Robert W. Kvalvaag

6

Leonard Cohen: Det er en sprekk i alt

Hvordan kan det guddommelige nå fram til et menneske? Ved at den perfekte fasaden sprekker opp. Uten at noe mangler kan ikke det fullkomne nå fram til det ufullkomne.

Publisert: 15. nov 2016

I 1984 fylte Leonard Cohen 50 år. Han markerte dette ved å publisere Nådens Bok. Den inneholder 50 korte prosatekster, en for hvert år av Cohens liv. Tekstene har ikke overskrifter, men er i likhet med salmene i Salmenes bok nummerert (fra 1 til 50).

Nådens Bok ble til i en periode da Cohen befant seg i en personlig og eksistensiell krise. Kvinnen han hadde bodd sammen med i ni år, tok med seg parets to barn og flyttet til Frankrike. Da han ble spurt hvilke omstendigheter­ som førte til at han begynte å skrive Nådens Bok, svarte han: «Stillhet. Stillhet på alle områder. Jeg var knapt nok i stand til å bevege meg».

Forent med Gud. Den eksistensielle krisen bidro til at Cohen­ begynte å fordype seg i sine ­jødiske røtter. Han befant seg i en situasjon hvor den eneste ­mulige uttrykksformen var bønn, og han forsøkte å adressere det han kalte «alle tings absolutte kilde».

Ønsket om å vende tilbake til kilden og bli forent med Gud, ved å gjøre rom for hans Navn, slik at Gud kan fødes i hans sjel, står sentralt i Nådens Bok. Jødedommen blir ofte oppfattet som en religion preget av lover og påbud. Men i den jødiske mystikken­ finnes­ en annen tilnærming, som ikke utelukker ritualer og religiøs­ praksis, men hvor ­erfaringen av det guddommelige nærværet vektlegges.

Om dette skriver Cohen i ­Nådens Bok 47: «Velsignet er Navnet som er sjelens trygghet, ryggrad og verge for det innerste­ menneske og sunnheten i det ­innerste åndedrett. Opp fra kaoset, opp fra nytteløse planer, våkner jeg til ditt Navn. Velsignet er min sjels ly, velsignet er nådens skikkelse, velsignet er Navnet».

Det finnes flere røde tråder i Cohens forfatterskap. En av de viktigste er knyttet til det jødiske­ gudsnavnet og det navnet ­representerer: Det guddommelige nærværet i verden. Den konkrete foranledningen til at Cohen skrev Nådens Bok var bruddet med en kvinne han hadde levd sammen med i mange år. Men i Nådens Bok løftes denne tematikken opp på et plan som gjør at tekstene taler til alle som befinner seg i en eksistensiell krise. Cohen formidler noe som er tidløst og universelt, selv om hans utgangspunkt er en tradisjon som strekker seg flere tusen år tilbake i tid. Om dette har Cohen uttalt: «Mitt vokabular er tilfeldigvis jødisk, men Gud er ikke jødisk, hjelp er ikke jødisk».

Knust. En annen viktig rød tråd er knyttet til ordet «broken», og til ord som er avledet av og i slekt med dette. Tematikken knyttet til det som er knust, brutt i stykker og nedbøyd står sentralt hos ­Cohen. I sangen «Suzanne» tegner han et bilde av Jesus som en sjømann, som går på vannet. Men den viktigste nøkkelen til å forstå Jesus-skikkelsen i «Suzanne» er setningen «He himself was broken». Hans kropp var nedbrutt og ødelagt, og i tillegg til dette var han «forsaken, almost human». Det er nettopp hos dette knuste og gudsforlatte mennesket at de som holder på å drukne kan få hjelp. Dette innebærer ikke at Cohen var en kristen artist, men snarere en kunstner som evnet å se et saksforhold fra et annet ståsted enn sitt eget.

I 1991 utgav Cohen albumet The Future, og til denne utgivelsen spilte han inn «Anthem», en sang han hadde arbeidet med i ti år. Det er særlig den siste delen av refrenget til «Anthem» som var eksistensielt viktig for Cohen. Om dette har han uttalt: «Det er en brist i alle ting, slik slipper lyset­ inn. Det oppsummerer alt, og er så nær et credo som jeg har kommet».

Ved å fremheve forestillingen om at alle ting brister, understreker Cohen at mennesket er feilbarlig, svakt og ufullkomment. Når «lys» forutsetter «brist» innebærer det at det knuste, istykkerslåtte hører sammen med det perfekte, lyset. Hvordan kan det guddommelige nå fram til et menneske? Ved at den perfekte fasaden sprekker opp. Uten at noe mangler kan ikke det fullkomne nå fram til det ufullkomne.

Prest. Leonards etternavn ­betyr prest på hebraisk. Gjennom et langt liv utforsket Cohen de ­religiøse tradisjonene han vokste opp med i Montreal, hvor hans bestefar, rabbi Klonitzki-Kline sørget for at unge Cohen fikk en solid innføring i Den hebraiske bibel. Gjennom sine tekster og på sine konserter har han videreformidlet det han lærte i synagogen. Han bidro dermed selv til at det gir mening å kalle ham en cohen, i ordets egentlige betydning.

I likhet med Bob Dylan berørte­ Cohen dessuten ofte apokalyptiske tema i sine tekster. På samme tid som den kalde krigen ­ebbet ut og Berlin-muren falt, utga Cohen sangen «The Future». Her sang han: «Give me back the Berlin­ Wall/Give me Stalin and St. Paul/Give me Christ/or give me Hiroshima». Ved å sidestille det gode med det onde, det hellige med det profane, fikk Cohen fram de enorme kontrastene i den verden vi lever i. Og konklusjonen? «I’ve seen the future, brother: it is murder».

Reiseklar. I refrenget til tittelsporet på Cohens siste utgivelse You Want It Darker, synger han: «Hineni, hineni, I’m ready, my Lord». Det hebraiske ordet hineni, som betyr «Her er jeg», forekommer bare åtte ganger i Den hebraiske bibel. Hver gang brukes det i forbindelse med en skjellsettende hendelse i livet til den som snakker. Da Gud ba Abraham ofre sin eneste sønn, sa Abraham: «Hineni». Da Gud talte til Moses fra den brennende busken, sa Moses: «Hineni». Da Gud, etter tre ganger å ha kalt på ham, sa Samuel: «Hineni».

Og da Leonard Cohen skjønte at livet nærmet seg slutten, sang også han «Hineni». Han var reise­klar, som det heter på bedehusspråket. Til oss som skal leve videre er Leonard Cohens «Hineni» en påminnelse om at også vi må respondere når noen kaller på oss.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 15.11.2016

7 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Knut Nygaard

487 innlegg  6965 kommentarer

Fikk Cohen noen "Treaty"?

Publisert over 2 år siden
Robert W. Kvalvaag. Gå til den siterte teksten.
Og da Leonard Cohen skjønte at livet nærmet seg slutten, sang også han «Hineni». Han var reise­klar, som det heter på bedehusspråket. Til oss som skal leve videre er Leonard Cohens «Hineni» en påminnelse om at også vi må respondere når noen kaller på oss.

Først en innrømmelse - noe av Cohen har på en annen måte enn Dylan appelert til noen indre strenger i meg - hvorfor? - jo, fordi han var dyp - det blir fort noe religiøst over det - samtidig var han bred og oppleves bredere enn jødedom og Zen buddisme.

Cohen har uttrykt at han var klar over at det er et åndelig aspekt over hver og en av oss, men at det er opp til oss selv å ta det. Han har og gitt uttrykk for at han ikke skal forme eller lyttes til - men "listen to the mind of God". Om Jesus sa han dette i 1988 : I’m very fond of Jesus Christ. He may be the most beautiful guy who walked the face of this earth. Any guy who says “Blessed are the poor. Blessed are the meek” has got to be a figure of unparallelled generosity and insight and madness…A man who declared himself to stand among the thieves, the prostitutes and the homeless. His position cannot be comprehended. It is an inhuman generosity. A generosity that would overthrow the world if it was embraced because nothing would weather that compassion. I’m not trying to alter the Jewish view of Jesus Christ. But to me, in spite of what I know about the history of legal Christianity, the figure of the man has touched me. Det siste sporet på "You want it darker" er "String Reprise/Treaty" - der jeg igjen kjenner denne stemningen av berøring med .... og ... troende som jeg er ... så legger jeg Jesus inn i teksten ...og så fader Cohen ut ...ble det noen "Treaty"? 

https://www.youtube.com/watch?v=XbamvzYDnOE   

"There is a crack in everything" - legger inn en snutt fra 2008 - konsert i London - her stemmer det visuelle ( som ikke er fra konserten) med helheten 

https://www.youtube.com/watch?v=6wRYjtvIYK0

1 liker  
Kommentar #2

Geir Wigdel

23 innlegg  2088 kommentarer

Vakkert om en stor kunstner

Publisert over 2 år siden

Cohen skrubbet aldri, han ga av seg selv fullt ut. Heldigvis fikk jeg oppleve ham live i Oslo Spectrum for en del år siden. Den opplevelsen ligger som en klangbunn når han nå kun kan oppleves "hermetisk". Han berører det dypt menneskelige, og dermed også det religiøse i oss.

1 liker  

Mest leste siste måned

Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
rundt 18 timer siden / 2500 visninger
Kjønnsideologi på avveie
av
Marit Johanne Bruset
23 dager siden / 2325 visninger
Den verkeleg raude fare
av
Emil André Erstad
30 dager siden / 2053 visninger
Kunnskapsløst om «koranskoler»
av
Usman Rana
23 dager siden / 1643 visninger
KRIK og samlivsteologien
av
Aksel Johan Lund
10 dager siden / 1444 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
rundt 1 måned siden / 1364 visninger
En fallende stjerne?
av
Vårt Land
23 dager siden / 1295 visninger
Kallmyrs tabbe
av
Vårt Land
26 dager siden / 1202 visninger
Gut eller jente?
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
13 dager siden / 1151 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere