Verdidebatt

Vi møtte klassisk antisemittiske holdninger

Da regjeringen i høst la frem vår handlingsplan mot antisemittisme, opplevde vi å få kritiske kommentarer basert på klassiske antisemittiske forestillinger. Det er skremmende

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Statsministerens appell ved markeringen av krystallnatten 9. november 2016

Kjære venner

5. mai i fjor deltok flere av oss som er samlet her i dag, i begravelsen til Samuel Steinmann. Samuel var den siste av de fem norske jødene som overlevde Auschwitz-Birkenau under andre verdenskrig, og han var et uvurderlig tidsvitne for vår nasjon.  Det hviler et stort ansvar på oss for å viderebringe den historien Samuel og andre overlevende jøder fortalte, til nye generasjoner, og for å sørge for at den aldri blir glemt.

Man kunne håpe at antisemittismen ble utryddet i Norge etter 1945 – etter at vi ble vitne til nazistenes grusomme behandling av de europeiske jødene.

Dessverre er det ikke slik.

På tross av at holocaust er det mest dokumenterte folkemordet noensinne, fins det fortsatt personer og miljøer – også her i landet – som benekter at holocaust har funnet sted.

Her i Norge opplever jøder i dag trusler og verbal trakassering på grunn av at de er jøder. Ordet «jøde» brukes fortsatt som skjellsord i Norske skolegårder.

Da regjeringen i høst la frem vår handlingsplan mot antisemittisme, opplevde vi å få kritiske kommentarer basert på klassiske antisemittiske forestillinger. Det er skremmende at slike holdninger og ideer fortsatt lever i vårt samfunn.

Vi må ta til motmæle når jødehat kommer til uttrykk.

Hatefulle ytringer er ikke bare ord. De bidrar til å forme holdninger i samfunnet, enten det handler om kjønn, etnisitet, religion, nedsatt funksjonsevne eller seksuell orientering. De skaper avstand og fremmedgjøring, og de legitimerer hatefulle handlinger.

Vi har hatt angrep mot, og skjending av, jødiske mål her i landet.

I 2015 så vi også blant annet brutale angrep både mot en kosherbutikk i Paris og synagogen i København, hvor jøder ble angrepet "fordi de er jøder".

Holdningsskapende arbeid må gjøres igjen og igjen, for hver generasjon.

Det krever kontinuerlig innsats både fra regjering, myndigheter og sivilsamfunnet – både i dag og i årene som kommer.

Ved å minnes Krystallnatten og grusomhetene den innledet, styrker vi bevisstheten om hva diskriminering og hatefulle ytringer kan lede til. Det er viktig fordi vi aldri må tillate at noe slikt skjer igjen. Det er også viktig fordi diskriminering og hatefulle ytringer i seg selv skader oss, både som enkeltmennesker og samfunn.

Året før Samuel Steinmann døde, leste jeg et intervju med flere norske jøder, der blant annet Samuels barnebarn, Cecilie Steinmann Neess fortalte om sin oppvekst. Cecilie sa det slik: Jeg er så glad for at jeg er født og oppvokst på Hauketo, som er så mangfoldig og hvor vi aldri tenkte på at folk hadde forskjellig religion eller hudfarge. Jeg har vært så heldig å bare bli møtt med nysgjerrighet fra mine venner, deres foreldre og lærerne.

Jeg synes dette er en flott beskrivelse av hvordan vi ønsker at Norge skal være. Vi skal jobbe for at alle jødiske barn og andre barn i Norge opplever det slik. Vi skal aldri gi opp arbeidet for demokrati, mangfold, respekt for forskjellighet, likestilling og tillit mellom mennesker i samfunnet vårt. Vi skal arbeide for at alle skal føle seg trygge, uansett hvilken religion, etnisitet eller legning de har, og uavhengig av om noen oppfatter dem som «annerledes».

Derfor er Det Mosaiske Trossamfund og Antirasistisk senters markering av Krystallnatten viktig. Tusen takk.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt