Jarle Haugland

133

Pressen trenger en djevelens advokat 

Hvordan kunne pressen unngå å se att Donald Trump kunne bli valgt?

Publisert: 17. nov 2016

«Hva i all verden skjedde nå?» Dette spørsmålet fór gjennom hodet på journalister og politiske kommentatorer morgenen 9.november. Stikk i strid med meningsmålinger, prognoser og politiske analyser, var Trump blitt valgt til president. Hvordan kunne de unngå å se at det kunne skje? Og kan pressen i Norge lære noe av dette?

Jeg skal ikke gå inn på de samfunnsmessige strømningene som førte til valg av ny president. Heller ikke vil jeg mene noe om dette gjør verden til et farligere sted eller om Trump blir en god president. Mange hoder, klokere enn meg, har ment mye om dette i etterkant av sjokkvalget. Men jeg tror dette valget er en gyllen anledning for pressen til selvransakelse.  

Gard Steiro, nyhetsredaktør i VG, hadde en svært interessant refleksjon i podkasten «Giæver og Joffen». Han uttalte at journalistene som dekket valget sto i fare for å tegne et karikert bilde av Trump, uten å virkelig forstå de strømningene som drev folk til å stemme på ham. Og han fortsatte: 

«Medier har tradisjonelt sett vært en folkets vaktbikkje mot makten og eliten. Men i alle land har mediene i de siste årene gått i mye større grad over til å bli eliten. Journalister og kommentatorer er en nokså homogen gruppe. Dere er, med respekt å melde, ikke ekstremt folkelige i alt dere foretar dere. Og det gjør at dere kanskje ikke forstår folk, og det bilde som tegnes av velgerne, blir karikert.» 

Denne dynamikken gjelder ikke bare i USA, påpeker Steiro.  
«Selv om Norge er et mye likere samfunn, skal vi være oppmerksom på det samme her også. Det er forskjell på å bo på Bømlo og innenfor Ring 3 i Oslo. Når det er snakk om tilliten til mediene fremover, er det å forstå folk som bor andre steder enn den boblen vi befinner oss i, ganske viktig for å kunne rapportere skikkelig inn mot et valg.» 

Jeg tror dette problemet gjelder journalistikken generelt, ikke bare i forbindelse med et valg. Norge er et mangfoldig land, med ulike livssyn, verdier og perspektiv på tilværelsen. Det er ulike geografiske forskjeller og ulike samfunnslag. Eliten står i fare for å betrakte verden ovenfra, ofte med en begrenset forståelse for «folket». Hvis det stemmer at pressen i større grad er blitt en del av eliten, står vi i fare for å få et demokratisk problem på sikt. For pressen er den fjerde statsmakt, en viktig vaktbikkje mot makten. Det fungerer dårlig om man selv blir en del av denne makten.  

«90 prosent av vinkling på saken er bestemt på redaksjonsmøtet, før journalistene kontakter intervjuobjektene», uttalte en journalist til meg en gang. Fortellingene skapes på forhånd, ut fra redaksjonens innsyn, antakelser og forventninger til hva de vil møte blant «folket». Hvem som får rollen som helt eller skurk, offer eller ekspert, farges – helt naturlig – av hva redaksjonen mener er viktig eller uvesentlig, rett eller galt. Da er det usedvanlig viktig å ha et mangfold av meninger i redaksjonen, å fremelske det ukorrekte, provoserende og de ulike perspektivene på en sak. 

Journalister har ofte blitt beskylt for å løpe i flokk. Man velger samme vinkling, og i mediefortellingen tildeles aktørene de samme rollene. I denne situasjonen kreves det mot for å være en motstemme, den ene som forsøker å fortelle flokken at det finnes nyanser de ikke ser.  

«Djevelens advokat» er betegnelsen på en kirkelig embedsmann som hadde en spesiell oppgave under helgenkåringer. Han skulle komme med argumenter som tilsa at kandidaten ikke skulle bli kåret til helgen. Dette skulle kvalitetssikre kanoniseringsprosessen og gjøre at alle viktige perspektiv kom frem. Enhver redaksjon bør utpeke en «djevelens advokat», en person som skal tale mindretallets sak. En som kan gå ut av flokken og si at keiseren er naken, ja som også våger å si at redaksjonen er naken. Slik kan pressen unngå å bli et ekkokammer og øke sin forståelse for mangfoldet av perspektiv og livssyn som finnes i samfunnet.  

5 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden
Jarle Haugland. Gå til den siterte teksten.
Journalister har ofte blitt beskylt for å løpe i flokk. Man velger samme vinkling, og i mediefortellingen tildeles aktørene de samme rollene. I denne situasjonen kreves det mot for å være en motstemme, den ene som forsøker å fortelle flokken at det finnes nyanser de ikke ser.  

Vi har sett samme tendenser også i Norge. Vi har sett gode målinger for fx Frp foran valg uten at vi har evnet å ta inn over oss at de kunne komme til å holde seg til over valget. Journalister er som alle andre mennesker preget av sine egne holdninger. Ikke alle er laget for å være ledere og gå ut og si at noe som oppleves som en ubehagelig sannhet faktisk kan bli virkelig om man ikke møter den på relevant måte. 

Tegnene på at Trump kunne vinne er mange når man ser tilbake. Han fikk mange republikanske kjernevelgere. De hvite, rike og vellykkede som støtter en liberal økonomi og konservativ tankegang. Journalistene festet seg med de mest synlige og hørbare velgerne som tok til gatene. Konservative kjernevelgere går ikke i demonstrasjoner. Dette poenget gikk under radaren for de fleste. 

Et annet spørsmål er om meningsmålingene er gode nok. Jeg har merket meg at en meningsmåling ikke bare er en meningsmåling. I tillegg til å registrere mulige stemmer, veies resultatet på forskjellige måter slik at man skaper en bestemt sannsynlighet. Veiningskritieriene bestemmer utfallet, og disse kan være preget av hva den enkelte meningsmåler mener er viktig å få frem. Alt skjer i den beste hensikt, men av og til er ikke det godt nok eller riktig for selve grunnspørsmålet kan passere uten å bli lagt merke til. Det er lett å tenke at det opprinnelige utgangspunktet for antallet respondenter er riktigere enn veiningen. 

Summen av dette blir at man en rekke samfunnsaktører som journalister og meningsmålere klarte ikke å fange opp og gi et troverdig bilde av de faktiske forhold. Man burde lagt mer vekt på selve debatten rundt kandidaturene fremfor å skape mer støy rundt bråkebøttene. Hadde man lagt mer vekt på debatten hadde de reelle skillelinjene hadde hatt bedre muligheter til å tre frem. 

Dette er skrevet på bakgrunn av verdens sikreste vitenskap; etterpåklokskap. På forhånd trodde jeg også at vi fikk det riktige bildet. Selv jeg som følger flere medier og i den fasen særlig amerikanske ble lurt. Selv et bredt informasjonsgrunnlag var ikke tilstrekkelig til å avdekke virkeligheten bak støyen. Jeg har sett mange nøkterne analyser, det er ikke det, men selv disse la opp til et haleheng av en slengbemerkning om at "hvis det skulle gå så galt da". Slik skapes et skjevt bilde. Ikke falskt, men fortegnet såpass at virkeligheten ikke blir lett å få øye på. 

Kommentar #2

Rudi Wara

90 innlegg  3720 kommentarer

Pressen har feile kilder.

Publisert nesten 3 år siden
Jarle Haugland. Gå til den siterte teksten.
«Hva i all verden skjedde nå?» Dette spørsmålet fór gjennom hodet på journalister og politiske kommentatorer morgenen 9.november. Stikk i strid med meningsmålinger, prognoser og politiske analyser, var Trump blitt valgt til president. Hvordan kunne de unngå å se at det kunne skje? Og kan pressen i Norge lære noe av dette?

Er du blind, ja da er du blind.. Men kansje disse sjonalistene skal bruke en annen kilde til informasjon.

https://www.youtube.com/watch?v=zqMDSURQPuU

Mest leste siste måned

Glansbilder av Sjømannskirken?
av
Arnfinn Eng
26 dager siden / 1889 visninger
Servietter og skam
av
Merete Thomassen
18 dager siden / 1626 visninger
Tenåringstrass i regjeringen
av
Usman Rana
26 dager siden / 1585 visninger
Idiotforklarer kristen høyreside
av
Espen Ottosen
25 dager siden / 1583 visninger
Ord som truer vår religionsfrihet
av
Trond Bakkevig
17 dager siden / 1439 visninger
En samfunnsskapende kraft
av
Berit Hustad Nilsen
19 dager siden / 1360 visninger
Hva skjer Hanvold?
av
Bendik Storøy Hermansen
15 dager siden / 1343 visninger
Stolthet er undervurdert
av
Magne Nylenna
30 dager siden / 1179 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere