Roger Jensen

7    1

Rett å se skjærsilden fra de redde sjelers synsvinkel

Å skrive historie er alltid å velge perspektiv. KFUK-KFUM har her valgt de angstfylte og redde sjelers perspektiv. Det er sakssvarende.

Publisert: 15. nov 2016 / 459 visninger.

KFUK-KFUMs første film som tematiserer reformasjonen i forbindelse med jubileet 2017, med blant annet avlaten som tema, har skapt overraskende mye støy og høy temperatur. At filmen skulle formidle løgn, som Sigurd­
Hareide hevder (Vårt Land 9. november og Vårt Land 12. november) er imidlertid ikke riktig. KFUK-KFUM har ingen grunn til å «ta filmen av plakaten»,­ som Hareide krever.

• Se filmen fra Norges KFUK/KFUM

Les Jan Christian Kiellands svar til Sigurd Hareide

For å forstå reformasjonen kommer man ikke utenom avlats-
spørsmålet og avlatshandelen­ som avgjørende ytre hendelse. Avlatslæren var utviklet i høymiddelalderen og var del av ­boten, den var begrunnet i teologi og kanonisk rett. Den var komplisert og oppdelt i ulike ­deler. Nettopp fordi syndene skilte mennesker fra Gud, måtte mennesker også forvente straff for sine synder.

Denne straffen ble levendegjort gjennom prekener, fortellinger, bilder og veggmalerier, hvor det fryktelige helvetesgap var fremstilt som det sted alle som ikke var befridd fra sine synder ble kastet ned i, kjente­ fremstillinger finner vi for eks­empel i katedralene i Albi i Frankrike og i Firenze i Italia.

Kirken forkynte imidlertid at de troende allerede i dette livet kunne rense sin sjel og redde den unna de frykteligste pinsler som ventet ved hjelp av fromme botsgjerninger, gjerninger man også kunne gjøre på vegne av andre og for personer som allerede var døde. Avlat var altså ettergivelse av den straff som ventet for syndene som var begått.

Vanhellig allianse. I utgangspunktet var ikke Luther kritisk til avlatslæren, han hadde selv benyttet seg av den i Roma for avdøde slektninger. Avlaten ble imidlertid snart del av hva Heinz Schilling i sin store Luther-­bok karakteriserer som en «vanhellig­ allianse» mellom finansvesen
og sjelesorg, særlig synlig ved at pave Julius II. hadde gitt tillatelse­ til salg av avlat for å finansiere byggingen av Peterskirken i Roma.

Det var nettopp samtidens avlatspraksis Luther nå vendte seg mot, selv om hans kritikk i seg selv ikke var original; også ­internt i kirken hadde avlaten tapt mye oppslutning. Konkret var det dominikaneren og avlatshandleren Johannes Tetzel som var utløsende årsak.

Gjennom Tetzel ble det nå forkynt at avlatsbrev åpnet himmelens porter direkte. Fra bordtaler vet vi at dråpen som fikk begeret til å renne over for Luther, var Tetzels påstand om at også den som hadde forført jomfru Maria, og gjort henne gravid, ville bli reddet fra skjærsildens piner ved kjøp av kirkens avlatsbrev. Etter det begynner Luther å fraråde mennesker å kjøpe avlat samtidig som han begynner å granske avlatslærens bibelske grunnlag. Herfra begynner domino-brikkene å falle.

Tilgivelsen. Å få tilgivelse for sine synder, er det det samme som å være befridd fra sine synder? Når det i filmen fra KFUM/K heter at «Kirken selger et papir som gir tilgivelse for synder og kortere tid i skjærsilden», så er det ikke avlatslærens teologiske og juridiske terminologi som er brukt. I avlatslærens teologiske og juridiske terminologi er det forskjell på å være tilgitt fra sine synder, tilgivelse mottar man i sakramentet, og være befridd fra sine synder, noe man blir ved botshandlinger og å pines i skjærsilden.

Luther kommer til å avvise denne type skiller som ordspill og uten bibelsk grunnlag. Luther når frem til en evangelisk kristendomsforståelse, hvor Kristus er formidler av kjærlighet og nåde, ikke angst og pinsler. En kirkelig praksis som formidler dyp frykt og for mange akutt angst for sin frelse, blir nå avvist.

Eksistensielt. Hareide synes å mene at de problemer og utfordringer som har vært for kirken på området, er av pedagogisk 
art: «Samtidig innrømmer jeg gjerne at avlat er vanskelig å forklare både som teori og praksis» og «Samtidig er det ingen grunn til å underslå at avlatspraksisen på Luthers tid definitivt kunne misforstås» (Vårt Land 9. nov­ember).

For Luther var det ikke snakk om pedagogikk, det var snart ­eksistensielt være eller ikke være. Skal KFUK-KFUM i det hele lykkes i å formidle de dype innsikter Luther vinner frem til, ja, så kan den ikke velge Har­eides strategi å insistere på avlatslærens teologiske og juridiske terminologi, da den snarere tildekker enn klargjør det problem som kom til å avføde reformasjonen.

Å være tilgitt sine synder er for Luther også overfor Gud å være befridd fra sine synder. For de anfektende og angstfylte mennesker som var offer for kirkens avlatspraksis i senmiddelalderen, så er det altså sakssvarende­ i dag å si at «Kirken selger et ­papir som gir tilgivelse for synder og kortere tid i skjærsilden». Å skriv­e historie er alltid å velge perspektiv. KFUK-KFUM har her valgt de angstfylte og redde sjelers perspektiv. Det er et sakssvarende valg. Å velge Hareides vei og forstå utfordringen som et pedagogisk problem, ville være å bomme på hva saken handler om.

Mer katolsk enn paven. At ikke Hareide som høgskolelektor selv forstår perspektiv-
spørsmålet i saken, er heller underlig. Like underlig er det at han ikke viser vilje til større grad av kritisk refleksjon. Jeg vil her oppfordre Hareide til å lære av kardinal Walter Kasper og hans seneste bok (Martin Luther. Eine ökumenische Perspektive, 2016). Kardinal Kasper er ikke redd for å være kritisk til sin egen kirkes praksis i senmiddelalder.

Han fremhever hvordan
avlatsforkynnelsen formidlet en bedragersk frelsesvisshet («eine trügerische Heilssicherheit vermittelte), at man kunne kjøp­e seg fri overfor Gud («durch den Ablass bei Gott freikaufen [könnte]». Snarere enn å hevde a
dette­ var pedagogiske utfordringer, som Hareide, fremholder kardinal Kasper at avlatshandelen var uttrykk for misbruk i kirken.

Kardinal Kasper beklager på det sterkeste at kirken ikke tok Luthers invitasjon til diskusjon om boten på alvor, da ville­ vester­landsk kristenhet sett ­annerledes ut i dag, for vesentlige trekk i den praksis Luther påpeker kom til å endres. I dag vet vi hvor viktig det er å la alle perspektiver virke med på veien­ til forsoning. Her har Hareide mye å lære, nettopp for den økumeniske samtales skyld.
FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 15.11.2016

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Gunnar Haaland

16 innlegg  127 kommentarer

Nedlatende?

Publisert 9 måneder siden

Er ikke denne innlegget i overkant nedlatende, Roger Jensen? Sigurd Hareides perspektiv er da ganske tydelig, og kritikken hans mot videoen er jo også tydelig en kritikk av det perspektiv som er valgt.

Videre synes jeg det er rart at du forsvarer en film som ikke forholder seg til det økumeniske (jf. Kielland), og samtidig angriper Hareide i økumenikkens navn. Det var jo faktisk han som brakte økumenikken inn i diskusjonen, etter min mening på en god og betimelig måte.

Ellers kunne du kanskje nevnt at du selv har vært involvert i arbeidet med filmen (jf. kfuk-fkum.no).

3 liker  
Svar
Kommentar #2

Eirik A. Steenhoff

18 innlegg  279 kommentarer

Økumenikkens sanne ansikt

Publisert 9 måneder siden

Roger Jensen avslutter sin parade av personangrep og antikatolske løgner med en oppfordring til å "la alle perspektiver virke med på veien til forsoning." Det er en interessant og megetsigende dobbelhet.

Filmen som KFUK-KFUM har begått, er pinlig dårlig–mest fordi den så utilslørt videreformidler for lengst dementerte fremstillinger av Den katolske Kirkes avlatspraksis. Men i stedet for å gå i seg selv, går organisasjonens fremste apologeter rett til motangrep. Og det på svært tynt grunnlag.

Jensens avsnitt om Johann Tetzel beløper seg til den totale historieforfalskning. Det er ikke sant at Tetzel forkynte at voldtekt av Jomfru Maria kunne ettergis med avlatshandel; det ble avvist allerede i samtiden. Når Jensen formidler denne løgnen, bidrar det samtidig til å skape et inntrykk av at dette forkynte Den katolske Kirke som sådan. Hvilket ikke kunne være lenger fra sannheten. Å sause sammen det ekstreme enkelttilfellet med gruppen det tilhører, er en strategi som til forveksling ligner klassisk antisemittisme. Det er antikatolisisme, den ifølge Philip Jenkins last acceptable prejudice.

Jensen setter denne griske og til og med blasfemiske Kirken opp mot selve det glade budskap: "Luther når frem til en evangelisk kristendomsforståelse, hvor Kristus er formidler av kjærlighet og nåde, ikke angst og pinsler. En kirkelig praksis som formidler dyp frykt og for mange akutt angst for sin frelse, blir nå avvist."

Dette er en form for romantisering av egen konfesjon som jeg heldigvis opplever svært sjelden. Den befinner seg imidlertid på like gyngende grunn som Jensens løgner om avlaten. Tror Jensen virkelig at lutherdommen på 15- eller 1600-tallet var en idyllisk kjærlighetsreligion, hvor presteskapet aldri forkynte "angst og pinsler"? Eller for den saks skyld, protestantismen i dag? Det er bare å ta en kikk på mediebildet i vårt eget land de siste årene og spørre om de brente barn i protestantiske kirker, bedehus og sekter har opplevd bare "kjærlighet og nåde"–selv i fraværet av en skjærsild.

Alt dette burde riktignok Jensen vite, som akademisk utdannet teolog.

Det mest interessante ved dette historisk ignorante utspillet, er hva det forteller oss om økumenikkens kår i dag. Vi skriver snart 2017, reformasjonsjubileets år. Paven var nylig i Lund for å innlede markeringen. De første som står i kø for å ta ham imot, er ofte de samme: representanter fra den liberale folkekirkelige lutherdommen. Det er veldig stas med samtaler og det er veldig stas med økumenikk–helt til virkeligheten inntreffer. Da kommer det eder og galle, på et annet nivå enn i de fleste andre sammenhenger. Enten det gjelder ordinasjon av kvinner, prevensjon, homofili–eller nå: avlaten.

Det spørsmålet gir også rikelig anledning til vrengebilder og løgn; forskjellen er bare at det har det gjort i 500 år. Har vi ikke kommet lenger? Jeg ser frem til jubileet, for det vil gi oss et glimt av økumenikkens sanne ansikt. Nå vet vi hva vi får fra KFUK-KFUM–og det ser ikke pent ut.

5 liker  
Svar
Kommentar #3

Asgeir Remø

7 innlegg  260 kommentarer

... at dei alle må vera eitt ...

Publisert 9 måneder siden
Roger Jensen. Gå til den siterte teksten.

Kardinal Kasper er ikke redd for å være kritisk til sin egen kirkes praksis i senmiddelalder.

Han fremhever hvordan
avlatsforkynnelsen formidlet en bedragersk frelsesvisshet («eine trügerische Heilssicherheit vermittelte), at man kunne kjøp­e seg fri overfor Gud («durch den Ablass bei Gott freikaufen [könnte]». Snarere enn å hevde a
dette­ var pedagogiske utfordringer, som Hareide, fremholder kardinal Kasper at avlatshandelen var uttrykk for misbruk i kirken.

Kardinal Kasper beklager på det sterkeste at kirken ikke tok Luthers invitasjon til diskusjon om boten på alvor, da ville­ vester­landsk kristenhet sett ­annerledes ut i dag, for vesentlige trekk i den praksis Luther påpeker kom til å endres.

Denne debatten minner meg om eit ord av St. Paulus (Gal. 5,15):

"Men når de bit og glefser etter kvarandre, så pass på at de ikkje et kvarandre opp!"

Men Paulus bed galatarane om å "leve eit liv i Anden". Det gjeld oss også.

Det kan sjå ut som det har "gått ei kule varmt" i denne debatten. Når eg ser korleis debattantane taler forbi kvarandre får eg eit "flash-back" til 1500-tals skriftene som kan finnast på web-en. Vil de gjere reformasjonsjubileet til ein repetisjon av 500 års mangel på fornuftig kommunikasjon? Skal vi få tjue år med repetisjon av gamle posisjonar eller skal vi bruke tida fram til 500-års markeringa av innføring av reformasjonen i Danmark-Norge i 2036 til å erkjenne fortida sine feil og "vere eitt" slik Jesus ba oss?

Det er grunnar for å tru at det er mange feiloppfatningar av den andre mellom folk av ulike konfesjonar. Den andre si tru blir ofte ikkje presentert slik at den andre kjenner seg igjen. Her ser det ut som det går spesielt ut over romersk katolske. Det er sårt når det skjer frå medkristne ein skulle ha venta betre av. Gunnar Haaland har forklart dette godt her. Majoriteten (i norsk kontekst) bør ta det til seg!

Kan eg få foreslå at de i den vidare debatten skil mellom følgjande:

1. Luthers(k) oppfatning av misbruka slik dei kjem fram i ulik skrifter, famøse bordtalar m.m.,

2. romersk-katolsk praksis slik den faktisk var i heile si breidd rundt år 1500,

3. romersk-katolsk lære slik den var klarlagt etter alle sesjonane i Tridentinerkonsilet var unnagjort i 1563 og

4. Den romersk katolske kyrkja si lære om avlaten slik den går fram av katekismen i dag (, som eg personleg må tilstå ved første blikk verkar framandt for meg.)

Det er mulig at nr. 3 og 4 er identiske. Poenget her er at ein bør få fram korleis røynda såg ut frå begge sider og ein bør få fram kva som er læra i dag, dvs. kva kyrkja står for i dag. Det kan bidra til ei litt meir botferdig innstilling til fortida sine feil og ei større grad av gjensidig forståing.

Ei rein historisk forteljing kan nok vere ei hjelp til å forklare og forsvare(?) skismaet på 1500-talet, men viss vi stoppar der kjem vi ikkje vidare. Og det er vel det siste som er målet?

"Eg bed ikkje berre for desse, men for alle dei som gjennom deira ord kjem til å tru på meg. Eg bed at dei alle må vera eitt, slik du, Far, er i meg og eg i deg. Slik skal dei òg vera i oss, så verda skal tru at du har sendt meg." (Joh. 17,20-21)

2 liker  
Svar
Kommentar #4

Christopher Dirdal

1 innlegg  1 kommentarer

Felles historiefortelling

Publisert 9 måneder siden

En utfordring ved å tilnærme seg reformasjonen er at katolikker og lutheranere ofte har fortalt historien annerledes; ofte ved å svartmale hverandre. Derfor er det ikke uvesentlig at den Katolske Kirke og det Lutherske Verdensforbund har klart å lage et dokument som forteller hendelsene sammen: "From conflict to communion" (anbefales). 

Jeg syns kanskje Steenhoff går litt tungt til verks ved å kalle Jensens fremleggelse av omstendighetene som møtte Martin Luther som "historieforfalskning", men samtidig bør det trekkes fram at disse omstendinghetene ikke nødvendigvis var universelle. Jeg opplever at Allister McGrath's analyse om reformasjonen i "Christianity's dangerous idea - The Protestant revolution" forsøker å balansere og nøyansere i forhold til tidligere protestantisk svartmaling av middelalderkirken. Jeg syns imidlertid Steenhoff risikerer å begå feilen han så hardt angriper Jensen for når han trekker fram Lutherske og protestantiske eksempler på "angst og pinsler": Han også sauser "sammen det ekstreme enkelttilfellet med gruppen det tilhører," - Hva har de siste nyhetsartiklene om pinsebevegelsen "brente barn" å gjøre med reformasjonsspørsmålet Luther stod ovenfor? Og har Steenhoff egentlig forstått tidlig Lutherdoms vektleggelse av "Lov og Evangelium" riktig, når han antyder at tidlig Lutherdom forkynte "angst og pinsler" på lik linje som andre?

Diskusjon om reformasjonen er vanskelig fordi det fort vekkes sterke følelser når man opplever at ens kirke kommer under kritikk. Dette opplever jeg selv, når jeg opplever at gode katolske venner har i mine øyne et unøyansert bilde av reformasjonshendelsene. Det er derfor lurt å utvise ydmykhet og en god porsjon selvkritikk når man snakker om de andre. Kanskje Jensen og Steenhoff kunne gjort en bedre innsats mtp sistnevnte.

 

 

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Islamsk terror er ikke dementert.
8 minutter siden / 176 visninger
Sten André Fagermo kommenterte på
Beina på jorda
rundt 1 time siden / 151 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Islamsk terror er ikke dementert.
rundt 1 time siden / 176 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Feelgood-kirken
rundt 1 time siden / 256 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Feelgood-kirken
rundt 2 timer siden / 256 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Feelgood-kirken
rundt 2 timer siden / 256 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Feelgood-kirken
rundt 2 timer siden / 256 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Feelgood-kirken
rundt 2 timer siden / 256 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Feelgood-kirken
rundt 3 timer siden / 256 visninger
Stefan Bonkowski kommenterte på
Nakne keisere, hele gjengen
rundt 3 timer siden / 796 visninger
Les flere