Her kommer «eine grausame Salbe». Den eller de som er ansvarlige får ta det til seg og de øvrige får ha meg unnskyldt.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Jeg farter mye rundt online. Tre ting er sentrale for om jeg vender tilbake og tilbringer tid på et nettsted: Estetikk, ytringsfrihet og meningsmangfold. De to siste henger nøye sammen.

På disse parametrene representer nye Vd. noe av det semreste jeg er innom.

For å ta estetikken først.

I psykologisk personlighetstesting forteller reaksjonene og responsene på farver noe om ens forhold til egne og andres følelser. Kategorien «Farvesjokk» er et dårlig tegn. Det tyder på sviktende evne til å møte og håndtere følelser.

I så henseende må designeren av nye Vd. lide av panikk for egne og andres følelser. Noe blassere, kjedeligere og gråere skal man lete lenge etter innen nettets farverike verden. Man møtes av svære fonter i en konturløs, utflytende og pissgul farve og en fjern, blek, blass og kald blåfarve. Intet stemmer for en estetiker. Til dels i bitte små fonter i samme bleke, fjerne og kalde blåfarve og med til dels så liten kontrast til underlaget at det blir nesten uleselig. Navn på debattanter dør og visner foran øynene på en.

Når det gjelder farver og design er selvsagt smaken som baken, den er delt. Mine personlige assosiasjoner i møte med Vd’s nye design går i retning av et malingsslitt og grått, nedstøvet, forlengst nedlagt og forlatt gammelt bedehus. Man fornemmer den klamme  lukten av mugg og forfall i veggene før man åpner døren

Kort sagt opplever jeg at Vd.s nye design og grafikk i seg selv får forumet til å virke kjedelig og fattigslig. Ja nesten frastøtende. Ei skikkelig «stussli’stugu» som vi sier på Hedmarken. Et sted man ikke fristes til å oppsøke og oppholde seg. Et sted der sjansene til å få servert lekkerbiskener og spennende retter virker små for ikke å si fraværende. Man går forbi og banker ikke på dørene i dag heller. Så hvis hensikten er å begrense antall besøk og få skysset folk videre på surfebølgen og nedlagt forumet snarest mulig er min hyptese at det nye designet er meget vellykket.

Men om man  gidder eller fristes til å banke på dørene trer det som er verre i funksjon, selve redigeringen og konsekvensen av den.

Jeg har i varierende grad besøkt Vd. gjennom mange år, nesten fra starten, og har lagt merke til mønstret som hver gang gjentar seg når forumet endrer design og redaksjonell utforming. Hver gang er man tydeligvis sentrert  rundt følgende tema og problemstilling: «Hvordan skal det inkluderende, tolerante og ytringsfrihetsbejaende Vårt Land bruke sin makt og redigere forumet på en slik måte at det man ikke liker eller ønsker blir minst mulig eksponert og synlig? Mest mulig bortgjemt, usynlig og vanskelig å oppdage og oppspore?» Uten å stenge det helt ute men slik at færrest mulig legger merke til det eller gidder bry seg? For liksom å ha sitt ytringsfrihetsalibi i orden. (Min partner fra Gjøvik her inne kjenner til dette)

Jeg vil gratulere Vårt Land med deres siste anstrengelse. Den er utvilsomt nok et hakk nærmere målet: Full, autoritær kontroll uten at noen legger merke til hva som har skjedd. Kanskje i håp om at de spedalske forlater forumet i stillhet. Og som sedvanlig sleipt, sjofelt og utspekulert gjennomført og utformet slik at ingen kan «ta dem» for noe.

Hvorfor ikke heller ærlig og redelig fortelle brukerne hva som ønskes og aksepteres hva innhold, temaer og meninger angår og ekskludere resten? Er ikke avisen i sin fulle rett til det? Hvorfor all denne skinnhellighet?

Jeg har haugevis av eksempler. Noe har vært nevnt av andre. Det siste trekket jeg merket meg var at forumets eneste farveflekk så langt jeg har oppdaget har fått rasjonert sin ytringsfrihet! Utrolig! Er det mulig? Eller har jeg misforstått? Er Vårt Lands redaksjon selvdestruktiv? I en tid der gammelmediene som VL tilhører er i ferd med å bukke under?

Jeg kjenner selvsagt sannheten i det gamle ordtaket «Det er makta som rår sa mannen, han kastet ut katten» Og jeg respekterer selvsagt at Vårt Land er eier og ansvarlig for forumet og gjør som de lyster med det. Det er mest måten man går frem på som provoserer. Jeg opplever noe dypt uredelig over den. Nå som tidligere. Men avisens åpenbare selvdestruktivitet og innsats for sin og forumets snarlige død får nå være deres eget problem.

Man undrer seg over at så mange amerikanere kunne stemme på Donald Trump. En vanlig forklaring er at han snakket til og på vegne av alle de bortgjemte og usette. De tause som under trykket fra det politisk korrekte, redasjonelt ønskede og  «redaksjonenes fremhevede» ikke turde snakke fritt.

Trump satte ord på deres følelser og opplevelser av avmakt ovenfor en samfunnselite som kun var enøyd opptatt av å dyrke sitt eget globalismeprosjekt og kaosimperium.

Og ære være Donald Trump for det. For dette har han min dypeste respekt uansett hva moralistene med de meterlange viftende pekefingrene eller skråsikre kunnskapsløse amatører innen psykiatrisk diagnostikk måtte mene.

Den skjulte og tause delen av amerikansk opinion som aldri ble eksponert eller spurt. Ja som samfunnsmakta og eliten nærmest ikke visste om fordi man i sitt stille sinn benektet disse menneskenes og meningers eksistens og dermed den virkeligheten man selv levde i. Det handler om å gå i sin egen grav.  Ikke en gang på opinionsmålingene kunne de merkes! Amerikanske medier får med rette mye av ansvaret for dette.

Vårt Land representerer etter min mening mye av den samme holdningen. Et ønske om å gjemme bort og gjøre mest mulig usynlig det man ikke liker eller ønsker, det som i redaksjonens øyne ikke fortjener en plass på en av forumets seierspaller. Hvis man da ikke har et kjendisnavn selvsagt og beærer vårt Land med en rask visitt for umiddelbart å springe på dør. Da er man sikret solid eksponering nesten uansett hvilket vrøvl man bringer til torvs. Hva kalles en slik prioritering innen Vårt lands redaksjon? Jeg har noen navn på denne praksisen, men velger å holde det for meg selv da det ikke passer på trykk.

Valget i USA har demonstrert at dette er en farlig holdning. Det tilsvarer den individuelle fortregning på samfunnsnivå. Det er patologiskapende. På individnivå som på samfunnsnivå. Det fremmer et fortrengende ekskluderende og dysfunksjonelt samfunn bestående av en stor andel innestengte, ufrie og frustrerte mennesker. En betydelig gruppe mennesker som fant sin forløser og katalysator i The Donald.

Til slutt litt historikk. I det opprindelige Vd. var denne holdningen helt fraværende. Et glimrende, farverikt og demokratisk forum uten forskjell på Per og Pål bare man fulgte reglementet. Hva innhold angikk var jeg personlig rykende uenig i mye av det som ble skrevet. Men forumet levde og pulserte. Man fikk følelsen av å befinne seg i et levende og fritt miljø der alle pustet fritt.

Og jeg våger å påstå at vi alle respekterte og elsket vår moderator. Han var liksom en meget respektert del av selve miljøet men havnet til slutt i noe jeg antar var en skvis da avisen raserte sitt geniale internettkonsept. Opprindelig skapt under mottoet: «Bloggernes eget forum.» Et forum som skulle utvikle seg etter sin egne indre dynamikk. Eg genialt konsept med dyp forståelse av internettets egenart. Annerledes enn dynamikken i tradisjonelle papiraviser. Redaksjonen ble bekymret for en periodes heftig innvandringsdebatt og smadret det hele. Hvem føler medeierskap i Vd. i dag?

Av erfaring vet jeg at det ikke lar seg gjøre å røke ut noen ansvarlige fra Vårt Lands redaksjon på disse problemstillingene. Det passer meg udmerket og er heller ikke min intensjon. For jeg forstår etterhvert godt hvorfor.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt