Lars Gilberg

Journalist i Vårt Land
203    110

Det liberale paradokset

Den som er tolerant overfor intoleranse, risikerer å bidra til at rommet for toleranse forsvinner.

Publisert: 9. nov 2016 / 200 visninger.

Ved å kjempe for alles frihet til å ytre seg, gir man også rom for dem som vil bruke denne friheten til å agitere for at visse ytringer bør forbys.
Ved å stå opp for religionsfriheten, gir man også plass til religioner som mener å forvalte en sannhet som ikke tåler andre verdensanskuelser.
Ved å applaudere frie valg, kan man ende opp med en president som vil bruke sin posisjon til å demontere demokratiet.

Folkevalgt diktator. Når dette skrives, er det uklart hvem som blir president i USA. Den ene kandidaten har på forhånd truet med at han ikke vil godta valgresultatet hvis han taper, og han har oppfordret til vold og opprør. Og i motsatt fall: Hvis han vinner, har han lovet å gjøre det han kan for å fengsle sin motkandidat og deportere store folkegrupper.

Dette minner oss om ting ­historien har vist oss når såkalte­ sterke ledere gjør sin entré. ­Befolkningen i Russland og Tyrkia har de siste årene opplevd hvordan folkevalgte presidenter bruker makten sin til å innskrenke demokratiet og forfølge opposisjonen.
«Jeg bryr meg ikke om jeg kalles diktator», uttalte den tyrkiske presidenten Erdogan etter arrestasjonene av kurdiske politikere i forrige uke.

Represalier. Det er et dilemma:­ Ved å kjempe for menneske­rettighetene, kjemper vi også for rettighetene til dem som vil bruke dem til å frata alle andre slike rettigheter.

Alle friheter kan misbrukes, men det betyr ikke nødvendigvis at det er friheten det er noe feil med. Trosfrihet er fortsatt en god ting selv om noen da velger å tro at andre tror feil. Problemet oppstår først når disse som har sett sannheten, begynner å kreve at andre skal se verden på samme måte. Og når det stilles represalier bak disse kravene.

Forfatteren Lars Akerhaug var inne på dette i et innlegg her i Vårt Land sist uke. Han skrev om situasjonen for de kristne som ennå ikke har flyktet fra områdene hvor de aller første kristne holdt til. De må forholde seg til et islamistisk verdensbilde­ der det skilles skarpt mellom de ­rettroende og de vantro. Politiske
sharialover er nådeløse mot dem som ikke er på riktig side av denn­e definisjonen.

Ikke gjensidig. Religiøs og ­politisk intoleranse kan gi seg mange utslag. I sommer ble en 86 år gammel prest drept ved alteret da han fikk strupen skåret over i sin egen kirke. Terrorgruppen IS tok på seg ansvaret for udåden.

Dette skjedde i Frankrike, landet hvor demokratiske idealer som frihet, likhet og brorskap ble utviklet og spredd til ­resten av Europa. Dette landet er 
nå på kort tid rammet flere 
ganger av terrorister som er villige til å massakrere menneskemengder for å undergrave disse verdiene.

Dette har fått den frankofile norske forfatteren og journalisten Bjørn Olav Nordahl til å gjøre seg noen refleksjoner på bloggen sin. Han skriver at han selv er vokst opp i et ganske lukket ­religiøst miljø. Det var mange­ forbud og påbud. Og det var mye misjon. Han har diskutert mye med disse folkene, men sier at det var sjanseløst:

«Etter hvert har jeg lært meg til tenke at de får bare holde på, det er deres åpenbare rett. Samtidig blir jeg slått av en tanke: De kommer aldri til å tenke det samme om meg og mine synspunkter. Det er det liberale paradokset. Det du innrømmer andre, kan du ikke forvente at de innrømmer deg».

Disrespekt. Hva gjør vi da? Hva gjør vi når tillit blir møtt med misbruk av tillit?

Kristendommens grunnlegger viste sine tilhengere en ­radikal holdning ved å vende det andre kinnet til. Fader Jacques Hamel, som ble strupeskåret i St. Etienne­ du-Rouvray, snakket før han døde om at verden trenger håp. Begge er lysende eksempler på at ideer kan vinne selv om mennesker dør.

Selv valgte jeg i ungdommen å nekte militærtjenesten og utføre siviltjeneste i stedet nettopp fordi jeg hadde en sterk tro på å følge eksempelet til ham som lot seg korsfeste. Med årene må jeg nok innrømme at jeg er blitt tilhenger av å stå opp for det umistelige, og da må ondskapen møtes med styrke.

Vi som er vokst opp i Norge de siste tiårene kan ha lett for å tro at likeverd, likestilling og ­pluralisme er selvfølgelige og 
irreversible verdier som ingen kan ta fra oss. Vi sliter med å 
forstå hvordan det er å leve under regimer der noen få har makten til å bestemme tankene til de mange.

Vi er vant til at respekt for ­andre stort sett møtes med ­respekt tilbake. Hva gjør vi da når vi møter disrespekt? Møter vi også den med respekt?
I så fall står vi nok i fare for å miste både friheten og selv­respekten.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 9.11.2016

3 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Sindre Rudshaug

27 innlegg  1213 kommentarer

Publisert over 1 år siden
Lars Gilberg. Gå til den siterte teksten.
Den som er tolerant overfor intoleranse, risikerer å bidra til at rommet for toleranse forsvinner.

Det du har misforstått her er at toleranse rasjonelt sett ikke bør omfavne det intolerante, som motarbeider frihetene. Menneskerettighetene er akkurat på dette området geniale, fordi de avviser toleranse for det som motarbeider menneskerettighetene. Man kan ikke påberope seg menneskerettigheter, dersom man motarbeider menneskerettighetene. Et genialt sjakktrekk som alle burde forsøke å forstå og som alle pk-ere har misforstått. Hvis man ikke forstår skal jeg forsøke å utdype. Toleranse skal ikke være absolutt, den skal tolerere det som er annerledes, ikke det som er voldelig. Det er definisjonen av voldelig vi må gå i dybden på.

PK-ere svarte på islams vold etter trykking av Muhammed-karikaturer med feighet og svakhet, med toleranse for det intolerante. Hadde vi umiddelbart svart med å trykke millioner av karikaturer, altså svart med styrke, oppbakking, intoleranse mot det intolerante, så hadde vi på denne måten forklar muslimer at vi aldri kommer til å tolerere den typen intoleranse. Men dumme, feige mennesker tenkte som vanlig feil.

Et paradoks = en ANTATT selvmotsigelse. Selvmotsigelser eksisterer ikke i virkeligheten. Et paradoks er essensielt sett uvitenhet, intet mer. Det finnes ingen selvmotsigelse i å ikke tolerere det intolerante og i å tolerere det tolerante. Selvmotsigelsen ligger utelukkende i å tolerere det intolerante, for de som er så dumme å gjøre det. Men som sagt - det er uvitenhet å tolerere det som aktivt forsøker å underbygge din fredelige eksistens og ødelegge ditt liv. Dette er vel noe av essensen i Politisk Korrekthet. PK er ikke et paradoks, det er ren dumskap.

 

 

 

1 liker  
Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Magnus Leirgulen kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
10 minutter siden / 414 visninger
Kris Guleng kommenterte på
Hvorfor akkurat Bibelen?
17 minutter siden / 1830 visninger
Torgeir Tønnesen kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
28 minutter siden / 414 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 1 time siden / 414 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Til fordel for andre
rundt 1 time siden / 1420 visninger
Audun Wold kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 1 time siden / 414 visninger
Torgeir Tønnesen kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 1 time siden / 414 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 1 time siden / 414 visninger
Audun Wold kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 1 time siden / 414 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 2 timer siden / 414 visninger
Torgeir Tønnesen kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 2 timer siden / 414 visninger
Tove Lisbeth Vasvik kommenterte på
Etter fallet kommer hevnen
rundt 2 timer siden / 13214 visninger
Les flere