Verdidebatt

Homofili og medmenneskelighet

Nils August Andresen er urettferdig når han skriver at jeg ikke har tatt meg tid til å utsette meg for «den homofiles ansikt».

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

«Hva hjelper det deg å vinne det evige liv, om du taper din medmenneskelighet?» Minerva-redaktør Nils August Andresen stiller meg dette spørsmålet (Vårt Land 9. november). Bakgrunnen er et intervju i Vårt Land 5. november der jeg sa at Den norske kirkes vedtak om å vie likekjønnede par medvirket til at jeg meldte meg ut av kirken.

Andresen antar at jeg mener at «homofili må skyldes valg, at det er en konsekvens av psykiske lidelser». Det er ikke riktig. Jeg har ikke tatt stilling til årsaken. Årsaken kan være genetisk. Men når eneggende tvillinger kan føle ulik erotisk tiltrekning, viser dette at arv ikke kan være en entydig årsak. Oppvekstmiljøet kan spille en viktig rolle for noen. Uansett må vi forholde oss til det faktum at noen kjenner seksuell tiltrekning til sitt eget kjønn. De er homofile.

En kristen menighet avviser ikke homo­file. De har en trang som er imot

Guds vilje. Men det skiller dem ikke fra de andre kristne. Vi har alle en syndig natur. Den kan gi seg utslag på ulike måter. I syndsbekjennelsen erkjenner vi at vi har krenket Gud med tanker, ord og gjerninger og kjenner den onde lyst i vårt hjerte. Et kristent fellesskap består av syndere som hver dag er avhengige av Guds nåde, tilgivelse og hjelp til å leve et rett liv. Det gjelder både heterofile og homofile.

Seksuelt samliv utenfor et forpliktende ekteskap mellom mann og kvinne er i strid med det sjette bud. Homoseksuelle handlinger er synd, ifølge Bibelen (Rom 1:23-28;1 Kor 6:9f). Andresen mener at når jeg kan hevde dette, er det fordi jeg ikke har har tatt meg tid til å utsette meg for «den homofiles ansikt».

En slik omtale opp­lever jeg urettferdig. Jeg har hatt og har flere homofile venner. Jeg har sett en av dem i ansiktet – ja, dypt i hans indre tanker – fra han var ung og sterk, til han ble gammel og døde. Han hadde sine problemer. Men han var en varm kristen bror som ville følge Guds ord fremfor sine drifter. Det finnes homofile som kjenner seg sveket av biskoper og Kirkemøte og har meldt seg ut av kirken fordi den åpner­ for likekjønnet ekteskap. Disse møter liten forståelse både i homobevegelsen og blant liberale kirkemedlemmer. Jeg forstår hvorfor de vil være anonyme.

Går det an å være medmenneske og samtidig advare mennesker mot å leve i synd? Jesus gjorde det. Til synderinnen som var grepet i hor, sa han: Gå bort og synd ikke mere! Den som selv har opplevd å bli tilgitt av Jesus, ønsker at andre skal få leve i samfunn med Frelseren.

Når Jesus advarer med sterke ord mot å gå fortapt, er det en kjærlig medmenneskelig handling å advare mot å fastholde og forsvare et liv i synd. De som ikke vil bry seg om Gud, har frihet til å forkaste hans bud. Men å velsigne et syndig liv som står under Guds dom, har hverken kirkesamfunn eller enkeltkristne fullmakt til å gjøre.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 14.11.2016

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt