Verdidebatt

Det er den draumen…

Olav H. Hauges vakre dikt fra 1966 ble nylig kåret til Norges beste dikt gjennom tidene. Drømmen om at hjerter skal åpne seg, og drømmen om å gli inn i en vik vi ikke visste om, berører mange i vår tid.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

«Og så må vi be om at Donald Trump ikke blir president, for han vil starte verdenskrig!»

Minstemann mente alvor, og aftenbønnen på sengekanten ble litt annerledes enn den pleier. Femåringen var bekymret, for i barnehagen hadde han hørt at Donald Trump hadde skumle planer hvis han vant valget.

Johannes sovnet til slutt trygt og godt i sengen sin. I dagene som fulgte, poengterte han til stadighet at Donald Trump egentlig er skikkelig, skikkelig snill. Jeg hadde kanskje bommet litt på nyansene da jeg prøvde å berolige ham, men for meg var det viktig å la en fem år gammel gutt slippe å bekymre seg for mye om de politiske forholdene i USA. Jeg ville gjerne at han skulle ha gode drømmer den natten, ikke mareritt.

Jeg er nok ikke den eneste som har bommet litt på nyansene de siste dagene og ukene. Sånn blir det kanskje, når vi har vært vitne til den mest omtalte, skitne og polariserte valgkampen noen gang.

For egen del kjenner jeg ikke først og fremst på frykt etter at Trump vant valget. Men jeg kjenner på en frustrasjon. Det oppleves fortvilende at en mann som snakker så respektløst og nedsettende om kvinner, muslimer, latinamerikanere, homofile og alle som ikke er enige med ham selv, kan heies fram som president i verdens mektigste land. Holdningene han målbærer strider så fundamentalt mot det menneskesynet jeg selv ønsker å stå for, og det bekymrer meg at budskapet hans kan ha appell til så mange mennesker.

Men vi har alle ulike drømmer. Det var amerikanernes drøm om forandring, som gav Trump valgseieren. Drømmen om å gjøre Amerika «great again», drømmen om en mur mot Mexico, og drømmen om å hindre muslimer tilgang til landet, har åpenbart truffet en nerve i det amerikanske folket.

Det var en annen amerikaner som også fortalte folket om sin drøm. I 1963 – tre år før Olav H. Hauge ga ut sitt dikt her hjemme i Norge – holdt Martin Luther King den berømte talen ved Lincolnmonumentet i Washington. Han drømte om likhet på tvers av etniske skillelinjer. Han drømte om likeverd. Han drømte om frihet, og om fredelig sameksistens mellom mennesker. Også dette traff en nerve i det amerikanske folket.

Det er mange som har forsøkt å forklare Trumps valgseier. Mistillit til myndighetene og mangel på jobber er en av forklaringene. Frykten for islamistisk ekstremisme – og dermed muslimer generelt – er en annen. Kanskje var det drømmen om et bedre samfunn som ledet amerikanerne til å velge republikanernes stemmeseddel på valgdagen. Kanskje var det noe helt annet.

Vi har alle ulike drømmer. Min drøm for fremtiden, bygger på andre verdier enn de Trump har vært talsmann for i valgkampen. Jeg vil tviholde på at mennesket har en ukrenkelig verdi, uavhengig av seksuell legning, etnisitet, nasjonalitet eller religion. Jeg vil beholde troen på et samfunn der vi kan unngå murer mellom land og nasjoner. Og jeg vil våge å drømme om et samfunn der nestekjærlighet og solidaritet får større plass enn i dag – ikke mindre.

Så jeg kjenner på en frustrasjon. Donald Trump forstyrrer drømmen min. Jeg er redd for at den gode drømmen skal bli til et mareritt. Men jeg håper vi får oppleve at noe vidunderlig skal skje; at hjerter skal åpne seg, og at vi «ei morgonstund skal glida inn på ein våg me ikkje har visst um».

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt