I fjor fikk vi en historisk klimaavtale i Paris. Entusias- men var stor både blant politikere og forhandlere. Verden greide å enes om å sette klima først.
Det samlede engasjementet fra store religiøse aktører var viktig for at verdens ledere klarte å enes. Pave Frans’ klimabrev Laudato Si’ bidro til å gjøre klimaarbeidet til noe som angår oss alle. Nå har avtalen trådt i kraft lenge før man våget å håpe på. I Marrakech under klimatoppmøtet COP22 er stemningen god, men vi ser også usikkerhet. Forhandlere løper fra det ene møtet til det andre i jakten på de gode diplomatiske løsningene som kan sikre at målene fra Paris-avtalen gjennomføres.
Valgutfallet i USA forrige uke har skapt mye usikkerhet blant delegatene om hvordan dette arbeidet vil utvikle seg framover. Internasjonalt forhandlingsarbeid er møysommelige og trege prosesser. Folk er redde for at materien blir enda seigere.
Motivere. Vi i den tverreligiøse delegasjonen fra Norge er med for å motivere og påvirke det viktige arbeidet det er å gjøre ord til konkret handling. Vi er drevet av Skaperen og har håp for utfallet.
Forrige uke var vi med på overleveringen av en tverreligiøs uttalelse til FNs klimasjefer. Den er også overlevert den norske forhandlingslederen.
Religiøse ledere fra de viktigste verdensreligionene understreker det etiske ansvaret vi har for de mest sårbare, og at rettferdighet er særlig viktig når avtalen skal settes i verk. Uttalelsen ber verdens ledere om å intensivere forpliktelsene til utslippsreduksjoner, øke klimafinansieringen og investeringene i fornybare løsninger.
Religiøse organisasjoner har allerede satt i gang arbeidet med å konkretisere det grønne skiftet. Verdens største sammenslutning av kristne kirker, Kirkenes verdensråd, har bedt kirker og organisasjoner om å trekke investeringer ut av fossil energi og investere i fornybare løsninger.
Trekke seg. Dagen etter at valgresultatet ble klart i USA annonserte det største amerikanske nettverket av muslimer, Islamic Society of North America, at de vil trekke ut alle sine investeringer fra fossile selskaper, og investere i fornybare og grønne løsninger. Dette er to eksempler på den raskest voksende sosiale bevegelsen for tiden, hvor nettopp religiøse aktører er sentrale. Det er viktig at entusiasmen fra Paris videreføres. Vi tror at trosaktører har en særlig rolle i tiden som kommer. Usikkerhet må møtes med motivering og håp. Og vi må mobilisere til handling med å være med å formidle mot og håp om at verden igjen kan lykkes.
Forvaltere. Dette gjelder også for vår egen del i våre sammenhenger og i møte med våre medlemmer. På tvers av religiøse skillelinjer er vi kalt til å være gode forvaltere av Guds skaperverk, og stå opp for rettighetene til mennesker i det globale sør og våre framtidige generasjoner.
Men det handler også om å redusere norske utslipp av klimagasser. Norge kan ikke snakke troverdig om klimaarbeid internasjonalt, hvis vi ikke også tar ordentlig tak på hjemmebane. Vi utfordrer derfor også regjeringen til å tenke radikalt nytt om vårt eget Oljefond, og vi ønsker en tydeligere dreining mot grønne investeringer og fornybare løsninger som kommer de mest sårbare til gode. Vi har troen på at våre politikere kommer til å heve ambisjonene. Vi har tross alt ikke mer tid å miste.
Ingrid Rosendorf Joys
Leder, Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn
Ibrahim Saidy
Imam, Daru Salaam Islamic Centre og Islamsk Råd Norge
Ingeborg Midttømme
Biskop i Møre, Den norske kirke
Einar Tjelle
Assisterende generalsekretær Mellomkirkelig råd for Den norske kirke
FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 17.11.2016