Verdien av en jentekropp

Kirken som religiøs ­institusjon i samfunnet kan utøve makt både på godt og vondt. Misjon er ikke hva det var for 100 år siden, og dagens misjonsorganisasjoner har et ansvar for å formidle et oppdatert bilde.
På grunn av kirkens makt og posisjon i samfunnet her i Etiopia, besitter hun – ifølge lokalt politi – et mektig våpen i kampen mot vold mot kvinner, og spesielt kvinnelig omskjæring.

Det Norske Misjonsselskap (NMS) arbeider i partnerskap med den nasjonale evangeliske lutherske kirken i Etiopia, ­Mekane Yesus, blant annet med å bekjempe vold mot kvinner.

Dypt rotfeste. Tradisjonelle praksiser som er skadelige for kvinner, har fortsatt dypt rotfeste i det etiopiske samfunnet. Til tross for at kvinnelig omskjæring er kriminalisert ved etiopisk lov er fortsatt cirka 70 prosent av den kvinnelige befolkningen i Etiopia utsatt for praksisen, og mer enn 80 prosent i de vestlige områdene i landet der NMS jobber (Ethiopian Population Council 2010).

Siden praksisen går på tvers av religiøse skillelinjer og først og fremst begrunnes i kultur og tradisjon, er det spesielt utfordrende for politiet alene å håndheve en lov som forbyr praksisen. Gjennom det NMS-støttede programmet Western Ethiopia Women Empowerment Programme (WEWEP) samarbeider derfor kirke og lokalt politi i bekjempelsen av kvinnelig omskjæring. Dette har vist seg å gi gode resultater.

Stort nettverk. I et religiøst samfunn som det etiopiske ­representerer kirken nemlig et stort nettverk som når ut til ­sivilsamfunnet – en samfunns­arena der normer og regler dannes og potensielt kan utfordres og endres. Ifølge politiet har derfor prester og kirkens ledere større innflytelse og makt til å endre holdninger som ligger til grunn for kvinnelig omskjæring, enn det politiet har. Politiet har 'kun' etiopisk lov til rådighet, mens kirken rører ved underliggende verdier og normer for eventuelle lovbrudd.

Kultur og tradisjon overbeviser oss – i ulike grad og på ulike ­måter – til å tro at kvinner har mindre verdi. Dette har medført at de utestenges fra deltakelse både innad og utenfor kirken. Gjennom formelle og kanskje aller helst uformelle normer og regler som sitter dypt i kulturen,­ opprettholdes slik praksis på ulike­ måter. Bibelen brukes i ­enkelte sammenhenger til å rettferdiggjøre kvinners lavere ­posisjon. ­

Kirke-­ og misjons­historie ­bekrefter dessverre­ at dette også har funnet sted i ­misjonens navn. NMS søker imidlertid å bruke ­Bibelen til det motsatte: Å bekrefte kvinners verdi og som et mandat til å arbeide for at menn og kvinner kan delta på lik linje både i kirken og i samfunnet. Å bekjempe kvinnelig omskjæring er en side av dette arbeidet – og noe av det som skjer i misjonens navn i 2016.

Lav verdi. Selv om Mekane Yesus-kirken i Etiopia har tatt et offisielt standpunkt mot kvinnelig omskjæring, avskaffes ikke en slik praksis over natten. Kirkens folk er også medlemmer av det etiopiske samfunnet, og der verdsettes en jentekropp ­etter hvorvidt den er omskåret ­eller ikke. Ettersom omskjæring er tegnet på en «ekte kvinne», har en uomskåret jentekropp lav verdi­ på ekteskapsmarkedet.

En uomskåret jente risikerer en framtid uten ekteskap, som igjen påvirker hennes sosiale status i samfunnet og økonomisk sikkerhet. Presset mot å føye seg etter slike sterke sosiale normer kan være vanskelig å takle for mange unge jenter, spesielt fra jevnaldrende.
Ettersom omskjæring markeres med en stor feiring, vet «alle» hvem som ikke er omskåret i nabo­laget. Mange gir etter for presset kun av frykt for en framtid uten ektefelle. Et liv som ugift vurderes av mange som verre enn konsekvensene av en omskjæring.

Bygge identitet. Bekjempelse­ av kvinnelig omskjæring må derfor innebære et parallelt arbeid med å bygge unge jenters identitet rundt det å ha en kropp som ikke er omskåret, og endre unge menns oppfatning om at dette ikke påvirker utsikter for ekteskapet. Altså: En jentekropp må verdsettes uavhengig av om den er omskjært eller ikke. Men hvem har mandat og autoritet til å tale en slik sak og evne til å skape forandring?

En kirke som bruker sin makt og stilling til å utfordre rådende oppfatninger om hva som definerer en vakker og «rett» jentekropp eller en «ekte kvinne», har stort potensial som endrings­aktør i bekjempelsen av kvinnelig omskjæring.

Kirkens mandat er budskapet om at Gud har skapt menn og kvinner fullkomne i sitt bilde. Når et slikt budskapet kommuniseres gjennom det store nettverket kirken representerer, kan vi snakke om kirkens maktbruk som positivt – og kirken som en viktig endringsaktør i sivilsamfunnet.

Ikke vakuum. Men, kirken kan uansett ikke operere i et vakuum.­
Samarbeid med andre samfunnsaktører er avgjørende. Gjennom NMS bidrar WEWEP til å skape en plattform for et slikt samarbeid og endringsprosess. En jentekropp har egenverdi. En prissetting på bakgrunn av tradisjonelle og kulturelle praksiser er et overgrep mot selveste «kronen» på Guds skaperverk.

Dette er et mektig våpen misjonen besitter, og som bidrar til å styrke kirkens stemme i kampen mot vold mot kvinner.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 17.11.2016