Jon Kvalbein

52

Homofili og medmenneskelighet

Nils August Andresen er urettferdig når han skriver at jeg ikke har tatt meg tid til å utsette meg for «den homofiles ansikt».

Publisert: 14. nov 2016

«Hva hjelper det deg å vinne det evige liv, om du taper din medmenneskelighet?» Minerva-redaktør Nils August Andresen stiller meg dette spørsmålet (Vårt Land 9. november). Bakgrunnen er et intervju i Vårt Land 5. november der jeg sa at Den norske kirkes vedtak om å vie likekjønnede par medvirket til at jeg meldte meg ut av kirken.

Andresen antar at jeg mener at «homofili må skyldes valg, at det er en konsekvens av psykiske lidelser». Det er ikke riktig. Jeg har ikke tatt stilling til årsaken. Årsaken kan være genetisk. Men når eneggende tvillinger kan føle ulik erotisk tiltrekning, viser dette at arv ikke kan være en entydig årsak. Oppvekstmiljøet kan spille en viktig rolle for noen. Uansett må vi forholde oss til det faktum at noen kjenner seksuell tiltrekning til sitt eget kjønn. De er homofile.

En kristen menighet avviser ikke homo­file. De har en trang som er imot

Guds vilje. Men det skiller dem ikke fra de andre kristne. Vi har alle en syndig natur. Den kan gi seg utslag på ulike måter. I syndsbekjennelsen erkjenner vi at vi har krenket Gud med tanker, ord og gjerninger og kjenner den onde lyst i vårt hjerte. Et kristent fellesskap består av syndere som hver dag er avhengige av Guds nåde, tilgivelse og hjelp til å leve et rett liv. Det gjelder både heterofile og homofile.

Seksuelt samliv utenfor et forpliktende ekteskap mellom mann og kvinne er i strid med det sjette bud. Homoseksuelle handlinger er synd, ifølge Bibelen (Rom 1:23-28;1 Kor 6:9f). Andresen mener at når jeg kan hevde dette, er det fordi jeg ikke har har tatt meg tid til å utsette meg for «den homofiles ansikt».

En slik omtale opp­lever jeg urettferdig. Jeg har hatt og har flere homofile venner. Jeg har sett en av dem i ansiktet – ja, dypt i hans indre tanker – fra han var ung og sterk, til han ble gammel og døde. Han hadde sine problemer. Men han var en varm kristen bror som ville følge Guds ord fremfor sine drifter. Det finnes homofile som kjenner seg sveket av biskoper og Kirkemøte og har meldt seg ut av kirken fordi den åpner­ for likekjønnet ekteskap. Disse møter liten forståelse både i homobevegelsen og blant liberale kirkemedlemmer. Jeg forstår hvorfor de vil være anonyme.

Går det an å være medmenneske og samtidig advare mennesker mot å leve i synd? Jesus gjorde det. Til synderinnen som var grepet i hor, sa han: Gå bort og synd ikke mere! Den som selv har opplevd å bli tilgitt av Jesus, ønsker at andre skal få leve i samfunn med Frelseren.

Når Jesus advarer med sterke ord mot å gå fortapt, er det en kjærlig medmenneskelig handling å advare mot å fastholde og forsvare et liv i synd. De som ikke vil bry seg om Gud, har frihet til å forkaste hans bud. Men å velsigne et syndig liv som står under Guds dom, har hverken kirkesamfunn eller enkeltkristne fullmakt til å gjøre.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 14.11.2016

13 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Unn Elisabeth Aarø

8 innlegg  369 kommentarer

Kvalbein med kvalitet

Publisert nesten 3 år siden

Fornuftig og reflektert som ofte med dine innlegg. Men nå blir jeg litt betenkt over andre på sidene  her som  lar det skli veldig ut i høyre-grøfta. Flere som skriver om saker de ikke har innsikt i eller som vil ta seg tilrette i andres liv-jeg mener en må holde seg til det en begriper.

Ingen er tjent med å tråkke over andres grenser, men du holder seg til det som er rett og ryddig både i forhold til Gud og mennesker. Jeg kjenner meg igjen i dine tanker.

1 liker  
Kommentar #2

Øyvind Kleiveland

32 innlegg  98 kommentarer

Hetero = homo = poly = kristen?

Publisert nesten 3 år siden

Kjære herr Kvalbein, jeg leser ditt innlegg med interesse.

Folk kjenner seksuell tiltrekning til mye forskjellig. Noen liker dattera, andre mora, noen liker faren og noen liker alle tre. Så lenge ens lyster og trengsler er i mot Guds vilje, har vi en befaling fra Guds ord om å ikke følge disse, og vi har befaling om å følge Guds befaling om å holde ekteskapet hellig.

Og det betyr at et ekteskap (og seksuell aktivitet) kun skal skje innenfor ekteskapets rammer mellom en mann og en kvinne som ikke har vært gift tidligere. Dette er Bibelens konklusjon, både i Romerbrevet, 1. Korinterbrev og alle andre bøker i Bibelen.

Herr Kvalbein, De gjør en utmerket jobb i å beskrive konflikten som finnes i å leve ut sine lyster og lengsler, eller å gjøre det som Gud befaler oss. Det kan være følelser for andre enn ens egen ektefelle eller ønsket om å ha flere seksuelle partnere. Eller alle mulige andre finurlige følelser som kan oppstå hos mennesker.

Alt som ikke er innenfor Guds befaling om en mann og en kvinne som ikke har vært gift tidligere, er i strid med Guds befaling og vilje. Som du sier, vi trenger alle hjelp av Gud og er avhengige av hans nåde i våre liv. Både tilgivelse, opptuktelse, formaning og trøst.

 Bibelen sier i Titus 2,11-12 at nåden opptukter oss til å fornekte ugudelighet og verdslige gjerninger, og gjør at vi lever edruelig, rettferdig og gudfryktig i denne verden.

 Du skriver om en homofil venn som heller ønsket å følge Guds ord fremfor sine egne drifter. Det står stor respekt for alle som vil leve på denne måten, ikke bare homofile, men også heterofile, i langt større grad. Vi kan ikke tro at bare fordi man har heterofile følelser, så er det fritt fram her i livet.

Mange ganger oppleves det som om kristne menigheter og ledere behandler homofile med hansker, som om homofili skulle være smittsomt og ekstra skittent, sammenlignet med gjengifte, samboerskap og alt annet. Det som er smittsomt, er å la kristne tro at det er ok å la sine drifter få herredømmet i livet, i stedet for å leve etter Guds vilje og befalinger.

 Du nevner Jesu samtale med synderinnen som var grepet i ekteskapsbrudd i Johannes kapittel 8. Jesus sa til kvinnen “gå bort og synd ikke mer.” Mange hevder at vi ikke skal fordømme mennesker, og at vi på en måte dermed ikke legge oss opp i andres liv og levned. Jeg tør å påstå at Jesus ikke fordømte mennesker. Det sa han til kvinnen også. Heller ikke jeg fordømmer deg. Men gå nå og forlat til syndige liv”, sier han i NIV-oversettelsen. Da er det med andre ord fordømmende å befale folk å slutte med å leve i synd. Hvordan kan jeg si det? Jo, fordi Jesus ikke fordømte kvinnen, men forlangte likevel at hun skulle slutte med å leve i synd.

 Du tar det kornet når du skriver: “Å velsigne et syndig liv som står under Guds dom, har verken kirkesamfunn eller enkeltkristne fullmakt til å gjøre”. Veldig bra skrevet.

Det vi kristne må begynne å skjønne, er at våre gjerninger dømmer oss. Ikke bare våre ord, for hvordan kan Gud vite om vi har omvendt oss fra våre syndige (heterofile/homofile/polyamorøse osv) gjerninger, om vi ikke slutter med dem? Tanken om at det er ok å bekjenne sine synder, for så å fortsette å leve i dem, er ikke gammel. Gjerningene dine rettferdiggjør deg. Bibelen sier om Abraham:

Ser du at troen virket sammen med gjerningene hans, og at troen ble gjord fullkommen ut fra gjerningene?” Jak 2,22.

Troen er så integrert til dine gjerninger at Bibelen sier “På samme måten som kroppen er død uten ånd, er også troen død uten gjerninger.” Jak 2,26.

Kristne kan ikke si at synd ikke er et problem, om de lever i det!

 

Takk for gode ord, herr Kvalbein.

1 liker  
Kommentar #3

Magnus Husøy

19 innlegg  4123 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden

Veldig bra skrevet.

Kommentar #4

Tove S. J Magnussen

513 innlegg  2074 kommentarer

I herrens vold

Publisert nesten 3 år siden

Det høres fint og flott ut på overflaten. Det ble ikke mange ekteskap igjen hvis man skulle følge Gud sine bud. Et ekteskap bygger på likeverd, likestilling, medmenneskelighet og kjærlighet. I dagens samfunn blir barna forgrepet seg på mer enn noen gang. Hva er så bra med ekteskap når det skjer så mange overgrep innenfor rammene? Å synde innenfor ekteskapet er verre enn å synde utenfor. Fortsatt er det slik i verden at menn kan være utro i ekteskapet, men kvinner som skiller seg enten mister barna eller blir en skamplett. I Norge følger man mer med på sex blant homofile enn å straffe bakmenn som sakte dreper folk på gaten med sin narkotikahandel. Det er så typisk kirken før. De vil ikke se dybden av problemene. Alt som handler om sex er som å vifte med en rød klut. Jeg vet at Gud skapte menneskene fordi de også skulle oppleve nytelse, ikke bare ytelse. Så mange som drives av Gud sin ånd. De er Gud sine barn.

  

2 liker  

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere