Svein Skjei

14    925

Et uendelig univers

Publisert: 5. nov 2016 / 264 visninger.

Den israelsk fødte Oxford-professoren i fysikk, David Deutsch, skrev for noen år siden en bok med tittelen "The Beginning of Infinity – Explanations that transform the world" (2011). Her tar han for seg en mengde forskjellige emner: universet og jordens fødsel, evolusjon av livet på jorden, av kultur og kreativitet, han skriver om vitenskapsfilosofi, om multivers, kunstig intelligens, om Sokrates, og mange andre ting. Jeg har skrevet ned noen tanker jeg har etter å ha lest boken.

Hvor stort universet er vet vi ikke. Trolig vil vi heller aldri kunne vite det. På grunn av universets ekspansjon vil et punkt langt borte bevege seg fra oss raskere enn lysets hastighet og lyset derfra vil aldri kunne nå oss. Oftest når vi snakker om universet mener vi det observerbare universet. Det er den sfæren rundt oss som rent teoretisk vil kunne observeres. Lyset fra de fjerneste objektene i sfærens ytterkant, som nå har nådd frem til oss, ble sendt ut for 13,5 milliarder år siden. Men universet har fortsatt å ekspandere og det observerbare universet har nå en radius på omlag 46,5 milliarder lysår. Enhver tenkt observatør hvor som helst i universet har et slikt observerbart univers som en sfære omkring sin posisjon. De seneste målingene som er gjort (av COBE, WMAP og av den kosmiske bakgrunnsstrålingen) indikerer at Universet er uendelig i utstrekning. Klarer vi egentlig å forstå noe slikt?

"Some people become depressed at the scale of the universe, because it makes them feel insignificant. Other people are relieved to feel insignificant, which is even worse. But, in any case, those are mistakes. Feeling insignificant because the universe is large has exactly the same logic as feeling inadequate for not being a cow. Or a herd of cows. The universe is not there to overwhelm us; it is our home, and our resource. The bigger the better". (David Deutsch – The Beginning of Infinity).

Blant milliarder på milliarder av galakser med solsystemer og planeter har solsystemet vårt ingen sentral plass. Like lite som jorden og mennesket har noen sentral plass i universets historie. Det moderne mennesket er bare rundt 200 000 år gammelt (universet regner vi altså å være 13 700 000 000 år). Vi er usynlige både i rom og tid. Vil det ikke da være naturlig å tenke likedan når det gjelder kunnskapen vår og hva menneskeheten noensinne vil kunne få av kunnskap?

"We can understand infinity through the infinite reach of some explanations. ... But it has some counter-intuitive properties, ... One of them is that, if unlimited progress really is going to happen, not only are we now at almost the very beginning of it, we always shall be". (David Deutsch - The Beginning of Infinity).

I boken diskuterer David Deutsch motsetningene mellom det som kalles atroposentrisme og The Principle of Mediocrety. Antroposentrisme, forbindes gjerne med religioner, troen på at mennesket er den mest betydelige entitet i universet, verden tolkes ut fra menneskets verdier og erfaringer. The Principle of Mediocrety er det motsatte av antroposentrisme. Om man trekker en ting eller hendelse ut fra flere sett eller kategorier er det sannsynlig at at denne kommer fra de mer tallrike enn fra de mindre tallrike kategoriene. Prinsippet benyttes gjerne for å argumentere for at det ikke er noe spesielt med vårt solsystem og vår planet og med den utviklingen som har skjedd hos oss.

"The human race is just a chemical scum on a moderate-sized planet, orbiting around a very average star in the outer suburb of one among a hundred billion galaxies". (Steven Hawking)

Deutsch beskriver et typisk sted i universet: Reis rett oppover, noen millioner kilometer bort fra jorden. Til solen ser ut som en annen stjerne. Til et kaldt, mørkt, tomt sted. Men fremdeles befinner du deg i Melkeveien. Men de fleste stedene i universet er ikke innenfor en galakse. Du fortsetter til du er utenfor galaksen, si hundre tusen lysår fra jorden. Herfra ville du ikke kunne se jorden om du hadde det kraftigste teleskopet mennesket har bygget. Men Melkeveien fyller allikevel størsteparten av det du ser. For å komme til et sted som er typisk, må du dra minst hundre tusen ganger så langt ut i universet. Her er det totalt mørke. Den nærmeste stjernen er så langt borte at om den skulle eksplodere som en supernova, og du så direkte mot den, ville du ikke se så mye som et lite blink. Temperaturen her er 2,7 kelvin, kaldt nok til å fryse ethvert stoff vi kjenner unntatt helium. Atomtettheten er under en per kubikkmeter. Dette er hvordan et typisk sted i universet er lik.

At vi mennesker er små både i tid og rom må være udiskutabelt. Men vil det ikke være naturlig å tenke likedan om kunnskapen vår. Vi mener nok at vi har nådd langt med kunnskapen og vitenskapen vår. Men på tross av vitenskapelige revolusjoner, vår vitenskapelige metode, Karl Popper, osv., ville litt større ydmykhet en gang i blant kanskje være på sin plass (selv om det ikke er akkurat det som er David Deutschs konklusjon i boken :-)).

Jeg har sitert Arne Næss flere ganger tidligere: "Arealet av det vi vet er forsvinnende lite i forhold til arealet av det vi ikke vet. Det er enorme områder der vi ikke engang kan formulere vår uvitenhet. Det er et fremskritt hver gang man kan si: Her er noe vi ikke vet noe om. Altså når uvitenheten lar seg presist formulere".

Boken til Deutsch er forøvrig blant Mark Zuckerbergs 2015 Library.

5 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Tore Olsen

20 innlegg  4900 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden
Svein Skjei. Gå til den siterte teksten.
Jeg har sitert Arne Næss flere ganger tidligere: "Arealet av det vi vet er forsvinnende lite i forhold til arealet av det vi ikke vet. Det er enorme områder der vi ikke engang kan formulere vår uvitenhet. Det er et fremskritt hver gang man kan si: Her er noe vi ikke vet noe om. Altså når uvitenheten lar seg presist formulere".

Veldig bra innlegg, balansert, men det er å bemerke at hvert menneske ikke lever mer enn i gjennomsnitt 60 - 70 år, slik at uendelighetsperspektivet sett i den sammenheng skulle gjøre oss enda mer ubetydelige. Men der tar "viet" over! Vi ser ikke på oss selv bare som enkeltentiteter, men som et levende kollektiv.

Vet ikke om denne historien er sann, men den lyder slik. To lett beduggete samfunnsborgere av den mer fuktige sorten satt på en krakk ved bryggekanten. Det ligger en avis på benken, og den ene tar den opp og blar igjennom. Så fester han seg ved en artikkel om solens fremtid, at om noen milliarder år vil den etterhvert gå inn i sin dødsfase og sluke jorden i prosessen. Han forteller om oppdagelsen til sin kamerat som utbryter: "Du store all verden, hvordan skal det gå med oss da?"

For den enkelte av oss er religion akkurat så betydningsfull som for kameraten, hvordan skal det gå med oss! Vi makter ikke å slette de andre ut av vår bevissthet, hverken på ondt eller godt, eller i ondt eller godt. Det er her religion regulerer forholdet oss i mellom, og mellom hver enkelt av oss og Gud. Da blir vi faktisk det nest viktigste av skapte vesener, tross de enorme dimensjoner skaperverket egentlig rommer.

Enda viktigere blir hver enkelt når den religionen, hvor Guden som leder og som har skapt både universet og jorden, finner det nødvendig å selv nedverdige seg til å bli født som et menneske, underordne seg mennesket ved å la seg dømme, og ofre seg for sin egen gjerning og alle skapte veseners gjernings skyld - for at rettferdighetens moralkodeks ikke skal brytes. For derigjennom å bringe balanse i skaperverket, basert på denne moralen og kjærlighet, som varer evig. Ikke på naturvitenskap, astronomi og menneskets egosentriske navlebeskuelse. Det være seg individuelle egoer, eller kollektive egoer - som mener dette eller hint, men på en universell moral som sier at vi skal gjøre det mot andre, som vi vil andre skal gjøre mot oss. Altså - religionen går helt ned på den enkelte av oss, og hvilken sinnstilstand vi befinner oss i! Dvs. hvilke tanker og følelser vi har hver enkelt av oss! Det er perspektiv det! At hvilken sinnstilstand vi befinner oss i, er avgjørende for hvilken tilstand vi skal befinne oss i etter vår død. Hva vi tenker og føler her, bestemmer hva vi skal tenke og føle tvers gjennom døden utover dette universets uendelige grenser.........wow!

Det viktigste vesenet må derfor være det/den som har skapt universet og overlever det, med oss som skapelsens ypperste formål! Den guddommelige tilstanden Gud befinner seg i, og som vi inviteres inn i, blir derfor den mest vanlige eksistensform - utover alle begrensninger og i all evighet i dette og kommende univers!

Når noen ønsker å vurdere sannhetsgehalten i en slik påstand, er det tilsvarende naturlig å spørre - finnes det virkelig en slik livsform, langt utover dette uendelige univers? Det virker å være for fantastisk til å være sant. Ikke noe lotteri har større verdi, og når muligheten for en slik eksistens - etter døden, er kjernen i religionen, ja da er det ikke ende på fantasi. De som har bena godt plantet på jorden, skrudd fast i bakken med vitenskapens "sannheter", mener de som svever i håpets rosa skyer er noen reddharer! Virkeligheten er svart den! Det skal mot til å leve et godt liv uten håp og tro, så vi er tøffe vi som dør og blir ferdig med det!

Bildet forstyrres når Gud selv er vitne og sender ut sine profeter - da slår vi dem ihjel vi, sier besserwisserne som er så tøffe. Ikke bare det, vi slår ihjel Gud også - og hvis han ikke forblir død, så slår vi ihjel de som tror på ham - det være seg med ord eller med sverd. Samme hva, de skal ikke komme her og kommer her!

(Egentlig ikke så underlig at Gud fordømmer en slik tilstand og tilsvarende opphøyer den motsatte tilstanden - den fyllt av et fullkomment håp, med tro og kjærlighet som førende.)

Gud lever! 

Svar
Kommentar #2

Svein Skjei

14 innlegg  925 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden
Tore Olsen. Gå til den siterte teksten.
Veldig bra innlegg, balansert, men det er å bemerke at hvert menneske ikke lever mer enn i gjennomsnitt 60 - 70 år, slik at uendelighetsperspektivet sett i den sammenheng skulle gjøre oss enda mer ubetydelige. Men der tar "viet" over! Vi ser ikke på oss selv bare som enkeltentiteter, men som et levende kollektiv.

Takk for fin tilbakemelding Tore. Vi er kanskje ikke så forskjellige allikevel. Du holder døren åpen for at det finnes en guddom bak alt mens jeg har min dør på gløtt for at vi lever i et eller annet slags multivers. Det er mulig du er litt sterkere i troen enn hva jeg er :), men det finnes ikke empirisk evidens for noen av "teoriene". Og som den engelske kosmologen Paul Davies sier: "Extreme multiverse explanations are therefore ... of theological discussions. Indeed, invoking an infinity of unseen universes to explain the unusual features of the one we do see is just as ad hoc as invoking an unseen Creator. The multiverse theory may be dressed up in scientific language, but in essence it requires the same leap of faith".

Svar

Siste innlegg

Skinne klart
av
Åste Dokka
rundt 9 timer siden / 182 visninger
1 kommentarer
Digitale disipler
av
Ingeborg Dybvig
rundt 9 timer siden / 66 visninger
1 kommentarer
Pisken svinges i feil retning
av
Gunn Pound
rundt 12 timer siden / 37 visninger
0 kommentarer
Opprop til dugnad
av
Alf Gjøsund
rundt 22 timer siden / 1827 visninger
15 kommentarer
Trygt å gå i takt
av
Ingrid Vik
rundt 24 timer siden / 1015 visninger
4 kommentarer
Når Norge går til krig
av
Stig Lægdene
rundt 24 timer siden / 125 visninger
1 kommentarer
Stolt av barnevernet
av
Linda Hofstad Helleland
rundt 24 timer siden / 270 visninger
10 kommentarer
En barndom uten mobbing
av
Hans Fredrik Grøvan
rundt 24 timer siden / 133 visninger
0 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Skinne klart
av
Åste Dokka
rundt 9 timer siden / 182 visninger
1 kommentarer
Digitale disipler
av
Ingeborg Dybvig
rundt 9 timer siden / 66 visninger
1 kommentarer
Pisken svinges i feil retning
av
Gunn Pound
rundt 12 timer siden / 37 visninger
0 kommentarer
Opprop til dugnad
av
Alf Gjøsund
rundt 22 timer siden / 1827 visninger
15 kommentarer
Trygt å gå i takt
av
Ingrid Vik
rundt 24 timer siden / 1017 visninger
4 kommentarer
Når Norge går til krig
av
Stig Lægdene
rundt 24 timer siden / 125 visninger
1 kommentarer
Stolt av barnevernet
av
Linda Hofstad Helleland
rundt 24 timer siden / 270 visninger
10 kommentarer
En barndom uten mobbing
av
Hans Fredrik Grøvan
rundt 24 timer siden / 133 visninger
0 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Helge Erik Solberg kommenterte på
Skinne klart
7 minutter siden / 182 visninger
Lars Slåttå kommenterte på
Opprop til dugnad
rundt 6 timer siden / 1827 visninger
Dan Lyngmyr kommenterte på
Digitale disipler
rundt 6 timer siden / 66 visninger
Dan Lyngmyr kommenterte på
Opprop til dugnad
rundt 8 timer siden / 1827 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Stolt av barnevernet
rundt 8 timer siden / 270 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Stolt av barnevernet
rundt 8 timer siden / 270 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Stolt av barnevernet
rundt 8 timer siden / 270 visninger
Asgeir Remø kommenterte på
Kyrkjeval og vallokale
rundt 8 timer siden / 188 visninger
Torgeir Tønnesen kommenterte på
Trygt å gå i takt
rundt 8 timer siden / 1017 visninger
Geir Wigdel kommenterte på
Mer enn én Gud
rundt 8 timer siden / 1636 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Stolt av barnevernet
rundt 9 timer siden / 270 visninger
Marte Ugedal kommenterte på
Opprop til dugnad
rundt 9 timer siden / 1827 visninger
Les flere