Arne Danielsen

329

Steng og legg ned!

Etter å ha hatt nærkontakt med alkoholhelvete, trodde jeg aldri at jeg skulle argumenter mot ytterligere restriksjoner på alkoholsalg.

Publisert: 5. nov 2016

Mor stod i døra og tok imot oss da vi kom fra skolen. Hun smilte mildt og sa at vi skulle bli med henne inn på kjøkkenet. Vi skjønte med en gang hvorfor. Vi hadde opplevd det flere ganger før. Far, som arbeidet i Blå Kors, hadde besøk. Rett som det var kom det slitne og forkomne mennesker som trengte hjelp. Av og til hørte vi gråt fra stua. En voksen manns gråt. Slikt satte spor i et ungt guttesinn.

I lørdagens leder i Vårt Land reises det kritikk mot taxfree-ordningen på OSL og mot at regjeringen ikke velger å legge ned virksomheten – og om ikke annet lar Vinmonopolet overta som operatør.

Ja, steng dritten! Få det vekk! Eller …?

Selv smakte jeg ikke alkohol som ungdom. Fra jeg var 23 valgte jeg litt annerledes og har vært måteholden siden. Dermed er jeg i den overveldende store gruppen her til lands som har respekt for alkohol, men som også kan nyte det og ha glede av det – av og til. De fleste av oss synes den strenge alkoholpolitikken her til lands er av det gode.

Korsfest! Korsfest! ropte mobben i sin tid. Forby! Forby! roper politikerne når de skal vise handlekraft. Akkurat som korsfestelsen den gang fikk et annet utfall enn det mobben hadde forstilt seg, viser det seg ikke sjelden at politikerens straffetokter mot befolkningen kan ha tvilsom effekt. Men uansett. Man viser om ikke annet at man tar saken på alvor – og gjør noe med det. Så får heller resultatet bli som det blir. Matmetaforen for dette er, som vi alle vet, skuebrød.

Vårt Land referer til et utvalg som konkluderer med at «taxfreeordningen (på flyplassene) bidrar til økt alkoholkonsum her i landet, noe som bidrar til flere dødsfall, helseskader og sosiale problemer»

Gjør den det? Hvordan kan de vite det? Vet de hva alkoholkonsumet hadde vært uten taxfreeordningen. Kanskje folk hadde konsumert akkurat like mye, men altså brukt mer penger på det? Det er svært sannsynlig at for de aller fleste som handler alkohol på f.eks. Gardermoen ikke legger opp til noen ekstra runder med fest og fanteri, men er glade for å spare noen kroner på alkohol som de ellers hedde kjøpt på Vinmonopolet. Og så er det nok en del som kjøper et par flakse årgangsvin i stedet for de to langt yngre på Polet, eller en sjelden cognac som ellers ville vært en skarve ‘Eau de vie’. Men altså volumet endrer seg ikke.

Det er i hovedsak tre grupper alkoholkonsumenter. Den store hopen som koser seg innimellom – og som ikke endrer konsumet – med eller uten taxfree. Den andre gruppen er de noe mer «målbevisste», og så kommer de slitne misbrukerne. Den først gruppen, den overveldede majoriteten synes tilbudet på Gardermoen er hyggelig, den andre gruppen – som er langt færre, takker og bukker og bunkrer, mens den sistnevnte gruppen ikke er ‘frequent travelers’. De flyr ikke.

Og dermed kan vi konsentrere oss om ‘mellomgruppen’. Med nedlagt taxfree, kjøper de kvoten når de er i utlandet og kommer hjem med det samme som de ellers hadde kjøp ved ankomst. Slik blir det ingen inntekter til staten, men like mye til fest og moro. Tidligere bidro de til å holde liv i flyplassen i Svolvær, mens nå er det Palma de Mallorca Airport som får gleden av avgiftene. Det er også denne gruppen som kan velge å handle på en parkeringsplass en mørk kveld, eller som mer enn gjerne tar seg en 15-20 mils til Strømstad eller Charlottenberg og laster opp der. Tack så mycke! sier Løfven og smiler.

Min sterke og klink edrue antakelse er at taxfreeordningen i svært liten grad – hvis overhodet bidrar til økt alkoholkonsum, flere dødsfall, helseskader og sosiale problemer. Årsakene og kildene (bokstavelig talt) finnes helt andre steder.

Og så kommer kanskje overraskelsen for de som måtte lese dette. Jeg bryr meg ikke, ikke det døyt. Som sagt, steng gjerne hele greie – for min del. I couldn’t care less.

Mitt anliggende er politikernes meningsløse puslerier, den evinnelige trangen til å øke avgifter, stenge, forby, innskrenke og gjøre livet vanskeligere for folk. Antakelig finnes det et eller annet sted i det politiske miljøet, kanskje i en bortgjemt krok på Stortinget ei korktavle der det henger en ‘plagekalender’ med avkrysningsrubrikker. Der i kosekroken møtes de, sjekker status eller krysser triumferende av. En som ligger dårlig an, får skjeve smil og det tiskes og hviskes. «Nå? Hvor mange innskrenkinger og begrensinger har du fått til da? Bare tre!? Jøss! Ha-ha!»

Nå ligger det an til at vi skal betale 15 øre mer for bensin og 35 øre mer for diesel. Overskriften er «Klima». Som med alkohol har klima den effekten på politikerne at de kan vandre rallende rundt som fulle sjøfolk og hive på noen avgifter her og noen begrensinger der – og komme unna med det. Det er slikt som gir kryss i rubrikken og klapp på skuldra – i det politiske miljøet riktignok.

For ordens skyld. Jeg er for klimatiltak og for tiltak mot alkohol – som er hensiktsmessige, fornuftige og som virker. Men som med (eller uten) taxfreeordningen, ville det vært et under om avgiftsøkningen på drivstoff har annen effekt enn at folk irriterer seg – enda mer. Ettersom Grünerløkka-trikken stopper der, må resten av oss velge bil – okke som. Men noen kan glede seg, de i kosekroken. Den nye avkryssingen på korktavla skjer med høytid og andakt. Hurra!

Mord er forbudt, og dessuten er det forferdelige greier. Gledesdrap, derimot, finnes det ingen lov imot, og gjerningsmennene- og kvinnene går fri. De blir til og med gjenvalgt. Til sjuende og sist får vi skylde oss sjøl.

6 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Torry Unsgaard

6 innlegg  496 kommentarer

Bra!

Publisert over 3 år siden
Arne Danielsen. Gå til den siterte teksten.
For ordens skyld. Jeg er for klimatiltak og for tiltak mot alkohol

 Avgifter har vist seg å väre effektive virkemiddel for å påvirke forbruket. Slike skatter skaffer staten inntekter samtidig som de reduserer forbruk som har skadevirkninger. Beskatning virker - mot både bilkjöring og alkoholbruk.

 

1 liker  
Kommentar #2

Tove S. J Magnussen

513 innlegg  2074 kommentarer

Økte priser reduserer forbruk

Publisert over 3 år siden

Det vet allle økonomer. Da kan pengene kanaliseres til helsesektoren, forebyggende virksomhet og andre helsetiltak. Vi må gjøre kloke valg for å få menneskene på et egenomsorgsspor. Mye tyder på (økt gjeldsbyrde) at mange trenger hjelp til å forvalte livene sine. Alkohol er gift, ikke et næringsmiddel. Det gir store skader på sikt og ødelegger mange forhold.

Det visste man for 100 år siden også. Alt for mange dør årlig av kreft og andre livsstilsskader, både i arbeidslivet og på fritiden. Alkohol er et viktig bidrag ti redusert helse og livskvalitet. Pancreascancer, er nærmest umulig å behandle. Sukkersyke ender ofte med gangren, blindhet eller hjertesykdom. Risiko atferden øker betraktelig ved jevnlig bruk. Man blir sløvet, likeglad og mister vurderingsevnen. Vi andre kan fint unnvære et rødvinsglass hvis det er andre som ikke tåler det. Barna kan ikke velge. Voksne må lede an. Ta ansvar. Vise omsorg og omtanke for samfunnet.

1 liker  
Kommentar #3

Arne Danielsen

329 innlegg  5691 kommentarer

Om avgifter som virkemiddel

Publisert over 3 år siden

Det er ikke en automatikk i at økte priser gir lavere forbruk. 

Det finnes ofte valgmuligheter. Dersom ønsket og evnen er sterk nok, tar folk seg råd til det ønsker seg. Dersom preferansen ikke er sterkt nok, velges rimeligere alternativer. Dersom det ikke finnes alternativer, og folk har behov for eller et sterkt ønske om varen, vil de strekke seg lenger, omprioritere for å opprettholde tilgangen til varen. Da kan det gå ut over andre ting som de kanskje heller burde prioritert.

Om økte priser på drivstoff. Ettersom kollektivtrafikken, slik den er i deg, ikke kan kompensere for en større omlegging, d.v.s at folk reduserer bilbruken, har ikke bilistene noe valg. Dermed opprettholdes biltrafikken mer eller mindre – nesten uansett prisnivå på drivstoff. Her er "nesten" viktig. I store deler av landet er ikke kollektivtrafikk et alternativ. Der må folk uansett bruke bil, men må betale mer for å gjøre det. Effekten av dette gir ikke et bedre miljø – lavere CO2-utslipp, men at det blir dyrere for folk å kjøre bil. Hvilken hensikt det har, må politikerne svare på. 

Det eneste politikerne kan gjøre, for å få bilbruken tilstrekkelig ned – så det virkelig monner, og de ønsker å bruke avgifter som virkemiddel, er å øke prisen slik at langt på veg blir umulig for folk flest og for transportører av varer å bruke bilen. Dette ville naturligvis være fantastisk for noen tusen millionærer og milliardærer som dermed ville få veiene nesten for seg selv. En annen affekt er at Norge ville gå i stå og økonomien ville kollapse.

Det snakkes om forskjellene i Norge (som i realiteten og foreløpig er bemerkelsesverdig liten – egentlig). Den aller beste måten å øke forskjellene på, og som virkelig monner, er nettopp å avgiftsbelegge viktige produkter og tjenester, for så bruke dette som et bevisst virkemiddel ved stadig å øke avgiftene, for å få folk til å forbruke mindre. De første som faller fra er de med minst å rutte med. De må finne andre, dårlige og mer upraktiske løsninger, men alle de andre, som har råd til det, kan fortsatt benytte varen og tjenesten som før. Men så øker politikerne ytterligere, og gruppen som må endre vaner øker, men det fortsatt er det de med dårligst råd som må bære byrdene. Og slik fortsetter. Dess mer avgiftene øker, dess flere med dårlig råd må endre vaner. Til slutt er det kun de som fra før er privilegerte som kan cruise rundt uten å bekymre seg. 

De politikerne, som sier at de er opptatt av de svakeste og mest sårbare og som er opptatt av å utjevne forskjeller, har ikke noe valg – hvis vi fortsatt skal tro på dem. De kan ikke bruke avgifter skånselsløst som virkemiddel for å oppnå målsettinger. 

Når det gjelder alkohol, så er vi enige om at det er en styggedom – for noen. Her slår avgiftspolitikken inn på samme måte som nevnt ovenfor, men med ett unntak. Dess sterkere behovet for alkohol er, dess mer prioriteres det. Disse bruker den siste slanten på et produkt som de er avhengige av, og som blir stadig dyrere. Dette gjør i realiteten tilværelsen enda vanskelig for dem. Jeg mener ikke med dette at prisene på alkohol skal settes ned for å hjelpe disse, men forsøker å beskrive et dilemma – et moralsk dilemma.

I innlegget nevnte jeg tre grupper alkoholbrukere. Den store majoriteten, slike som meg selv, har ikke noe behov for alkohol. Blir det fryktelig dyrt, kan vi fint redusere på forbruket – uten at hverken samfunnet eller vi tjener på eller har glede av en slik brukerendring, mens "mellomgruppen", de som er veldig gald i en "real fest" og de i den tredje gruppen, som er misbrukerne, vil omprioritere – om så bokstavelig talt til 'the bitter end.'

De aller fleste av oss er enige om den rådende alkoholpolitikken som innebærer et forholdvis høyt prisnivå og et kontrollert salg gjennom Vinmonopolet. Men dersom politikerne skulle gå berserk med avgiftsøkning og innstramming, vil det antakelig resultere i mer smugling, og økt grensehandel – og, blir det riktig ille, begynner det putre og koke igjen i kjellere og på loft. Forbudstiden i USA og også her i Norge viste at forbud implisitt åpner for alternativer kilder. Og ettersom dette er ulovlig, og det medfører en oppblomstring av omfattende kriminell virksomhet, ønsker vi ikke en slik utvikling – antakelig heller ikke politikerne som til hver tid sitter med fingeren på avgiftsknappen. Fristelsen kan være stor, men de må vises disiplin og måtehold.

Igjen, mitt poeng er hverken alkohol eller (annet) drivstoff, men bruken av avgifter og innstramninger som politisk og samfunnsmessig virkemiddel. Dette virker så lenge det ligger på et noen lunde akseptabelt og levelig nivå – og at det slik er en aksept for det i befolkningen. Idet den grønne linjen passeres, kan avgiftsøkninger og innstramninger bli ødeleggende. De føreste som rammes er de svakeste, og så vil det være en parallell utvikling mellom økte innstramninger og økt kriminalitet. Dess mer av det ene, des mer av det andre.

Politikerne har et stor ansvar. På den ene siden har de ansvar for å ivareta folkehelse, miljøet og andre viktige verdier, og på den andre siden sitter de på virkemidler som de må bruke med fornuft. Ellers kan det bikke over, gå helt galt. De gode intensjonene kan ende i økte forskjeller, vanskelige kår for de svakeste, mer kriminalitet og en samfunnsutvikling som ingen av oss ønsker seg. Heller ikke politikerne – når de får tenkt seg om. 

3 liker  
Kommentar #4

Torry Unsgaard

6 innlegg  496 kommentarer

Bra!

Publisert over 3 år siden

Når det gjelder Taxfree-ordningen så er det riktig som det står i ditt innlegg, og som et offentlig utvalg har funnet, at den "bidrar til økt alkoholkonsum her i landet, noe som bidrar til flere dødsfall, helseskader og sosiale problemer." Lavere pris gir större forbruk! I dette tilfellet er det også folk som normalt har god inntekt som tjener på ordningen og staten som taper på den.

En fornuftig konklusjon må derfor bli som du skriver i overskriften: Steng og legg ned.

Kommentar #5

Arne Danielsen

329 innlegg  5691 kommentarer

:)

Publisert over 3 år siden

Klippe, klippe, sa kjerringa.

1 liker  
Kommentar #6

Ole Petter Jenssen

0 innlegg  400 kommentarer

Nei, slik er det ikke.

Publisert over 3 år siden
Tove S. J Magnussen. Gå til den siterte teksten.
Økte priser reduserer forbruk Publisert 2 dager siden

Det vet allle økonomer.

To gode eksempler på at pris på ingen måte automatisk styrer forbruk.

1. Flaskevann, pris mellom 5,- og 45,- pr. liter. Vann i springen, under 2øre pr. liter. 

2. Malebørster hos Biltema. Biltema satte for en stund siden opp prisene på billige pensler og maleruller. Dette for at kundene trodde det var mere "jalla" når det var ekstremt billig.

Forbrukervaner er nok mye mere komplekse enn sammenhengen mellom tilbud og etterspørsel. Reklameforbudet er antagelig en større brems enn pris, men det er i grunn synsing fra min side.

Mest leste siste måned

Ja vi elsker alle i dette landet
av
Jarle Mong
4 dager siden / 2492 visninger
Mel gir stabilitet
av
Ingrid Vik
26 dager siden / 1874 visninger
Den norske kirke og pornografi
av
Marthe Kristine Østerud Primstad
rundt 1 måned siden / 1126 visninger
Hvem skal bli født?
av
Paul Leer-Salvesen
7 dager siden / 924 visninger
Mor eller menneske?
av
Liv Osnes Dalbakken
28 dager siden / 674 visninger
Er far og hans slekt uten betydning?
av
Øivind Benestad
rundt 14 timer siden / 612 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere